Ny miljøgift funnet i laks: – Et stoff vi følger med på

Mattilsynet vil foreløpig ikke advare om helserisiko, men understreker at oppdretterne må «forsikre seg om at det ikke kan utgjøre en fare for mattryggheten».

ALARMERENDE: Mattilsynet medgir at det trengs mer kunnskapen om miljøgiften tralopyril i oppdrett. Havforskningsinstituttet synes nye funn er alarmerende. Bildet er et illustrasjonsfoto. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Lakseoppdretterne har i lang tid brukt kobber i nettene for å hindre at de gror igjen, men fokus på utslippene har ført til at alternative metoder, som bruk av miljøgiften tralopyril, har økt.

Nå viser forsøk Havforskningsinstituttet har gjort at denne miljøgiften blir tatt opp i laksekjøttet. DN har tidligere omtalt funnet.

Oppdrettslaksen får trolig i seg stoffet ved at merdene som er innsatt med det, «blør» overskudd av stoffet ut i vannet, sier forsker Bjørn Einar Grøsvik i en uttalelse fra HI.

– Dersom det er dårlig vannutskifting, kan man ved uheldige forhold oppleve at mengden tralopyril blir oppkonsentrert til over dødelig nivå for fisk inne i en merd, seier Grøsvik.

Selv om det bare ble funnet små mengder av stoffet i laksen, mener havforskeren det er alarmerende.

– Dette er et stoff som i utgangspunktet ikke finnes i naturen, og det er heller ikke fastsatt grenseverdier for hvor mye som er akseptabelt av det i matvarer, sier han.

KUNNSKAPSHULLALARMERENDE: HI-forsker Bjørn Einar Grøsvik er bekymret for manglende kunnskap om miljøgiften som brukes stadig mer i lakseoppdretten. Foto: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet

– Ikke grunnlag for å advare

Mattilsynets seksjonssjef Are Sletta sier de trenger mer kunnskap om negative effekter og forekomst, før de kan si noe om mulig helserisiko.

– Det er funnet svært lave mengder, så vidt målbare, i et laboratorieforsøk. Vi har i dag ikke noe grunnlag for å advare om helserisiko, basert på dette, skriver han på e-post til E24.

– Når fiskeoppdrettere tar i bruk nye stoff, så er det likevel viktig at de forsikrer seg om at det kan ikke kan utgjøre en fare for mattryggheten, legger han til.

– Hvordan skal de gjøre det når kunnskapen er mangelfull og det ikke er noen grenseverdier?

– Det er et grunnleggende krav om at alle matvarer som settes på markedet, skal være trygge. Dette gjelder i all matproduksjon. Hvis du for eksempel driver en restaurant, så har du ansvar for at arbeidsbenker som kommer i kontakt med matvarer ikke avgir helseskadelige stoffer. Men det finnes ikke nødvendigvis en grenseverdi for stoffene arbeidsbenken kan avgi, svarer Sletta.

– Er det heller ikke noe kunnskap om hvor mye som kan brukes i merdene over tid uten at det er fare for mattryggheten?

– Her er det snakk om svært lave mengder, så vidt målbare, funnet i et laboratorieforsøk. Vi vet ikke hvordan dette spiller seg ut i sjø, hvor laksen står lenger. Dette er et stoff vi følger med på, og som vi både i år og neste år tar prøver for.

– Kan dere si sikkert at det ikke er noe risiko i å spise fisken med dette stoffet?

– Det er funnet lave nivåer, der vi med dagens kunnskap ikke ser behov for å advare. Havforskningsinstituttet omtaler også en studie på rotter, som viser at nivåene funnet i laks i dette laboratorieforsøket, er betydelig lavere enn nivåene som ga helseeffekt på rotter (mange tusen ganger lavere), opplyser Sletta.

Kunnskapshull

Allerede i januar 2023 uttrykte HIs havforsker Grøsvik bekymring for det han kalte de skumle alternativene til kobber, som tralopyril, og mulighetene for at de tas opp i laksen som spises.

Fortsatt ser han at det er store kunnskapshull når det gjelder tralopyril. Han sammenligner stoffet med andre middel som oppdrettsnæringen bruker, som ulike legemiddel mot lakselus.

– Slike legemiddel kan finnes i små mengder i filet, men for disse stoffene er det innført grenseverdier der det er gjort beregninger på hvor mye som er akseptabelt med tanke på mattrygghet. Overvåkningen vår viser at disse stoffene ligger under grenseverdien, sier Grøsvik.

Mattilsynet understreker at de bruker «betydelige ressurser på å overvåke mattryggheten», og at de årlig analyserer for rester av legemidler og miljøgifter for å kontrollere at gitte grenseverdier overholdes.

– I tillegg analyserer vi for stoffer som vi trenger mer kunnskap om. I år gjør vi derfor analyser av tralopyril, og det skal vi også gjøre neste år. Det finnes ikke en grenseverdi for stoffet i mat, skriver tilsynet.

Usikkerhet

Miljødirektoratet, som har ansvaret for vurderingen av tralopyrilbruken, skriver at det er «tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene av riktig bruk av godkjente produkter til notimpregnering».

– Vi føler oss trygge på at de vurderinger som gjøres i henhold til biocidforordningen, danner et solid grunnlag for våre vedtak om hva vi tillater brukt i Norge, skriver Fagdirektør Erlen Spikkerud på direktoratets nettsider.

Samtidig skriver han at «det kan være usikkerhet knyttet til produkter som foreløpig ikke er vurdert (inkludert tralopyril), men som er tillatt i henhold til vår nasjonale overgangsordning».

– Det er viktig at det tas hensyn til lokale forhold, siden miljøbelastningen kan bli høy ved spesielle miljøforhold og om nøtene spyles, skriver Spikkerud.

Miljødirektoratet påpeker at det er komplisert å vurdere miljøeffekter av notimpregneringsmidler, blant annet fordi det kan være store forskjeller i lokale miljøforhold; liten vanngjennomstrømming, lite vannvolum eller spyling av nøtene i sjøen, som kan føre til høy miljøbelastning.

Det vises også til at oppdretterne har et selvstendig ansvar for at måten de driver på ikke medfører uakseptabel miljørisiko.