Refser ny bok: – Vanskelig å tro på

SSB-økonom reagerer på fremstillingen av norsk økonomi, og kaller historiefortellingen «mangelfull».

I boken «Landet som ble for rikt. Hvordan Norge endte i Oljefondets felle» tegner forfatter Martin Bech Holte et bilde av Norge hvor produktivitetsveksten har forsvunnet. Illustrasjonsfoto av industri i Sarpsborg. Foto: Gisle Oddstad / VG

– Boka har flere gode sider, særlig historier om næringslivet på 1900-tallet. Her lærte jeg mye nytt, sier SSB-økonom, Olav Slettebø.

Men han reagerer likevel på flere av påstandene i boken «Landet som ble for rikt. Hvordan Norge endte i Oljefondets felle», skrevet av tidligere McKinsey Norge-sjef, Martin Bech Holte.

Debatten har gått unna både i redaksjonelle spalter og på sosiale medier etter bokslippet. Nå kaster SSB-økonom Slettebø seg inn i diskusjonen.

Han finner flere sider av «makro-historien» til Bech Holte «mangelfull og vanskelig å tro på».

– Norge kommer ikke dårligere ut

– For eksempel skriver han at produktivitetsveksten har «forsvunnet» i perioden 2013-2022, og gir Oljefondet mye av skylden. Men produktiviteten i markedsrettede fastlandsnæringer vokste ett prosent som årlig gjennomsnitt i perioden, sier Slettebø.

I korte trekk mener Bech Holte at «befolkningen har blitt passiv» og at vi ved hjelp av Oljefondet «kjøper oss ut av problemer i stedet for å løse dem».

Slettebø merker seg at produktivitetsveksten er lavere enn i perioden før 2013, men sier at vi har det «til felles med en rekke andre land som ikke har noe oljefond».

– Norge kommer ikke dårligere ut enn våre handelspartnere. Veksten var også høyere på 70-tallet enn i Bech Holtes «gullalder» 1993-2013, sier han.

Deler ikke «landskamp-perspektiv»

SSB-økonomen sitter igjen med et inntrykk av at det i boken legges opp til «et slags landskamp-perspektiv», hvor det viktigste ar vi slår svenskene og andre, ikke hvor høy den økonomiske veksten er.

– Det stusser jeg på. Jeg kan ikke mye om fotball, men der er det vel utelukkende negativt om motstanderen scorer mål. I samfunnsøkonomien er det ikke slik.

– For Norge vil det ofte være positivt om våre handelspartnere gjør innovative fremskritt. Det kan vi lære av og ta i bruk, sier Slettebø.

– Svakt begrunnet

Bech Holte argumenterer for «ekstremt lav» skatt på arbeid for å «styrke fastlandsøkonomien». For at ikke pengebruken skal løpe løpsk, vil han på motsatt ende av vektskålen kutte i byråkratiet og offentlig pengebruk.

Målet er å gi folk incentiv til å jobbe og løse problemer.

Sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov, har tidligere etterlyst svar på hvor kuttene i den offentlige pengebruken skal komme.

Et av forslagene i boken er å kutte kraftig i helseutgifter.

– Påstanden om at Norge kan kutte kraftig i helseutgiftene uten at det vil påvirke kvaliteten, er svakt begrunnet. Bech Holte skriver at Danmark har like god kvalitet på tjenestene. Ifølge OECD Health at a Glance kommer Norge mye bedre ut på mange områder, sier Slettebø.

Økonomen trekker frem at Norge kommer bedre ut på dødelighet knyttet til sykdommer som kan behandles, og dødelighet etter slag og infarkt.

– At Norge bruker noe mer på helse enn Danmark, ser altså ut til å gi signifikante gevinster for befolkningen, sier han.

Men på skolepolitikk er avstanden mindre.

– Selv om jeg er uenig i en del, synes jeg Bech Holte har noen forfriskende innspill. Som ham er jeg bekymret for deler av utviklingen i den norske skolen, med blant annet overdreven bruk av skjerm. Dette kan få negative konsekvenser for produktiviteten på lang sikt, sier han.

Fikk sjeføkonom-støtte

Til tross for Slettebøs kritikk har boken høstet gode skussmål fra blant sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland.

Hun mener det «kan bli vanskelig for politikerne å rettferdiggjøre upopulære reformer» med et så stort oljefond. Reformer som egentlig er «bra og nødvendige på lang sikt».

– Jeg deler forfatterens bekymring for evnen og viljen Norge har til å foreta vekstfremmende grep i økonomien, sa hun.

Hun frykter at det uten tilstrekkelig økonomisk vekst, vil «knake kraftig i velferdsstaten» når det blir stadig færre folk som skal forsørge og finansiere en større gruppe eldre, som lever lengre enn tidligere.