Regnskogfondet ut mot tollavtale: – Bortkastet mulighet

Avtalen gir norsk laks og olje nulltoll til Brasil, men mangler reelle mål og muligheter til å beskytte regnskogen i Amazonas, ifølge fondet.

RANDEN AV KOLLAPS: Regnskogen i Amazonas står på randen av kollaps på grunn av avskoging for å drive jordbruk eller kvegdrift. Den nye avtalen gjør lite for å hindre det, ifølge Regnskogfondet. Bildet er fra et område i Amazonas som er ryddet for å drive jordbruk. Foto: RAUL ARBOLEDA / AFP

EFTA-landeneEFTA-landeneNorge, Sveits, Island, Liechtenstein har kommet til enighet om en handelsavtale som vil sikre tollfrihet for en rekke norske varer til Mercosur-landene Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay.

Forhandlingene har pågått siden et utkast i 2019, der prosessen strandet, mye grunnet bekymringer rundt avskogingen i Amazonas.

Nå har landene blitt enige om en ny «plattform for dialog og samarbeid om hvordan handel kan bidra til å ivareta arbeidstagerrettigheter, klima og miljø for å sikre en bærekraftig utvikling», skriver Nærings- og fiskeridepartementet.

– Et viktig tema i kapittelet er bestemmelsen om handel og bærekraftig skogforvaltning, hvor partene forplikter seg til å bekjempe ulovlig hugst. Dette er viktig i lys av arbeidet mot avskoging og skogforringelse og for bærekraftig skogforvaltning av blant annet Amazonas gjennom Norges internasjonale klima- og skoginitiativ, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) til E24.

Selve avtaleteksten blir ikke offentlig før den undertegnes «på et senere tidspunkt».

– Dårlig kombinasjon

Anders Haug Larsen, direktør for internasjonal påvirkning i Regnskogfondet, kaller handelsavtalen «en bortkastet mulighet». Han påpeker at frihandelsavtaler er en gylden anledning til å oppnå nye miljøforpliktelser, som også kan holde stand gjennom skiftende regjeringer.

– Her har EFTA-landene tilsynelatende kopiert det svake og lite forpliktende miljøenigheten fra avtalen med EU, som ennå ikke er ratifisertratifisertNår en avtale formelt godkjennes og blir juridisk bindende., sier han.

– Den inneholder ingen sanksjonsmulighetersanksjonsmuligheterTiltak eller straffer som kan iverksettes for å håndheve en avtale eller regelverk. ut over dialog, understreker han.

Brasil er både den største økonomien i Mercosur, og landet med størst avskoging av Amazonas. Soyaproduksjon og kvegdrift er de største årsakene til avskoging.

Larsen viser til at regjeringen i slutten av juni kunngjorde at de foreløpig utelater disse produktene fra strengere regulering når EUs avskogingslov skal implementeresimplementeresNår en plan, lov eller avtale settes ut i livet og begynner å bli fulgt..

– Når vi samtidig nå øker markedsadgangen til brasilianske landbruksprodukter, uten sterke kontrollmekanismer for beskyttelse av regnskog, er det en dårlig kombinasjon, sier han.

– Amazonas står ved randen av kollaps, som vil få enorme konsekvenser for vårt globale miljø, om vi ikke handler raskt, sier han videre.

Regnskogfondet mener Stortinget må forstå hvilket ansvar de har og kreve et forbedret miljøkapittel med reelle mål og mulighet for oppfølging av disse, samt å sørge for at EUs avskogingslov implementeres fullt ut.

Nulltoll på laks og olje

EFTA–Mercosur-avtalen er en omfattende handelsavtale som vil gi norske eksportører bedre markedsadgang i Sør-Amerika.

Norges viktigste eksport til Brasil er kunstgjødsel, olje og gass, sjømat og maritime tjenester. Fra Brasil importerer Norge blant annet soya til dyre- og laksefôr, andre landbruksprodukter og uorganiske kjemikalier, særlig råvarer til aluminium.

I det nye avtaleutkastet skal blant annet fersk laks fra Norge få null toll, fra dagens 10 prosent. Laksemarkedet i denne delen av verden domineres naturlig nok av laks fra Chile, som er verdens nest største produsent etter Norge.

I tillegg får norsk naturgass og råolje, samt kunstgjødsel nulltoll etter hvert. Se detaljer her.

Til gjengjeld har Norge gitt Mercosur-landene importkvoter og tollettelser på jordbruksvarer der vi har import i dag, der det ikke går på bekostning av norsk produksjon, ifølge departementet. Dette gjelder eksempelvis mais og soyamel.