1 week ago
9
HJEMMEKONTOR
Det er uheldig at yrkesskadedekningen på hjemmekontor er så begrenset og at reglene er så uklare, skriver Tine Eidsvaag. (Illustrasjon: Microsoft Designer / Daniel Nygård)
Høyesterett har talt: Lege på hjemmevakt var ikke yrkesskadedekket da hun skadet foten under en matpause.
Om Tidsklemma - en blogg om liv, arbeid og juss
Det nye, digitale, arbeidslivet gjør at vi kan utføre arbeidsoppgaver fra nær sagt hvor som helst, når som helst. Men hva innebærer denne fleksibiliteten for arbeidslivet – og hvilke konsekvenser har den for privat- og familielivet?
Tradisjonelt har det eksistert klare skiller mellom den rettslige reguleringen av arbeidsliv og familieliv. I arbeidslivet er arbeidsgiver ansvarlig for arbeidsmiljøet, mens i hjemmet er det en selv som må sørge for sikkerheten. I den avtalte arbeidstiden har arbeidstaker plikt til å være til disposisjon for arbeidsgiver, utenfor avtalt arbeidstid trenger hun ikke være tilgjengelig.
Forskningsprosjektet LaW-BALANCE ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen tar for seg hva skjer med plikter og rettigheter når arbeidsliv og privatliv går over i hverandre. På denne bloggen kommer vi til å skrive om initiativer fra EU, norske myndigheter, arbeidsgivere, fagforeninger og andre for å finne en balanse mellom arbeidslivets plikter og privatlivets utfordringer.
I blogginnlegg Når er du forsikret på hjemmekontor? (publisert i mars 2024) tok jeg opp spørsmålet om arbeidstakere som blir skadet ved arbeid hjemmefra er omfattet av særfordelene ved yrkesskade. I en dom fra Borgarting lagmannsrett (LB-2023-66481) hadde retten under dissens (to mot en) funnet at en lege var yrkesskadedekket. Hun hadde jobbet i litt over en time hjemme og tok deretter matpause i egen hage da hun gled og skadet foten.
Saken ble likevel anket til Høyesterett, og nå har Høyesterett slått fast at legen ikke var yrkesskadedekket da ulykken skjedde (HR-2024-1571-A). Men heller ikke dommerne i Høyesterett var enige: Et mindretall (to av fem) mente at legen hadde rett til yrkesskadedekning.
Hva saken gjaldt
Saken gjaldt vilkårene i folketrygdloven § 13-6 andre ledd som krever at skaden må ha oppstått mens arbeidstakeren var «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.» Disse tre vilkårene tas likevel ikke helt bokstavelig: Dersom arbeidstaker er «i arbeid» utenfor det ordinære arbeidsstedet, for eksempel i sitt eget hjem, har en sett det slik at «arbeidsstedet» midlertidig er flyttet til der arbeidet foregår.
I blogginnlegget fra mars tok jeg blant annet opp at det i rettspraksis er blitt stilt krav om at arbeidet fra hjemmekontor hadde vært nødvendig der og da, og ikke bare skyldtes at arbeidstaker selv fant det praktisk. I ‘vår’ sak var det klart at det var nødvendig for legen å arbeide hjemmefra, slik at hun i utgangspunktet var dekket så lenge hun var «i arbeid» på hjemmekontoret.
Ved arbeid i arbeidsgivers lokaler er det antatt at også ulykker som skjer i mat- og hvilepauser er omfattet av dekningen.
Ved arbeid i arbeidsgivers lokaler er det antatt at også ulykker som skjer i mat- og hvilepauser er omfattet av dekningen. Dette er rimelig, fordi mat og hvile er nødvendig for at arbeidstaker skal kunne utføre arbeidet sitt. Så hvorfor mente Høyesteretts flertall at det samme ikke gjaldt ved arbeid på hjemmekontor?
Flertallet: Matpauser på hjemmekontor er ikke dekket
Flertallet viser blant annet til at vilkåret «i arbeid» tilsier at ulykken må inntreffe mens arbeidet utføres. Selv om praksis er mer romslig når det gjelder ulykker som skjer i hvilepauser i arbeidsgivers lokaler, er situasjonen på hjemmekontoret ifølge flertallet i Høyesterett annerledes: Her vil arbeidstaker oftere veksle mellom å utføre arbeid og private aktiviteter, og det vil finnes mye av privat karakter som kan tenkes å forårsake ulykker.
Lovens formål er å dekke skader som skyldes den særlige risiko som antas å følge av det arbeid man utfører.
Lovens formål er å dekke skader som skyldes den særlige risiko som antas å følge av det arbeid man utfører. Ulykker som skjer i matpauser hjemme, vil normalt ha private årsaker. På denne bakgrunnen mener flertallet at legen ikke var «i arbeid» da skaden oppstod.
Mindretallet: Matpauser er dekket, også på hjemmekontor
Avgjørelsen var som nevnt ikke enstemmig. Et mindretall på to dommere mente at det ikke var noen grunn til å behandle skader som oppstår under matpause på hjemmekontor annerledes enn skader som oppstår under en tilsvarende pause på det vanlige arbeidsstedet.
Mindretallet begrunner også sitt standpunkt: Her går man langt tilbake i tid, og viser til den aller første lov om ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere fra 1894. Denne gav også dekning under hviletider på arbeidsstedet. Seinere lovgivning bygger på dette, argumenterer mindretallet. Selv om det ikke finnes trygderettspraksis som direkte gjelder matpause på hjemmekontor, finnes det saker hvor arbeidstaker har vært ansett dekket ved matpauser utenfor det ordinære arbeidsstedet.
Mindretallet viser til at hjemmekontor er blitt mer vanlig i den senere tid, og at dette tilsier at man tolker loven på bakgrunn av dagens forhold. Vilkåret «i arbeid» bør derfor etter mindretallets mening tolkes like romslig på hjemmekontor som i arbeidsgivers lokaler, og derfor også omfatte matpauser.
At ulykker en blir utsatt for i en matpause på hjemmekontoret sjelden er utslag av den særlige risiko i arbeidet, er etter mindretallets mening ikke noe sterkt argument mot at man skal ha dekning. Heller ikke at det på hjemmekontoret er arbeidstaker – og ikke arbeidsgiver – som er nærmest til å kontrollere risikoene. Det samme gjelder ulykker som oppstår mens man utfører arbeid på hjemmekontoret, og her er arbeidstaker jo dekket.
Dette blir konsekvensene av dommen
Det er flertallets oppfatning som danner det vi kaller «gjeldende rett». Resultatet blir da at en arbeidstaker – selv om denne er omfattet av yrkesskadedekningen på hjemmekontor – bare er dekket når hen faktisk utfører arbeid og ikke i mat- og hvilepauser. Når Høyesterett nå har konkludert, vil dette premisset også bli lagt til grunn i fremtidige avgjørelser i rettssystemet.
Så kan en diskutere hvor strengt dette skal praktiseres – vil for eksempel en sving til kjøkkenet for å hente seg en kopp kaffe eller en tur på toalettet være tilstrekkelig for å bringe arbeidstaker ut av dekningen? Dette virker umiddelbart lite rimelig.
Et annet spørsmål er om det stadig bare gis yrkesskadedekning dersom arbeid fra hjemmekontor var “nødvendig” den aktuelle dagen.Som vist i blogginnlegg fra 19. mars (lenke), er dette et vilkår som er blitt stilt i tidligere rettspraksis. De fleste av arbeidstakerne som jobber hjemmefra, gjør ikke dette fordi det er nødvendig, men fordi de selv finner det praktisk.
Det dommen uansett avgjør, er at matpauser på hjemmekontor faller utenfor dekningen, enten hjemmearbeidet var nødvendig eller ikke.
I vår sak var det klart at hjemmearbeidet var nødvendig, så Høyesterett trengte ikke å ta stilling til dette. Det blir heller ikke nevnt av flertallet. Derfor er det uklart om det stadig stilles krav om “nødvendighet”, og hva dette vilkåret eventuelt omfatter. En mulig tolkning kan være at arbeidstaker er dekket under arbeid på hjemmekontor, selv om dette er noe som er valgt av henne selv, men at hun bare er dekket på reise mellom hjem og arbeid dersom hjemmearbeidet var nødvendig. Det dommen uansett avgjør, er at matpauser på hjemmekontor faller utenfor dekningen, enten hjemmearbeidet var nødvendig eller ikke.
Hjemmekontor er en ordning med mange fordeler for arbeidstakerne, ikke minst for småbarnsforeldre. Det bidrar sterkt til å oppnå balanse mellom arbeid og familieliv. I lys av dette er det uheldig at yrkesskadedekningen på hjemmekontor er så begrenset og at reglene er så uklare.
English (US)