Norges Bank-grep kan styrke kronen: – Psykologisk positivt

Sentralbanken kan begynne å kjøpe norske kroner for å kvitte seg med valutareserver. – Vil isolert gi sterkere krone, sier strateg.

Sentralbank-sjef Ida Wolden Bache skal gjøre endringer på balansen til Norges Bank Foto: Cornelius Poppe / NTB

Norges Bank eier valutareservervalutareserverValutareserve er en sentralbanks beholdning av valuta fra et annet land. Norges Banks valutareserver er i hovedsak delt i en renteportefølje og en aksjeportefølje. for rundt 730 milliarder kroner, som sentralbanken har i beredskap for å kunne gripe inn i situasjoner som krever det.

Neste år kan Norges Bank selge valutareserver og kjøpe kroner. Ikke for å gripe inn i valutamarkedet, men fordi Norges Bank er nødt til å gjøre endringer i sentralbankens balansebalanseBalansen til et selskap eller en sentralbank tar utgangspunkt i de samme prinsippene. Eiendelene man har, sett opp mot gjeld og egenkapital. For Norges Banks del består eiendelene i dag i hovedsak av valutareserver. På motsatt side finner man blant annet bankenes frie innskudd. , der valutareserver er en stor post.

I mars 2020 kjøpte Norges Bank norske kroner for å støtte kronen etter det kraftige kursfallet, i en såkalt valutaintervensjonvalutaintervensjonEn sentralbanks kjøp eller salg av utenlandsk valuta med sikte på å styre valutakursen i en bestemt retning. .

Det er hverken ønskelig at sentralbanker sitter på for mye reserver eller for få reserver, og Norges Bank skal nå ta en avgjørelse på hvordan de skal forholde seg til balansen sin.

Sentralbanken står overfor to alternativer, der et av alternativene er å selge ned deler av valutareservene, som Norges Bank-sjef Ida Wolden Bache sa på et foredrag hun holdt på Handelshøyskolen BI forrige uke.

Seniorstrateg Dane Cekov i Sparebank 1 Markets tror sentralbanken vil velge å selge deler av valutareservene og kjøpe kroner fra markedet som kan overføres til staten.

– Jeg tror det vil være psykologisk positivt for kronen, men det er ikke det mest avgjørende for kronens verdi, sier seniorstrategen.

– Hvis Norges Bank velger dette alternativet, vil det isolert gi en sterkere norske krone.

Valutaer handles i et marked der prisen – eller kursen – bestemmes av tilbud og etterspørsel: Når etterspørselen etter en valuta øker, vil prisen øke. Når Norges Bank i dette tilfellet kjøper flere kroner, vil det altså kunne styrke den norske valutaen.

Det andre alternativet sentralbanken kan gå for, er som tidligere å la valutareservene gi økt egenkapital og overføre det til statens konto hos Norges Bank.

– Kan se et skifte

I april leverte en arbeidsgruppe satt opp av Finansdepartementet en rapport for å se på hvordan staten styrer likviditeten sin. Endringene som arbeidsgruppen foreslo, har konsekvenser for hvordan Norges Bank styrer balansen.

Endringene som kan føre til at Norges Bank selger ned valutareservene sine, må ikke forveksles med en valutaintervensjon eller kronesalgene som sentralbanken gjør på vegne av staten.

– Vi kan se et skifte der Norges Bank blir en netto selger av utenlandsk valuta og ikke en kjøper, sier Dominic Bunning, valutastrateg i Nomura International PLC, til nyhetsbyrået Bloomberg.

Han sier det gir norskekronen et større potensial, noe Danske Bank også tror.

– Hvis Norges Bank selger utenlandsk valuta og begynner å kjøpe kroner, vil det utgjøre et stort skifte i retorikken fra en sentralbank som ellers har motsatt seg ideen om at valutaintervensjon er en levedyktig løsning for å motvirke svakhet i kronekursen, sier Kristoffer Kjær Lomholt, sjef for valuta i Danske Bank, til Bloomberg.

Hvis sentralbanken velger å selge valutareservene, kan det bidra til å stabilisere den norske kronen: Når kronen svekker seg, vil valutareservene bli mer verdt, og når valutareservene stiger i verdi må Norges Bank selge mer valutareserver for å kjøpe kroner

– Norges Bank ser ikke på dette som valutainterveneringvalutainterveneringValutaintervensjon betyr at en sentralbank griper inn i valutamarkedet og kjøper eller selger valuta for å holde på en gitt kurs. For eksempel kan Norges bank gå inn i valutamarkedet å kjøpe kroner for å styrke vår egen valuta. Det skjer ved at etterspørselen etter kroner øker., men resultatet blir som en valutaintervensjon, bare at beløpene er relativ små, sier Cekov.

Vil gå mot null

Neste år anslår Sparebank 1 Markets at Norges Banks kronesalg vil gå mot null, gitt endringer på Norges Banks balanse som kan føre til at sentralbanken kjøper kroner på den ene siden, og kronesalgene knyttet til petroleumsvirksomheten på den andre siden.

Kronesalgene til Norges Bank fungerer slik: Den norske stat får store inntekter gjennom skattene oljeselskapene betaler inn. Selskapene får betalt for oljen og gassen i utenlandsk valuta og må derfor veksle inn pengene til norske kroner når de betaler skatt.

Den norske stat bruker inntektene fra oljevirksomheten på å dekke underskuddet på statsbudsjett, det såkalte oljekorrigerte underskuddet, mens resten plasseres i Oljefondet.

Når inntektene fra oljevirksomheten i kroner er større enn det som skal brukes til å dekke underskuddet på statsbudsjettet, selger Norges Bank kroner og kjøper utenlandsk valuta for å overføre til Oljefondet.

– Negative konsekvenser

Egenkapitalen til sentralbanken skal ikke overgå 40 prosent av verdien på valutareservene.

Slik det fungerer i dag overfører Norges Bank overskuddet sitt til staten, som øker i takt med valutareservene, før staten bruker pengene gjennom statsbudsjettet.

Når staten bruker inntektene fra Norges Bank, skapes nye kroner i banksystemet: Hvis det fortsetter over mange år, vil mengden av kroner i banksystemet øke, og da vil Nibor-påslaget bli lavere. Nibor er bankenes utgangspunkt når de fastsetter lån som boliglån eller til bedrifter.

– Norges Bank mener det vil ha noen negative konsekvenser. De vil ha en passe mengde med kroner i banksystemet. Derfor tror jeg de kommer til å selge ned deler av valutareservene sine i første omgang. Det som skjer da, er at du må kjøpe kroner fra bankene, sier Cekov.

Seniorstrategen tror ingen av de to løsningene vil være bærekraftige på sikt, og at Norges Bank vil måtte gjøre endringer på hvordan de styrer likviditeten i banksystemet på sikt.