Han skjøt og drepte kameraten under en jaktulykke for syv år siden. Retten i Tromsø er enig med Politidirektoratet i at han fortsatt ikke skal få eie våpen.
søndag 21. april kl. 08:24En mann i slutten av 40-årene saksøkte staten etter at Politidirektoratet i fjor vår nektet å gi ham et våpenkort. Årsaken er at han for syv år siden ved et uhell skjøt og drepte en kamerat under en jakt i Balsfjord.
Nå er dommen klar.
Tingretten i Tromsø frifinner staten – og sier derved også at mannen fortsatt ikke får eie våpen, litt over seks år etter jaktulykken.
Retten viser til samfunnets tillit til at mannen har «evne eller vilje til å bruke våpenet på aktsomt og lovlig vis».
«En skyteulykke under de omstendigheter som er beskrevet ovenfor er særlig egnet til å rokke ved samfunnets opplevelse av trygghet og tilsier at det tar tid å reparere et tillitsbrudd en slik hendelse fører med seg,» står det i dommen.
Les også: Drepte kompisen på jakt – nå saksøker han staten for å få lov til å eie våpen igjen
Mannen dømmes til å betale nesten halvparten av statens saksomkostninger på totalt 103.769 kroner.
Mistet retten til å drive jakt i fem år
Det var den 28. februar 2017 at mannen var på revejakt på avfallsanlegget Stormoen i Balsfjord kommune.
Her tok han sikte på og skjøt mot det han trodde var en rev. Men det han skjøt på viste seg å være jaktkameraten Mads Håvard Larsen (26).
Larsen døde umiddelbart som følge av massive hjerneskader.
Mannen ble dømt for uaktsomt drap og måtte blant annet sone 120 dager i fengsel.
I tillegg ble han fradømt retten til å drive jakt i fem år.
I fjor søkte han politiet om et våpenkort, noe han trenger for å få drive jakt. Men Politidirektoratet avslo søknaden.
Les også: Drepte kompisen på jakt: – Det er ingen grunn til å tro at han skal gjøre noe slikt igjen
Handler om tillit
To bekjente av mannen vitnet i retten at de hadde tillit til ham også under jakt.
«[Vitne A] ga uttrykk for at han ikke har noen betenkeligheter med at [mannen] blir med på elgjakt og at alle i jaktlaget ville gitt han de beste skussmål. [Vitne B] uttalte at han har kjent [mannen] siden 2002 og at de gikk på jakt sammen i tre år. Han uttalte at han alltid har sett på [mannen] som en aktsom person som ikke ville gjøre noe galt. Slik retten ser det er det ikke grunn til å betvile
vitneutsagnene på noen måte,» står det i dommen.
Likevel har ikke retten tillagt de to vitneutsagnene noen vekt.
«[ …] det er snakk om en beskrivelse av en oppfatning av [mannen] begge vitnene er i en personlig relasjon til, og uten at dette i særlig grad knyttes opp mot sammenhengen mellom detaljer i ulykkeshendelsen og tilliten til [mannen],» lyder det i dommen.
«Jakten betyr alt for ham»
Retten understreker i dommen at de skjønner mannens behov for å prøve saken hos domstolene.
«[Han] har forklart at det er viktig for han å eie våpen og at han derved blir en del av jaktmiljøet bestående av venner og familie på hjemstedet sitt, hvor jakten utover høsten står svært sentralt i manges bevissthet og blir en del av deres identitet. Han uttalte at jakten betyr alt for ham,» står det i dommen.
Les også: – Går ikke an å være så uheldig to ganger
Ikke dobbeltstraff
Selv mener mannen at han har sonet sin straff for jaktulykken, og i rettssaken argumenterte hans advokat Pål S. Jensen for at avslaget til søknaden om våpenkort utgjør en dobbeltstraff. Advokaten viste til menneskerettskonvensjonen.
Retten var ikke enig i at det var snakk om dobbeltstraff.
«Det å nekte å utstede en våpentillatelse til de som ikke fyller vilkårene er ingen straffesanksjon, men begrunnet i å hindre en fremtidig skaderisiko. I dette ligger det heller intet formål om å straffe,» lyder det i dommen.
Staten frifinnes og mannen dømmes til å betale 50.000 kroner i saksomkostninger til staten innen to uker fra dommens forkynnelse.
Les også: Dømt til 120 dagers fengsel for jaktdrapet i Balsfjord