Krigen i Gaza: Her er de mulige løsningene

Krigen i Gaza har nå vart i et halvt år.

7.oktober drepte Hamas 1140 israelere. Nå er mer enn 33 000 palestinere drept. I snitt blir 75 barn drept hver dag på Gazastripen, ifølge FN.

Selv om den israelske hæren natt til søndag trakk styrkene ut av den sørlige delen av Gaza, etterlot de Nahal-brigaden med flere tusen soldater lenger nord.

En fredsavtale kan virke stadig mer fjern.

Så hva vil skje med Gaza? Hva er egentlig alternativene for en løsning?

VG har, ved hjelp av to Midtøsteneksperter, samlet det som kan være mulige utfall.

• Slik kan konflikten løses på kort sikt:

FN-ledede fredsbevarende styrker rykker inn i Gaza

• Statsminister Netanyahu har avvist denne løsningen, og sagt at kun Israel kan sikre at Gaza er demilitarisertEt område hvor det er forbudt med militære styrker og våpen, ofte etablert for å redusere spenninger. i fremtiden.
• Kritikere hevder at dette kan føre til ytterligere spenninger, da noen parter kan motsette seg internasjonale styrker på sitt territorium.
• Det kan være utfordrende å oppnå enighet om mandatetEn offisiell ordre eller tillatelse til å gjøre noe, eller den myndigheten som er gitt til en organisasjon eller gruppe for å utføre en bestemt oppgave. til slike styrker.

– 7. oktober viste at israelsk okkupasjon og blokade ikke går i lengden. Samtidig ser Israel på Hamas som nåtidens nazister. Det er utenkelig at den nåværende israelske regjeringen gir fra seg land uten helt spesielle sikkerhetsgarantier. Derfor er det nødvendig med internasjonale fredsbevarende styrker i første omgang, for så å diskutere varige løsninger i neste omgang, sier Midtøstenforsker Dag Tuastad til VG.

<-Dag Tuastad

Midtøsten-forsker ( UiO)

Israel reokkuperer Gaza, og har full kontroll sivilt og militært.

• En slik løsning vil innebære at Israel og palestinerne lenge vil befinne seg i en krigssituasjon, og det vil være krevende militært og politisk å normalisere situasjonen på Gaza. Netanyahu har dessuten sagt at full okkupasjon ikke er aktuelt.
• Israel ville møtt enda mer fordømmelse av verdenssamfunnet.
• USA ville ikke gått med på det.

– Frem til 2005 hadde Israel militært nærvær på Gaza, og en plan om en stor buffersone mellom Gaza og den israelske grensen. Denne planen la de på hyllen fordi det ville ødelegge 3000 palestinske boliger, noe Israel anså for å være uproporsjonalt slik situasjonen var da, sier jurist og samfunnsviter med doktorgrad i krigens folkerett, Cecilie Hellestveit til VG.

<-Cecilie Hellestveit

Folkerettsekspert, Midtøstenkjenner og konfliktforsker

– Nå, etter et angrep fra Gaza og påfølgende militæroperasjon fra Israel, er vi i en annen situasjon: En buffersone vil ikke lenger nødvendigvis fremstå som et uproposjonelt virkemiddel. Dermed kan det være mulig å bli stående som okkupasjonsmakt, sier hun videre.

Foto: - / AFP / NTB

Internasjonale diplomatiske forhandlinger for fred

• Maktbalansen mellom Israel og Palestina er helt skjev: Bortsett fra gislene, har ikke Hamas noe Israel vil ha.
• Den dype mistilliten og de historiske uenighetene har frem til nå, og fortsatt, gjort det nærmest umulig å oppnå enighet.

– At partene skal forhandle slik de er i dag, fremstår som meningsløst, for ingen på israelsk side tror på at palestinerne har noe de vil ha. Skal det gå, må palestinerne inngå i en større arabisk forhandlingspart. Hvis du inkluderer andre land i regionen, kan de tilby noe Israel vil ha: Nemlig en normalisering, og fred med disse landene, sier Tuastad til VG.

Foto: Mahmoud Essa / AP / NTB

Gazas myndighet overføres til selvstyremyndighetene på Vestbredden

• Det er vanskelig å se hvilke palestinske lederne som vil styre Gaza på Israels premisser.

– Dette vil si at Palestina sine områder gjenforenes. Og da er spørsmålet hvem som skal være leder for det? Spørsmålet om hvem som skal være palestinernes leder er vanskelig å løse, sier Hellestveit.

Gazas befolkning fordrives ut av Gaza

• Egypt sier nei til det
• Dette vil av mange ses på som åpenbar fordrivelse av Gazas befolkning.

– Det kan sidestilles med folkemord – derfor er denne varianten uaktuell, sier Hellestveit.

Til alle alternativene over, sier hun videre:

– Ingen av disse veiene gir en permanent løsning på krigen. I det øyeblikket vi har en ny situasjon der Hamas sitt styre på Gaza er brakt til ende, er det sannsynligvis tilbake til forhandlingsbordet. En nær samlet verden har gitt klart inntrykk av at disse forhandlingene må skje uten at Rafah invaderes, sier Hellestveit.

Foto: Hatem Ali / AP

SLIK KAN KONFLIKTEN LØSES PÅ LANG SIKT:

Ut over krigen er det overordnede spørsmålet hvor palestinerne skal høre til, når stadig flere ulovlige israelske bosettinger opprettes og okkupasjonen forsterkes. Slik vurderer ekspertene de ulike alternativene for en løsning på lengre sikt.

Lage to stater mellom Jordan-elven og Middelhavet

Tostatsløsning

• Israel vil ikke. Nethanyau avviste det senest i januar i år.
• Internasjonale meglingsforsøk fra 1990-tallet og fremover har mislyktes med å endre den gjeldende situasjonen.
• 700 000 israelske bosettere i de palestinske områdene vil neppe flytte på seg.
• Palestinerne er dypt splittet og det er vanskelig å enes om hvem som skal representere dem. Etter 7. oktober er det skepsis mot at Hamas og islamister får være en del av et palestinsk styre. 

– Israel har et problem: At de har gjort Vestbredden til en del av Israel. Hvis det blir press for en tostatsløsning, og man ender med å evakuere bosetterne med makt, risikerer du borgerkrig i det jødiske samfunnet, sier Tuastad. 

– Ekskluderer man Hamas og Islamsk jihad fra en palestinsk ledelse, vil ledelsen kunne ha kontroll på bruk av vold? Jo flere radikale grupper som er integrert i PLO, jo mer kontroll har du på disse gruppene. Alenegang er problemet, mener Tuastad. 

Foto: AA/ABACA / Anadolu

Enstatsløsning

• Israels regjering ser dette som uakseptabelt da det i realiteten ville være slutten på den jødiske staten, siden de ikke ville ha et demografisk flertall.
• En forutsetning for fred i området er at Israel må behandles som en hvilken som helst annen stat. Den internasjonale rettsordenen må også gjelde for Israel.
• Denne krigen har ført partene fra hverandre betraktelig, endrer rammene for konflikten og en enstatsløsning er dermed mindre aktuell enn på lenge. Kreftene som vil ha en enstatsløsning uten at motparten finnes, er også betraktelig svekket.

– Det sentrale for fred på lang sikt mellom partene, er at like rettigheter må være et premiss. Dette gjelder også dersom Vestbredden blir offisielt innlemmet i Israel, mener Midtøsten-forsker Tuastad.

Konfliktforsker Cecilie Hellestveit minner om at en så brutal krig som det dette har utviklet seg til nå, endrer rammene for den lange konflikten.

– Det er verdt å merke seg at Palestinas forhandlingsposisjon har blitt betraktelig forbedret siden 7. oktober. Måten terror-angrepet og den påfølgende krigen har blitt utført på, har brakt to-statsløsningen tilbake på agendaen med full kraft. Palestinernes sak er en kjernesak på den internasjonale agendaen nå, og nær sagt alle viktige aktører mener tiden er inne for å etablere en palestinsk stat, sier Hellestveit til VG.