Konflikt om legevakt: – Kan rasere tilbudet for én million nordmenn

– Pasienter kommer med en brukket ankel rett inn på røntgen, får en vurdering med én gang, og får behandling. Og så er de ute, sier Knut Melhuus.

Han er sjef for skadelegevakta i Oslo. Her tar de imot 200-250 pasienter hver dag.

Hvis du sklir på isen og tråkker over, er det hit du skal. Bare trekk en kølapp.

Når det er din tur, kommer du direkte inn til spesialister fra Oslo universitetssykehus (Ous).

Men det kan endre seg.

Nå utfordres legevakt-modellen i Oslo av statens egne regler.

Melhuus frykter det ender med mange timer ekstra kø for pasientene.

– Ikke en legevakt

Bakgrunnen er at Ous i februar måtte betale tilbake 65 millioner kroner til staten.

Kravet kom fra Helfo, som blant annet passer på offentlig bruk av helsekroner.

Det gjelder egenandeler de har dekka på legevakta for pasienter som for eksempel har frikort og ikke betaler selv.

Nå mener Helfo at Ous aldri skulle hatt disse pengene.

Årsak?

At skadelegevakta i Oslo ikke egentlig er en legevakt.

– Det de kaller skadelegevakt, er i realiteten og etter regelverket en offentlig poliklinikk, sier seksjonssjef Bente Ludvigsen i Helfo kontroll til NRK.

Må drives av kommunen

Ifølge loven er legevakt noe kommuner driver.

Der skal alle pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp behandles. Ved skade eller sykdom.

Sånn gjøres det ikke i Oslo. Der har kommunen og sykehuset drevet legevakt sammen i 120 år.

Fram til i fjor i Storgata nede i sentrum. Nå på den nye Storbylegevakta på Aker sykehus.

• Om du kommer inn med feber eller influensa (sykdom), behandles du av kommunen på allmennlegevakta.
• Om du har skada deg, for eksempel etter fall, behandles du av Ous på skadelegevakta.
• Legevakt-nummeret 116117 er felles for begge.

Men: siden Ous er en del av spesialisthelsetjenesten, er skadelegevakta i praksis en sykehusklinikk.

Da gjelder andre regler enn for en kommunal legevakt.

For eksempel krav om henvisning.

– Helt håpløst

Ous har klagd på vedtaket fra Helfo. Som kan få store konsekvenser:

– Hvis det blir stående, så må vi legge om hele driften.

Det sier klinikkleder Rolf Arne Riise.

For det vil i så fall bety at de ikke kan ta imot pasienter som møter opp direkte, som i dag.

I stedet må de som kommer først vurderes av kommunen. Og så henvises videre til skadelegevakta som Ous driver.

I praksis kan det bety at alle først må innom kommunens allmennlegevakt. Og så sendes over gangen.

Ventetid i to køer i stedet for én. Og to egenandeler i stedet for én.

– Det blir helt håpløst. Det blir et pasientløp som er helt forferdelig, sier Riise.

Også Oslos helsebyråd Saliba Korkunc (H) er bekymra.

– Dette er vi i Oslo kommune veldig imot, sier han.

Og legger til:

– For en pasient som kommer inn døra på legevakta, er det likegyldig om det er kommunen eller sykehuset som har ansvaret.

Storby-løsning

I Oslo er hundrevis innom storbylegevakta hver dag.

Hvis alle må i samme kø, vil ventetidene eksplodere, er frykten.

– Vi kan ikke drifte sånn som man gjør for eksempel i Rena kommune. Hvor de har to skader i døgnet, sier klinikkleder Riise.

Også i Bergen deler sykehus og kommune drifta av legevakt. Helfo er nå i gang med å kontrollere dem også.

– Dette gjelder jo over en million innbyggere i Norge. De vil få rasert sitt legevakttilbud hvis Helfo får gjennomslag, skadelegevakt-sjef Knut Melhuus.

– Må følge loven

Men at Oslo og Bergen er store byer, er irrelevant.

For loven skiller ikke mellom store og små kommuner.

– Vi kan forstå at den konkrete organiseringa kan oppleves som hensiktsmessig og bra. Samtidig må driften være innenfor gjeldende regelverk, sier Ludvigsen i Helfo.

Og reglene er tydelige.

Sykehus kan ikke behandle folk og kreve egenandeler uten henvisning.

Unntaket er øyeblikkelig hjelp. Og dette er stridens kjerne.

Helfo har tatt stikkprøver av journaler fra skadelegevakta. Og mener de fleste som behandles der på «drop-in» ikke trenger øyeblikkelig hjelp.

– Eksempler var blant annet små kutt, vepsestikk og vrikka fot, forklarer Ludvigsen i Helfo.

Viser røntgenbildene at den vrikka foten ikke var brukket, var det ikke egentlig behov for øyeblikkelig hjelp, slik de ser det.

At folk vil sjekke foten sin raskt etter skade, holder ikke, mener de.

Det får klinikkleder Riise til å reagere.

– Vi kan ikke avvise pasienter som åpenbart har en fersk skade, sier han.

– Det er jo de som har smertene. Det er de som har symptomene. Så det er jo klart vi må jo høre på pasienten, sier han.

Riise, som er ortopedisk kirurg, legger til at det ofte er umulig å se hvor alvorlig en skade er uten røntgen.

– Firkanta regelverk

Helfo sier de ikke tar stilling til hvordan det er lurt å organisere legevakt.

Deres oppgave er å passe på at offentlige helsekroner brukes riktig.

– Dersom man mener at regelverket bør endres, må man bruke de riktige kanalene for å gjøre det. Det er politisk, sier seksjonssjef Ludvigsen i Helfo.

Og nå håper både Ous og Oslo kommune på drahjelp fra Stortinget.

For hvis Helfos tolkning er rett, må loven endres, mener de.

Slik at Oslo-samarbeidet kan fortsette. En modell som for eksempel helseministeren har skrytt av.

– Når det da i tillegg er økonomisk gunstig for både pasienten og samfunnet, så er det veldig rart at et firkanta regelverk skal kunne sette stopper for det, sier legevakt-sjef Melhuus.