JURK har styrket kvinners rettsvern i Norge

JURK kan i dag se tilbake på 50 års virksomhet som har satt sitt preg på rettshjelps- og rettsinformasjonstilbudet til kvinner, juristutdanningen, juridisk forskning og lovgivning, skriver Anne Hellum. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

KRONIKK: Har mannen min lov til å slå meg? Kan han nekte meg å jobbe? Det spurte kvinner om i 1974. I år er det femti år siden JURK's arbeid med juridisk rådgivning for kvinner startet opp.

Initiativet til å starte Fri rettshjelp for kvinner, i dag JURK, ble tatt av en gruppe studenter og lærere i Kvinnesaksgruppa på Det juridiske fakultet i Oslo i 1974. Den gangen var gapet mellom kvinners og menns ulike sosiale, politiske og økonomiske stilling og retten, som på papiret var formelt lik, et ubeskrevet blad. 

Rettshjelp tilpasset kvinners liv

Ved å gi rettighetsinformasjon og rettshjelp til kvinner ville vi skaffe til veie empirisk innsikt i hva slags rettsproblemer kvinner hadde. I tillegg ville vi finne ut hvordan retten passet til kvinners livssituasjon, og hvordan retten kunne fremme kvinnefrigjøring og likestilling ved at den ble tilpasset kvinners situasjon. 

Med en bevilgning på 5000 kroner, en postboks på St. Olavs plass, et arkivskap og et kontor på Fakultetet gikk vi i gang. Vi annonserte i radio og aviser, og etter hvert strømmet det inn brev fra kvinner fra alle landets kanter: Har mannen min lov til å slå meg? Kan mannen min nekte meg å ta jobb? Kan han nekte meg å bruke prevensjon? Kan han nekte å gi meg penger?

Det skjulte martyrium

Disse spørsmålene, som handlet om den til da skjulte volden i hjemmet – fikk forsknings- og aktivisme ballen til å rulle. Etter kort tid var en studentavhandling om vold mot kvinner – under tittelen «Det skjulte martyrium» – på plass.

Initiativet til å starte Fri rettshjelp for kvinner, i dag JURK, ble tatt av en gruppe studenter og lærere i Kvinnesaksgruppa på Det juridiske fakultet i Oslo i 1974. Bildet viser en av aksjonene for samle inn penger til driften. (Foto: Privat)

Arbeidet med avhandlingen, som var basert på brevsaker til JURK, var den første dokumentasjonen av vold mot kvinner i hjemmet i Norge. Den bidro til at den første krisetelefonen for voldsrammede kvinner i Oslo ble etablert, etterfulgt av krisesentre i Oslo og resten av landet. Dette forteller en hel del om betydningen av JURKs arbeid.

Etablerte kvinnerett som fag

Arbeidet i JURK satte raskt spor etter seg i jusstudiet. I 1975 fikk lærere og studenter fra Kvinnesaksgruppa og JURK gjennomslag for å opprette kvinnerett som eget spesialfag ved Det juridiske fakultet i Oslo. 

Formålet med faget var, i henhold til den først professor i kvinnerett Tove Stang Dahl, å beskrive, forstå og forbedre kvinners stilling i retten og samfunnet. JURKS første årsrapport, som dokumenterte kvinners problemer innen områder som familierett, arbeidsrett, sosialrett og trygderett, utgjorde det empiriske grunnlaget for forslaget.

Det var et nært samarbeid mellom JURK og kvinneretten på 1970- og 80-tallet, som på den tiden delte lokaler. Samarbeidet drev fram forskning med utgangspunkt i saker fra JURK. Dette førte til at behovet for å beskytte kvinner som den økonomiske og fysiske svakere part i ekteskapet ble synliggjort. 

JURK-basert forskning, blant annet fra Kirsti Strøm Bull, Agnes Vogt, Marianne Fastvold og meg selv, utgjorde en viktig motvekt til den økende strømmen av likestillingsreformer. Reformene ville erstatte familie-, trygde- og sosialrettslige lovgivning, som tok hensyn til kvinners og menns ulike situasjon, med kjønnsnøytral lovgivning. 

Praksisbasert studietilbud

JURK kan i dag se tilbake på 50 års virksomhet som har satt sitt preg på rettshjelps- og rettsinformasjonstilbudet til kvinner, juristutdanningen, juridisk forskning og lovgivning. I dag er JURK et praksisbasert studietilbud som gir kvinnelige og mannlige studenter som arbeider et år i JURK 30 studiepoeng. Studentene lærer, med utgangspunkt i behandlingen av enkeltsaker å sette retten inn i et bredere kvinneperspektiv. 

JURK har gjennom sitt systematiske arbeid med saker fra ulike rettsområder, som familierett, trygderett, arbeidsrett, erstatningsrett, boligrett og strafferett, spilt kontinuerlige inn til debatten om kvinneperspektivets plass i den obligatoriske delen av jusstudiet. JURKs plass i denne prosessen kommer tydelig fram i boka Kjønn og rett. Kvinne, kjønns- og likestillingsperspektiver i juss studiet. 

Viktig pådriver

JURK har vært en viktig pådriver i at fakultetet innførte strategien om å gjøre kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiv til en integrert del av de obligatoriske fagene som ble vedtatt etter forslag fra kvinnerettsmiljøet. 

JURK også har vært «kjerringa mot strømmen» i et akademia preget av dreining bort fra kvinneperspektivet til et kjønns- eller likestillingsperspektiv. Et kvinneperspektiv basert på praksis og som har vært – og er – motoren i kvinnerettsforskning som undersøker hvordan retten passer til livssituasjonen og livsløpene til ulike grupper kvinner på ulike livs- og rettsområder. 

Gjennom sin virksomhet fanger JURK dessuten opp kunnskap om hvordan retten virker overfor kvinner som tilhører ulike etniske, sosiale, seksuelle og kjønnsmessige grupper. De har gjort en særlig innsats for å styrke kvinners «access to justice» i form av rett til rettighetsinformasjon og rettshjelp. JURK var også først ute i Norge med å gi rettighetsinformasjon til innvandrerkvinner.

I dag står JURKS erfaringer med økonomisk vold og ID-svindel av kvinner i sentrum for det store forskningsprosjektet Samfunnssikkerhet og digitale identiteter (SODI).

Vern mot diskriminering

JURK har også vært en spydspiss i kampen for en likestillings- og diskrimineringslov, som har som formål å styrke kvinners stilling. Det gir kvinner tilgang til lavterskelbehandling av saker som gjelder graviditetsdiskriminering og seksuell trakassering i arbeidslivet. JURK førte blant annet den første rettssaken hvor en kvinne utsatt for graviditetsdiskriminering ble tilkjent økonomisk kompensasjon i Diskrimineringsnemnda.

Plakaten er laget i anledning JURKs 50-årsjubileum. (Illustratør: Lea Alstad)

JURK har kjempet og kjemper fremdeles for samboer- og ekteskapslovgivning som tar hensyn til den ulike fordelingen av omsorgsarbeid mellom kvinner og menn. En annen kampsak er utlendingslovgivning som tar hensyn til sårbarheten til innvandrerkvinner som lever i voldelige ekteskap. Og sist, men ikke minst en abortlov som gir kvinner reell selvbestemmelse og avskaffer nemndene.

Fortsatt ikke reell likestilling

Kampen for å styrke kvinners stilling i retten og samfunnet er ført på både nasjonale og internasjonale arenaer. JURK har konkrete innsikt i hvordan lovgivning, som på papiret er lik for kvinner og menn, virker ulikt i praksis. Det har gjort JURK til en sentral aktør i kvinneorganisasjonenes arbeid med å utarbeide skyggerapporter til FNs kvinnekomité. Arbeidet overvåker om Norges etterlever FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner (KDK).

Framfor alt viser JURK, gjennom en kontinuerlig strøm av årsrapporter, utredninger og forskningsarbeider, at det ikke er reell likestilling mellom kvinner og menn og ulike grupper kvinner i dagens Norge. Dette dokumentasjonsarbeidet har siden starten på 1970 tallet og fram til i dag utgjort en empiribasert og kraftfull motvekt til norske myndigheters, til tider unyanserte, bruk av kjønnsnøytral lovgivning som et virkemiddel for likestilling.

Denne kronikken ble først publisert på kjonnsforskning.no og er en bearbeidet versjon innlegget Anne Hellum holdt på JURKs offentlige jubileumsfeiring 23. august.