Idrettslag og kommuner blør ut i spillemiddelkø

Foto: Mattis Sandblad / VG / NTB

Idrettslag og kommuner blakker seg med dyre lån mens de venter på innvilgede midler fra pengespill. Er det beste bruk av kommunenes penger?

Dette er en kronikk

Idretten skriker etter nye baner og haller, og over hele landet er kapasiteten sprengt til et punkt der idrettslagene må si nei til barn som ønsker å gå på turn eller spille fotball.

For nye anlegg er spillemiddelordningen en viktig finansieringskilde i Norge.

Hvert år deler Kulturdepartementet ut over 1,7 milliarder kroner fra Norsk Tippings overskudd til idrettsanlegg i kommunene. Dette styrker lokalsamfunn over hele landet.

Problemet er at det ofte tar lang tid fra midlene er innvilget til de blir overført. Mens de venter på penger fra staten, må ofte kommunen og idretten ta opp lån for å dekke de løpende utgiftene. Og lån er langt fra gratis.

Med dagens etterslep av spillemidler må kommunene vente i snitt to år på at pengene blir utbetalt. Det er to år der kommunene må betale renter på lånene.

Det kan da ikke være beste utnyttelse av allerede hardt pressede kommunebudsjetteter.

Verst er det for de mindre kommunene, som blir tvunget til å bruke penger på renter i stedet for viktige velferdstjenester som skole og helse.

Hvorfor skal kommuner og frivillige organisasjoner gå i banken og låne penger de egentlig allerede har fått tildelt? Selv om de fleste idrettslag fint klarer å betjene langsiktige lån, er det i perioden før midlene utbetales at de opplever størst økonomisk press.

Når byggingen av et idrettsanlegg først er utredet, planlagt, prosjektert, besluttet og finansiert er behovet gjerne langt på overtid.

Belastningen på ildsjeler og lokalmiljø er betydelig, og det virker som en systemfeil at det skal legges en helt unødvendig økonomisk byrde på toppen.

Hvis vi skal opprettholde spillemiddelordningen bør den oppdateres for å passe med dagens virkelighet. Da er det særlig tre ting som bør justeres:

1. Få unna etterslepet: Staten bør utbetale alt utestående etterslep, slik at kommuner og idrettslag får midlene raskere. Dette vil spare dem for renteutgifter.
2. Rentepåslag på spillemidlene: Kommuner og idrettslag bør få renter på de midlene de venter på, slik at de slipper å tape penger mens de venter.
3. Årlige rentebetalinger: Staten kan betale renter årlig på tildelte, men ikke utbetalte midler. Dette vil gjøre det enklere for kommuner og idrettslag å dekke løpende utgifter mens de venter.

Spillemiddelordningen er i det store en god ordning, men den blir forringet når den må mellomfinansieres av helt unødvendige lån.

Ved å sikre at midlene kommer raskere og mer rettferdig frem vil vi oppnå økt trygghet både for de som bygger nye idrettsanlegg og for de frivillige som står på for å gjøre sin kommune, sitt lokalsamfunn til et bedre sted å vokse opp og leve.

For ordens skyld: KLP er blant selskapene som gir mellomfinansieringslånene vi mener skaper unødvendig press på økonomien til kommunene og idretten.