Her er verdens klareste kart over Melkeveien

Her ser du seks små biter av det store kartet over Melkeveien. Fotoet i midten nederst er en klump med veldig gamle stjerner. Alle de andre bildene viser skyer av gass hvor det fødes nye stjerner. (Foto: ESO/VVVX survey)

Forskerne har fanget usynlig lys fra over en og en halv milliard stjerner og andre himmellegemer.

Alt lys er egentlig bølger av energi.

Men ikke alle lysbølger er like. Noen svinger raskt, med krappe, korte bølger. Andre har lange, slake bølger.

Det er dette som gir lyset forskjellig farge.

Lys med korte bølger ser lilla ut. Så blir bølgene lengre og lengre igjennom regnbuen. De lengste bølgene er røde.

Men hva hvis lysbølgen er enda kortere enn lilla? Eller lengre enn rød?

Da kan vi ikke lenger se lyset med øynene. Likevel er det der. Det er slikt usynlig lys som kalles ultrafiolett og infrarødt lys. Og hvis vi bruker spesielle kameraer, kan vi se dette lyset.

Det er nettopp dette forskere ved European Southern Observatory (ESO) har gjort.

Her ser du hele kartet over Melkeveien. Selve Melkeveien vises som en mørk stripe. Rutene viser hvilke områder forskerne har tatt bilder av. (Foto: ESO/VVVX survey)

Kjempekart

ESO er en organisasjon som har flere store teleskoper i den tørre Atacama-ørkenen i Chile.

En stor gruppe forskere har brukt dette utstyret til å ta svimlende 200.000 bilder av det infrarøde lyset som kommer inn fra Melkeveien. Og nå har de satt bildene sammen til et kjempedigert kart over galaksen vår.

Dette kartet viser over 1,5 milliarder objekter – mye mer enn på noe annet kart. 

Mange av disse objektene kan bare ses med kamera som fanger opp infrarødt lys. Du kan se forskjellen mellom bilder med synlig lys og infrarødt lys på denne videoen:

Viser det usynlige

Infrarødt lys kan nemlig trenge igjennom skyer av gass og støv som stopper mye av det synlige lyset. Slik kan vi for eksempel se nye stjerner som fødes midt inne i slike gasskyer

Dessuten finnes det ting i Melkeveien som ikke sender ut så mye synlig lys.

For eksempel enslige planeter som suser rundt for seg selv. Eller brune dverger – en slags mislykkede stjerner som aldri ble varme nok til å begynne å lyse.

Ikke ferdig

Det tok forskerne ved ESO 13 år å lage kartet over Melkeveien. På veien gjorde de mange nye oppdagelser. Men er de ferdige med å fotografere galaksen vår, en gang for alle?

Niks.

De holder allerede på med å bygge enda bedre utstyr for å fange opp signaler fra verdensrommet. I framtida vil nye bilder avsløre enda mer om alt som finnes ute i galaksen vår.