Grensekrigen

5 months ago 61

– De motstår okkupasjonen!

Det dundrer slagord fra høyttalerne. Gule Hezbollah-flagg vaier i vinden, en sjiamuslimsk islamistbevegelse flere land har på sin terrorliste.

– Snart vil martyren ankomme, sies det foran de sørgende.

Soldaten Ali al Akhras (30) er blant de siste ofrene i en stadig eskalerende krig som utspiller seg i Libanon, en som kan få store regionale konsekvenser.

I et halvt år har Hezbollah og andre militser kriget med Israel, i det de sier er til støtte for palestinerne som blir bombet i Gaza.

Så ankommer kisten drapert i et gult Hezbollah-flagg.

– Død over Israel! Død over Amerika!

Slagordene mot nabolandet, og USA – deres viktigste alliert – ropes ut til de fremmøtte.

Da Hamas rykket inn i Israel 7. oktober og drepte 1200 mennesker, oppfordret de samtidig andre arabiske land til å bli med dem i kampen mot Israel.

Det tok ikke lang tid før de første angrepene fra HezbollahHezbollahEn politisk og militær organisasjon i Libanon som har stor innflytelse i landet og er kjent for sin motstand mot Israel. startet. Men enn så lenge har Israel og Hezbollah vært relativt tilbakeholdne i kampene.

Frykten er at dette skal endre seg.

Hezbollah, en Iran-støttet libanesisk milits, har en betydelig militær styrke og et omfattende rakett- og missilarsenal. Israel har alltid sett på dem som en alvorlig trussel.

De siste månedene har 4400 missiler og raketter flydd frem og tilbake over grensen.

Kampene har drept ni sivile og elleve soldater i Israel. Nesten 240 Hizbollah-krigere og rundt 40 sivile er drept i Libanon.

Kampene har i hovedsak vært i Sør-Libanon, der mange av landets sjiamuslimer bor, og Hezbollah er sterkest.

Innad i Israel har flere ministre tatt til orde for at Israel skal svare enda hardere.

Israels nasjonale sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir gikk i mars ut mot den israelske forsvarsministeren Yoav Gallant.

Han krevde umiddelbar krig mot Hizbollah og Libanon etter at over 100 raketter ble avfyrt mot Nord-Israel.

Ben-Gvir uttalte følgende:

– Hva venter du på? Vi må begynne å svare, angripe – krig, nå!

USA frykter at Israel vil kunne invadere Libanon, og at det kan eskalere til en storkrig i Midtøsten.

En i Biden-administrasjonen skal ha uttalt til CNN at en israelsk militæroperasjon er absolutt en mulighet.

«Vi jobber etter oppfatningen om at en israelsk militæroperasjon kan skje de neste månedene», uttalte vedkommende.

I libanesiske medier spekuleres det stort om og når en eventuel israelsk bakkekrig vil skje.

Israelsk artilleri skyter mot Libanon i desember.

Hezbollah viste frem treningen sin i mai i fjor.

Forrige uke angrep Israel det iranske konsulatet i Syria og drepte flere høytstående iranske kommandanter.

– Israel må straffes og det vil de bli, uttalte Irans leder Ali Khamenei denne uken.

Den israelske utenriksministeren Israel Katz advarer derimot Iran mot å angripe Israel.

– Hvis Iran angriper fra eget territorium, vil Israel svare med å gjennomføre angrep i Iran, skriver Katz på X

Flere analytikere peker på at Hezbollah kan være en del av Irans ventede svar mot Israel.

Men krigen med Israel tærer allerede på, for nesten daglig har det vært trefninger - og påfølgende Hezbollah-begravelser.

For bevegelsen er det blitt rutine.

Etter en kort seremoni, skal kisten til soldaten Ali bæres videre gjennom gatene.

– Alle land støtter Israel. Hvorfor? De bomber, og dreper barn og kvinner.

Det sier 75 år gamle Asas Ajoud.

Han er i slekt med den drepte krigeren, og ser på de sørgende som går gjennom gatene.

– Han var så full av liv, sier han om Ali.

Begravelsen skjer bare en mil unna den Israelske grensen, i byen Kfar Tebnit.

Enda nærmere grensen er det nå svært farlig å bevege seg i, og flere journalister er blitt drept i israelske angrep.

I denne byen er det mange som støtter Hezbollah sin krigføring mot Israel.

Nå merker Asas at kampene kommer stadig nærmere, for Israel angriper stadig dypere og hardere inne i Libanon, og Hezbollah skyter også med stadig sterkere skyts.

– Jeg håper at situasjonen vil roe seg ned, men det er i hendene på politikerne. Alle menneskene som dør i denne krigen er så unge, sier han.

Så krabber sønnen til den drepte opp på kisten, mens den bæres på vei mot gravlunden.

Det er ikke første gang det har vært i krig i området. Også i 2006 kriget de to partene, og Israel rykket dypt inn i Libanon og okkuperte store landområder.

Den gangen ble hundretusenvis tvunget til å flykte.

Historien gjentar seg.

91.000 libanesere og 200.000 israelere har måttet evakuere hjemmene sine på grunn av kampene som nå raser.

Utenfor en sliten skole i havnebyen Tyr, henger klær til tørk. Hundrevis av fordrevne har bodd der i et halvt år.

– Jeg er ikke irritert på Hezbollah, men jeg irritert for at dette drar ut i tid.

Det sier 50 år gamle Mustafa Seyed Beit Leif.

Han og familien måtte flykte fra hjemmet deres som ligger to kilometer fra den israelske grensen.

Der hadde han 120 kyllinger og seks hester. Nå har alle sultet i hjel fordi ingen kunne mate dem. Hele levebrødet er borte, forteller han.

– Jeg vil bare at krigen skal slutte, sier han.

På gulvet i det gamle klasserommet ligger barna hans og leker.

Krigen rammer særlig barna.

En veninne bryter inn i samtalen.

– Helsen til barna mine blir påvirket av dette, sier Nancy Faraj (25).

Sønnen hennes har begynt å tisse i sengen om natten, sier hun.

– Han er blitt så stresset av denne krigen, han har helt fobi mot å reise tilbake til hjemmet vårt.

Krigen hørte de godt de første ukene i oktober.

– Det var masse eksplosjoner like ved. Da det var eksplosjoner skrudde vi opp volumet på TV-en så høyt vi bare klarte.

Men hun har liten tro på at situasjonen blir bedre med det første.

– Jeg tror dette vil vare lenge, sier hun.

Men der krigen herjer i Sør-Libanon, er situasjonen i hovedstaden Beirut en helt annen.

Der har hverdagen fortsatt mer eller mindre upåvirket, med kafeer og restauranter som er fullstappede.

Rundt i gatene er det fremdeles mange av byggene som er skadet etter borgerkrigen som tok slutt i 1990.

Da fulgte konfliktlinjene i Libanon sekteriske linjersekteriske linjerSkillelinjer basert på religiøs eller sekterisk tilhørighet, som ofte fører til konflikt mellom ulike grupper.. Det er gjeldene i dag også, der mange av de kristne og sunnimuslimske partiene er sterke motstandere av sjia-gruppen Hezbollah.

– Vi trenger ikke krig med Israel. Det vil aldri hjelpe folket i Gaza, sier 60 år gamle Mirna.

Hun har reist opp til det populære skianlegget Mzaar utenfor Beirut for å få fred og ro.

Under skyfri himmel og bløt snø, prøver Mirna å få mest mulig ut av vinterens siste dager.

– Mange støtter Hezbollah, men de er blitt hjernevasket. Hezbollah trenger kriger for å kunne bli en viktig aktør. De styrer alt her i Libanon, sier hun med forakt, mens stolheisen frakter oss oppover skibakken.

Hun har en gul boblejakke og et ansikt full av sminke, men vil ikke bli fotografert.

Hun frykter for represalier fra Hezbollah.

– Vi i Libanon ønsker bare å leve i fred, stå på ski og bade i havet. Vi må nyte livet, ikke bruke pistoler.

Så hopper hun ut av skistolen, og setter fart nedover bakkene.