Githa fikk TBE av flåttbitt: – Da viruset nådde hjernen, ble hodepinen så sterk at jeg trodde hodet skulle eksplodere

3 months ago 44

I dag er det skogflåttencefalitt (TBE) i flått nærmest hele veien langs kysten i Norge, fra Flekkefjord i vest til svenskegrensa i øst.

Særlig i kystnære områder rundt Arendal, Porsgrunn og Larvik har det vært mange tilfeller.

Men de siste årene har folk blitt syke nye steder.

Hvordan smitter TBE, og hvor farlig er viruset?

TBE er en virussykdom som går inn i sentralnervesystemet og rammer hjernen og hjernehinnene.

Selve viruset sitter i spyttet til flåtten, i motsetning til borreliabakterien som sitter i flåttens tarm.

Forskerne tror dette gjør at vi blir så raskt smittet av TBE etter et flåttbitt. Det tar bare et par minutter fra flåtten har bitt til du blir smittet. Det hjelper derfor ikke å fjerne flåtten raskt fra kroppen, som er viktig for å unngå borreliose.

Du kan også få betennelse i sentralnervesystemet ved borreliose, men det er veldig sjelden.

TBE er derfor en mer dramatisk sykdom.

Borrelia er en bakterie og lar seg behandle med antibiotika. TBE er et virus. Det er derfor ikke noen medisin som kan brukes mot sykdommen.

Studier fra Europa viser at det er lav dødelighet av TBE. I underkant av én prosent har dødd av viruset. I Norge er det så langt registrert ett dødsfall.

Det har vært en varm og fuktig sommer mange steder i Norge. Det kan bety enda mer flått. Forskere frykter nå at TBE-viruset skal spre seg til flere deler av landet.

Viruset er nå funnet i flått helt opp til Helgelandskysten.

– Jeg så aldri flåtten

Githa Kristensen bor i Porsgrunn. Området er markert i mørkerødt på TBE-kartet til Folkehelseinstituttet. Det betyr at det er mellom 23 og 58 TBE-tilfeller der i året.

Da hun fikk TBE i 2018, var viruset ikke så utbredt. Hun hadde derfor aldri hørt om sykdommen. Hun visste heller ikke at hun hadde blitt bitt av flått.

– Jeg så ikke flåtten og merket ingenting, sier hun.

Sliten etter en regatta

Men en ryggmargsvæskeprøve ved Sykehuset i Telemark slo raskt fast at det var TBE-viruset som gjorde henne veldig syk en torsdag i oktober.

Dagen før hadde hun seilt regatta i ekstrem vind.

– Jeg var så sliten og trodde først det skyldtes at jeg hadde tatt meg så kraftig ut under regattaen. Men så ble jeg bare dårligere og dårligere.

Utviklet seg dramatisk

Det som først føltes som en kjempekraftig influensa, utviklet seg dramatisk i løpet av den neste uken.

– Jeg kunne ikke gå da jeg ble lagt inn på sykehuset.

TBE går inn i sentralnervesystemet og rammer hjernen og hjernehinnene.

– Da viruset nådde hjernen, ble hodepinen så sterk at jeg trodde hodet skulle eksplodere, forteller Kristensen.

I lang tid kunne ikke Githa Kristensen gå. Hun var helt avhengig av hjelp fra andre til alt hun skulle gjøre.

Måtte på sykehjem

Etter to uker på sykehuset ble hun sendt hjem. Hun kunne fortsatt ikke gå og måtte ha hjemmehjelp i en periode. Deretter fikk hun plass på sykehjem for rehabilitering.

– Jeg var da 54 år og skulle bo sammen med langt eldre mennesker enn meg selv. Likevel opplevde jeg at alle der var sprekere i kroppen enn meg selv.

Etter dette oppholdet var hun 100 prosent sykemeldt i fire måneder. Deretter begynte hun gradvis å jobbe igjen. Etter ett år var hun fullt tilbake i jobb innen reiseliv.

Githa Kristensen vet at hun har vært heldig.

Første norske studie om TBE

Det kan også Hilde Skudal, infeksjonsoverlegen hennes ved Telemark sykehus, bekrefte.

Githe Kristensen med i forskningsprosjektet hennes.

I mai ble den første vitenskapelige artikkelen om norske TBE-pasienter publisert. Dette er et samarbeid mellom Sykehuset i Telemark, Sykehuset i Vestfold og Sørlandet sykehus, inkludert Flåttsenteret.

Det Kristiansen beskriver for forskning.no, er godt kjent for Skudal gjennom denne forskningen.

Sterke smerter i huden

TBE-pasientene blir i gjennomsnitt syke én uke etter flåttbittet. Pasientene i studien fikk sterk sykdomsfølelse og følte seg helt slått ut med sterk hodepine, kvalme, oppkast, feber og utmattelse.

Rundt 10 prosent av pasientene rapporterte at de fikk sterke smerter i huden, noe også Kristiansen har opplevd.

Dette var ikke kjent fra andre studier tidligere, og flere pasienter oppsøkte lege og fikk smertestillende medisin uten at TBE ble vurdert som en årsak, forteller Hilde Skudal.

Hilde Skudal har ledet den første studien som ser på hva som kjennetegner norske TBE-pasienter.

Oppdaget noe nytt

Flere tidligere studier på TBE-pasienter har vist at det er vanlig med et todelt sykdomsbilde.

– I første fase får mange en «sommerinfluensa» med feber, hodepine og utmattelse. Men etter å ha vært frisk en liten stund, kan hjernebetennelse dukke opp.

I den norske studien hadde halvparten av pasientene ikke denne første fasen av sykdommen. Viruset gikk rett på sentralnervesystemet.

– Dette er interessant for oss, for dette er noe vi ikke har vært så oppmerksomme på tidligere, sier Skudal.

Det er disse pasientene som har blitt sykest, viser studier fra Europa. De har i større grad blitt behandlet på intensiven og fått langtidsplager, forteller hun.

– Vi skal nå se om det også gjelder de norske pasientene.

Hvordan det går med dem?

Forskerne jobber med en ny studie som vil fortelle hvordan det går med de 150 pasienter ved sykehuset i Telemark, Vestfold og Sørlandet som har deltatt i studien.

Skudal kan avsløre at sykefraværet fortsatt er høyt det første året etter innleggelse.

– Over 50 prosent av pasientene får langtidsplager. Det innebærer blant annet tretthet og hukommelsesproblemer. Noen får så alvorlige problemer at de faller ut av hverdagen.

– Alt er ikke som før

Githa Kristensen kom fullt tilbake i jobb. Men hun legger ikke skjul på at livet ikke er helt som før.

– Jeg er fortsatt mye svimmel og har fått mye dårligere balanse etter denne virusinfeksjonen. Jeg får også veldig mye mer hodepine enn tidligere.

Kristiansen mener at disse plagene ikke avtar med årene.

– Hukommelsen er heller ikke hva den var, men det kan jo skyldes andre ting enn TBE, sier 60-åringen og smiler.

Noen ble sykere enn andre

En betennelse i sentralnervesystemet rammer funksjoner som er viktige for motorikken vår. Det kan gi balanseproblemer og skjelvinger, blant annet.

I tillegg rammes senteret som kontrollerer kognitive funksjoner som læring og hukommelse, søvn og følelser, forteller Skudal.

Hun og kollegene fant ut at de som hadde en underliggende sykdom, hadde større risiko for å bli alvorlig syke. Majoriteten av underliggende sykdommer var velbehandlet høyt blodtrykk og allergier, etterfulgt av hjertesykdom.

– Har du slike sykdommer, er det spesielt viktig å passe på så du ikke får denne sykdommen, sier Skudal.

Alder ingen betydning

Forskerne fant i den norske studien ut at alder ikke har noe å si for alvorlig sykdom i akuttfasen.

Dette står i motsetning til andre studier på TBE internasjonalt. De fleste har vist at de eldste blir sykere enn de yngste.

Skuland har ingen god forklaring på hvorfor de norske pasientene skiller seg ut her.

– Kanskje er de eldre i vårt materiale friskere og har et immunsystem som tåler mer og reagerer fornuftig?

Barn kan bli hardt rammet

Ingen barn har deltatt i denne studien.

– Det er trolig færre barn som blir syke. Det ser vi på antallet innleggelser. Derfor har man sagt at barn får en mildere sykdom.

Når TBE først rammer barn, har studier i Europa vist at de har økt forekomst av kognitive forstyrrelse, som læring og hukommelse, forteller Skuland.

– Men som oftest går det bra med dem på sikt.

– Bør få vaksinen gratis

Githa Kristensen forteller at folk hun kjenner, ble skremt av hvor syk hun ble. Flere som så henne da, har nå vaksinert seg.

– Men jeg tror dessverre at mange synes at det er såpass dyrt at en del dropper det av økonomiske grunner. Jeg synes derfor at alle som bor i de mest utsatte områdene, bør få vaksinen gratis.

Det er forsker Hilde Skudal enig med henne i.

Ingen av de 130 pasientene i den norske studien var fullvaksinerte, forteller hun.

– Vi vet at vaksinen mot TBE virker godt. Fra europeiske studier vet vi at det bare er noen få prosent av dem som er fullvaksinert, som får sykdommen. Det er derfor god forebygging å ta den.

Rundt 5.000 kroner per familie

Hvis to voksne og to barn skal ha tre doser hos fastlegen, koster det 5.000 kroner. På apotek koster det mer.

– Det kan derfor være mange som ikke prioriterer denne vaksinen av økonomiske årsaker, tror Skudal.

Hun synes derfor at helsemyndighetene bør begynne å tenke på om de skal tilby vaksinen gratis til personer som bor i områder hvor TBE opptrer hyppig.

Må utredes

– Forslag om offentlig finansiering må vurderes og utredes, sier Solveig Jore hos Folkehelseinstituttet.

I mellomtiden følger Folkehelseinstituttet rådet fra Verdens helseorganisasjon om å anbefale TBE-vaksinasjon av dem som er mest utsatt for smitte, framfor å tilby vaksinen bredt i et vaksinasjonsprogram.

Det betyr at de som bor fra og med Flekkefjord og til og med gamle Hurum kommune vest for Oslo, anbefales å vaksinere seg. Det samme gjelder alle som bor fra Vestby til og med svenskekysten.