Folk i Norge har stort sett godt arbeidsmiljø, ifølge ny bok. Men noe kan bedres for å få ned sykefraværet

1 month ago 13

Det menes mye om hvordan sykefraværet i Norge kan bli lavere. Å forbedre arbeidsmiljøet trekkes frem som en av løsningene.

Midt i diskusjonen har Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) lansert en ny bok arbeidsmiljøet på norske arbeidsplasser, Faktabok om arbeidsmiljø og -helse 2024.

Hva viser tallene?

Nordmenn er godt fornøyde med jobben sin, sammenlignet med i andre land i Europa.
Sju av ti i Norge opplever stor tilhørighet i jobben og er motiverte.

– Sysselsatte i Norge scorer også høyt både på selvbestemmelse og utviklingsmuligheter. Det er gode nyheter for norsk arbeidsliv, sa Therese N. Hanvold, direktør i STAMI, på lanseringen 25. september.

Hva er blitt bedre?

Det har vært en nedgang i hvor mange som opplever dårlig inneklima og sterk støy de siste 20 årene.

Det er også færre som utsettes for fysiske påkjenninger som gir risiko for muskel- og skjelettplager. Det kan handle om å stå hele dagen, repetitive bevegelser og tunge løft.

– Vi ser at de tradisjonelle arbeidsmiljøutfordringene som vi har stått i de siste 20 årene eller mer, har en positiv utvikling. Det betyr at det vi har slitt med tidligere, sliter vi mindre med nå, sa Hanvold.

Tallene viser også en nedgang i arbeidsskader.

– Arbeidsmiljøet i Norge, sett under ett, er godt

– I det store bildet er det rimelig å konkludere med at arbeidsmiljøet i Norge, sett under ett, er godt, sier Tom Sterud, som har vært med å skrive boken, til forskning.no.

Han er forsker ved Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) ved STAMI.

Utviklingen i arbeidsmiljøet henger sammen med hvor folk jobber før og nå.

– Over flere tiår har det vært en gradvis endring i næringsstrukturen. Veksten i sysselsetting har i stor grad skjedd innen tjenesteytende næringer. I dag jobber nesten åtte av ti i disse næringene.

Dette betyr at arbeidsmiljøet er mer påvirket av organisatoriske og psykososiale faktorer, sier Sterud.

Det organisatoriske handler om hvordan arbeidet er organisert, med blant annet arbeidstider, arbeidsmengde og utforming av arbeidsplassen.
Det psykososiale handler om det mellommenneskelige på jobb, opplevelse av kontroll over eget arbeid, støtte og ledelse.

Håndtere andres følelser

Tallene viser at det fortsatt er stort potensial for å forebygge arbeidsrelaterte helseplager, ifølge Hanvold.

– Fortsatt viser tallene våre at om lag en av tre som oppgir sykefravær, mener at det skyldes helt eller delvis forhold på jobben, sa hun på boklanseringen.

Nye utfordringer har dukket opp etter hvert som norsk arbeidsliv har endret seg.

– Her peker faktaboka på de relasjonelle og emosjonelle delene av arbeidet. De ser ut til å være de framvoksende arbeidsmiljøutfordringene vi ser fremover, sa Hanvold.

Hva betyr det?

Emosjonelle faktorer på jobb kan være å vise empati, håndtere andres følelsesutbrudd og undertrykke egne følelser.

Det er ofte en del av det å jobbe med pasienter, brukere, pårørende og kunder. Det er gjerne givende å jobbe med mennesker, men kan også være utmattende, påpeker Hanvold.

Dette kan gjelde mange arbeidstakere. For eksempel jobber over 570.000 personer i helse- og omsorgssektoren.

– Forskning viser at det å undertrykke eller måtte justere egne følelser i møte med andre menneskers sorger og frustrasjon, er emosjonelt krevende og knyttes til utmattelse, psykiske lidelser og sykefravær.

I noen yrker er det fortsatt mye tungt arbeid

Veksten i tjenestesektoren skulle bety at folk blir mindre utsatt for kjemikalier og tungt fysisk arbeid. Men bildet er mer sammensatt, sier Sterud.

– For eksempel er tungt fysisk arbeid fortsatt en sentral del av pleie- og omsorgssektoren, der sysselsettingsveksten har vært stor og forventes å vokse på grunn av at det blir flere eldre, sier Sterud.

Samtidig har sysselsettingen i industrien holdt seg nokså stabil, og bygg- og anleggssektoren har hatt vekst.

– Dette betyr at selv om mye er forandret, så jobber fortsatt mange i yrker hvor fysiske og kjemiske eksponeringer utgjør betydelige arbeidsmiljøutfordringer.

Økning i psykiske plager

Det er en svak økning i andelen som rapporterer om arbeidsrelaterte muskel- og skjelettsmerter de siste 20 årene. Tallene går frem til 2022. Renholdere, sjåfører og bygningsarbeidere er blant dem som er spesielt utsatt.

Psykiske plager som er arbeidsrelaterte, har også økt, særlig blant yngre. Tallene viser mer enn en dobling siden 2013. Dette er til en viss grad påvirket av at innsamlingsmetoden i Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø (LKU-A) ble endret fra telefon til nett.

- Det er ingen risikofaktorer i arbeidsmiljøet som har økt på tilsvarende måte, og vi kan derfor ikke peke på forhold i arbeidsmiljøet som skulle ha drevet fram utviklingen i arbeidsrelaterte psykiske plager, sier Sterud.

Det kan være mye som spiller inn, både på og utenfor arbeidsplassen, sier han.

- Dersom flere er sårbare eller disponerte for å utvikle psykiske plager, kan det å ha en jobb med psykisk belastende arbeidsforhold, forsterke disse plagene

Forekomsten av høye jobbkrav, lav jobbkontroll, høye emosjonelle krav og rollekonflikt ser ut til å ha holdt seg ganske stabil siden 2009. Dette er mest utbredt i helse- og sosialtjenester, varehandel, transport og undervisning.

Svak økning i vold

Opplevelser på jobben som vold, mobbing, trusler og uønsket seksuell oppmerksomhet kan også føre til plager og sykefravær. Andelen ansatte som rapporterer om å ha blitt utsatt for slike ting, har økt svakt i løpet av 10 til 20 år og er uendret de siste tre årene. Flere kvinner enn menn opplever for dette.

Det er som oftest pasienter eller kunder som utsetter ansatte for volden eller truslene, og ikke kollegaer.

– Dette er arbeidsmiljøutfordringer jeg mener vi bør ha økt oppmerksomhet på i tiden fremover, sa Hanvold.

Disse yrkene har størst risiko

I boken er det også oversikt over hvilke yrker som ser ut til å ha mest og minst risikofaktorer i arbeidsmiljøet.

Noen yrker scorer høyt både på fysisk og psykososial belastning, og det er mye muskel- og skjelettplager hos de ansatte.

Dette er ved arbeidsplasser som hjemmetjenesten, omsorgsinstitusjoner, barnehage og SFO, luftfart, vakttjenester, overnatting og servering og bilverksted.

Folk som jobber innen IT, i interesseorganisasjoner, som sivilingeniør eller i bank, har lite slike plager.

Forskerne har også sett på hvem som er mest utsatt for psykiske plager og risikofaktorer som har å gjøre med det psykososiale på jobb og organiseringen av arbeidet.

Arbeidstakere innen helse og omsorg, sosialtjenester, barnevern, undervisning, barnehage, butikkhandel og kultur er blant dem som er mest utsatt.

Ansatte i mannsdominerte yrker som i bygg- og anleggsvirksomhet, fiske, forsvar, og bank og finans er minst utsatt for psykiske plager.

Teknostress og omstilling

Fremover blir det viktig at arbeidsgivere bruker kunnskapen som finnes og tar i bruk verktøy for å håndtere de psykososiale utfordringene i arbeidsmiljøet, mener Sterud.

Det er også en jobb å gjøre innenfor fysisk belastning og eksponering for kjemikalier, mener han.

Dessuten har det vært en økning i omorganisering og innføring av ny teknologi. Ny teknologi er bra, men kan være stressende om man ikke henger med. 20 prosent oppgir at de ikke får nok teknisk støtte.

Referanse:

STAMI: «Faktabok om arbeidsmiljø og -helse 2024», 25. september 2024.