Flere planter er kalt opp etter kjønnsorganer

For første gang har botanikere gått sammen om å oversette navnene på alle plantefamilier til norsk. Til sammenlikning har ornitologer – fugleeksperter – gitt et norsk navn til hver eneste fugleart i verden.

– Siden det finnes norske navn på artsnivå for fugler, tenkte vi at vi i alle fall måtte klare det på familienivå, sier professor i systematikk, Charlotte Sletten Bjorå ved Naturhistorisk museum.

Bjorå forteller at hun som museumsansatt stadig får henvendelser fra folk som trenger hjelp til oversettelser av plantenavn. Fra blant annet oversettere, medier og forfattere. Derfor tok hun kontakt med de andre konservatorene ved landets naturhistoriske museer:

– Er det ikke bedre at vi gir et forslag til oversettelser? 

Oppdagelsesreisende, langt fra kona, ble kanskje fristet til å bli oppfinnsomme i navngivingen? Denne pastinakken ble heldigvis ikke brukt til å gi navn til arten. (Foto: daveyjane / flickr.com / CC BY 2.0)

Latinen for grov til å fornorskes

– Vi har hatt veldig mange morsomme møter, forteller hun.

Det er om lag 480 plantefamilier, hvor litt over en tredjedel har norske navn fra før, resten skulle få norske navn. Forskerne ble enige om noen retningslinjer for hvordan de skulle gå fram for å finne navn. Et av kriteriene var at navnene burde være mulig å uttale. Et annet var å ikke gjøre det mer komplisert enn nødvendig.

– Vi ønsker at det skal være så enkelt som mulig, forklarer Bjorå. Det betyr at hvis det er navn som er godt etablert på engelsk, tysk eller dansk, så brukte vi det som utgangspunkt for å se om det var noe som kunne fungere på norsk.

Andre ganger brukte de oversettelser av det latinske navnet – men ikke alltid.

– Enkelte ganger er det bedre å leve i uvitenhet. Enkelte kroppsdeler høres bedre ut på latin, sier hun.

Bildet viser en Ecdeiocolea monostachya, det vil si en plante i Ecdeiocoleaceae, som oversatt blir noe i retning av «utsidig vagina». Planten vokser i Australia. (Foto: Kevin Thiele / flickr.com / CC BY 2.0)

Latinen ble med andre ord for grov til å fornorskes.

– Men det var en familie der fruktene, som gav opphav til det latinske navnet, så ut som bryster. Vi ble nysgjerrige på hvordan de så ut. Var det sant, eller hadde de bare god fantasi? Da vi fikk se de fruktene, så ble vi enige om at de i så fall måtte hete «hengepuppfamilien», forteller Bjorå.

For ordens skyld: Dette navnet falt for sensuren.

– Vi vil jo helst ikke støte folk med familienavnene, sier Bjorå, men det er utrolig mye morsomme fakta og historie bak navnene.

Bildet viser en Amorphophallus titanum, som kan oversettes til noe slikt som gigantisk misformet penis. Planten kan bli to meter høy. Blomsten bestøves av fluer som den tiltrekker seg ved å lukte forferdelig. (Foto: Richard J. Rehman / flickr.com / CC BY-SA 4.0)

Han som satte navn på Strelitziafamilien er en ganske ukjent gartner. Den store vitenskapsmannen Joseph Banks trakk seg fra ekspedisjonen til Sør-Afrika i siste liten fordi han ikke fikk ha med seg sitt personlige orkester og et kobbel med greyhounds.

Ikke nødvendigvis en ære å få brennesle oppkalt etter seg

Hver familie har noe som heter typeslekt. Det en slekt som gir navn til familien. 

Carl von Linné regnes som navnsettingens far, men han brukte ikke familienivå, så dette kom litt senere. Han var mest opptatt av artene og slektene. Siden familienavnet kommer fra typeslekten har han implisitt gitt navn til mange familier likevel.

Da Linné navngav arter og slekter, var det ofte for å ære andre som hadde gjort noe bemerkelsesverdig eller gitt store bidrag til botanikken. Likevel var det enkelte tilfeller av navngiving med en bismak:

– Det er eksempler på at det er tatt karakteristikker fra planten, hvis den stikker eller brenner. Da er det ikke alltid en like stor ære å bli oppkalt. Det ligger nok mye skjult i disse navnene, sier Bjorå.

Hun trekker frem nesleplanten, Forsskaolea tenacissima, som fikk navn etter Peter Forsskål, som et eksempel på dette. Han skal ifølge Linné ha vært egenrådig og utholdende – men også en dyktig naturforsker.

Europeiske menn født på 1800-tallet dominerer alle verdens plantearter

Bjorå forteller at flertallet av dem som har gitt navn til planter, er europeiske menn fra 1800-tallet. 

Av de 477 familiene er det 103 som er oppkalt etter personer. To av dem er nordmenn. Disse to har ikke bare gitt navn til to familier, men også to ordener:

– Gunnerus var en av de tidligste norske biologene, så det er ingen fagbiologer som er overrasket over at han fikk æren. Den andre er Vahl, men det er nok litt mer tilfeldig, sier hun. 

Selv om slekten Vahlia fikk navnet i 1782, ble ordenen først opprettet i 2016, etter nye molekylære analyser.

Kun fire plantefamilier er oppkalt etter kvinner:

– Det er en dronning, en keiserinne, en heks og en botanisk illustratør, forteller hun.

Dronningen som har fått en plantefamilie oppkalt etter seg, var dronning Charlotte av Mecklenburg-Strelitz. Familien heter Streliziaceae. På norsk Paradisblomstfamilien. 

Professor Charlotte Bjorå er en av de seks forskerne som har oversatt alle plantefamilier til norsk. (Foto: Elina Melteig)

– Et enda mer passende navn på en så praktfull familie, burde være Charlottefamilien, sier botaniker Charlotte Bjorå. 

Grunnen til oppkallingen var at dronning Charlotte skal ha vært svært opptatt av botanikk og hadde blant annet fått opprettet en botanisk hage.

– Circe er en heks i gresk mytologi. Hun var gudinnen for magi og kjent for sine store kunnskaper om medisinplanter, urter og trolldom. Familien heter Circaeasteraceae. Aster betyr stjerne. Vi oversatt navnet til heksestjernefamilien, sier Bjorå.

Seksistiske og rasistiske navn – gamle navn skaper debatt i dag

Det er også andre historiske eksempler på at navn engasjerer.

– Hitler truet med å sende noen zoologer til østfronten dersom de endret det tyske navnet på flaggermusen. Det forteller noe om hvor mye navn kan engasjere, sier hun.

Navnet ble stående etter at zoologene hadde kommet fram til at flaggermus er et godt etablert navn selv om den på ingen måte er en mus. Det er likevel helt andre grunner til at navn skaper engasjement verden over i dag.

– Det er flere av navnene som er rasistiske eller støtende på andre måter sett med dagens øyne. Det er viktig å holde navn så stabilt som mulig. Det er et verktøy som skal hjelpe oss å holde styr på verdens biodiversitet. Reglene for navnsetting er veldig konservative fordi vi ønsker så få endringer som mulig. På den annen side er det klart at mange eldre navn er uheldige og ikke ville vært godkjente i dag. Det er mye jobb å finne ut av historikken dersom navnene stadig endres, sier Bjorå.

Tecophilaea cyanocrocus er en av plantene familien Tecophilaeaceae som er oppkalt etter den kvinnelige botaniske illustratøren Tecophila Billotti. (Foto: Magnus Manske / Wikimedia Commons / CC BY-SA 3.0)

Lady Gaga har gitt navn til en bregneslekt

Denne sommeren skal blant annet navn være et av temaene på en internasjonal konferanse for botanikere. Konferansen holdes hvert femte år, og det er her forskerne blir enige om «Den botaniske koden» – regelverket for navnsetting.

– Vi forholder oss til navnene som navn. Hvis vi skal bruke all vår tid på å gå hundrevis av år tilbake i tid og endre på ting som er feil i vår kontekst i dag, så gjør vi ikke jobben vår, slår hun fast. Vi må rette innsatsen der den faktisk trengs. Det handler blant annet om å bevare artene som finnes i dag. Mye er fortsatt ikke kartlagt, sier hun.

Det er mye debatt rundt den koloniale historien fordi europeerne reiste til koloniene og samlet dyr og planter til europeiske museer. Norges eldste innsamlinger ligger i København og Stockholm siden de regjerte over oss. 

Bjorå forklarer at navnedebatten er noe de har med seg når de får muligheten til å gi nye navn:

– Det var færre damer som reiste på ekspedisjoner og slikt før. Vi gir fremdeles navn til planter på art- og slektsnivå, litt sjeldnere på familienivå. Derfor anstrenger mange seg litt mer for å finne en kvinne eller andre navn, sier hun.

Et eksempel som Bjorå trekker frem, er en bregneslekt oppkalt etter artisten Lady Gaga. Det er for Gagas innsats for mangfold, noe plantene også symboliserer. Det beste, ifølge Bjorå, er likevel å gi navn som karakteriserer planten eller stedet den vokser. Da blir navnet lettere å huske. 

Du kan bidra – navnene er ikke skrevet i stein

Alle navneforslagene er helt nylig publisert i Blyttia. Det er tidsskriftet til Norsk Botanisk Forening. Skulle noen ha bedre forslag til norske navn, tar forfatterne gjerne imot begrunnede forslag til norske navn på familiene.

– Vi avslutter arbeidet ved årets utgang. Det er gøy å få inn forslag siden dette er noe som skaper enormt engasjement på verdensbasis, sier hun.

Dersom du ønsker å bidra, kan det være greit å vite at Artsdatabanken har laget et sett med kriterier når en art skal få et norsk navn. Disse finner du på Artsdatabankens nettsider her. 

Prinsippene ligger også til grunn for arbeidet forskerne har gjort.

– Et godt navn er et navn du husker, sier Bjorå, før hun avslutter: Noe av det morsomste med dette prosjektet var jo å oversette disse navnene. Hvis jeg blir veldig sint, så har jeg i alle fall en god del ufine ord på latin til rådighet.

Referanse:

Charlotte Sletten Bjorå mfl.: Norske navn på alle karplantefamilier og -ordener. Blyttia 82, 2024.