Fire nye norske steder på geologisk verdensliste

3 months ago 26


Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.

Norges geologiske nasjonalmonument, øya Leka helt nord i Trøndelag, viser et tverrsnitt av en havbunnskorpe. (Foto: Gudmund Løvø / NGU)

Fire nye norske steder har havnet på listen over geologiske landemerker med stor betydning for å forstå jordas historie. 

Listen er utarbeidet av International Union of Geological Sciences (IUGS) og inkluderer nå altså fire nye steder i Norge:

  • Esmark-morenen ved Forsand i Rogaland og Otto Tanks-morenen ved Rauddalsbreen i Stryn. De ble oppdaget i 1823 og regnet som bevisene på istiden.
  • Den plutonske larvikitten i Oslo-riften, dannet av smeltemasser i jordskorpen.
  • Norges geologiske nasjonalmonument Leka. Den viser et sjeldent tverrsnitt av havbunnskorpe.
  • Fjorder og isbreer i Hornsund og Van Mijenfjorden på Svalbard. Et utstillingsvindu over landformer i polare omgivelser.

Jutulhogget først ute

For to år siden havnet Jutulhogget i Alvdal og Rendalen på den første verdenslisten over 100 geologiske steder. Dette er steder som har global vitenskapelig betydning. 

Nå er de neste 100 stedene valgt fram. 

Til sammen har 700 eksperter fra 80 nasjoner og 16 internasjonale organisasjoner deltatt i arbeidet.

Terrengmodeller av beviset på istiden: Her Esmark-morenen ved Forsand i Rogaland. (Illustrasjon: Fredrik Høgaas / NGU)

Otto Tank-morenen ved Rauddalsbreen i Stryn beviser også istiden. (Illustrasjon: Fredrik Høgaas / NGU)

Forsker Tom Heldal ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) forteller at hvert forslag som er kommet inn, er kvalitetssjekket av tre forskere innenfor fagfeltet. 

De beste av de godkjente stedene er nå publisert i boka The Second 100

Heldal sier det er oppmuntrende og svært gledelig at Norge nå har fått med fire nye steder. 

Polare landskap: Hornsund (bildet) og Van Mijenfjorden på Svalbard. (Foto: Morten Smelror / NGU)

– IUGS viser med dette betydningen av å vise fram geologiske steder som har ekstra stor vitenskapelig betydning for å forstå jordsystemet og geologiske prosesser, understreker han. 

Heldal har selv foreslått og begrunnet et utvalg av steder.

Anerkjennelse og synlighet

I en pressemelding skriver IUGS at anerkjennelse og synlighet av viktige globale geologiske landemerker kan føre til økt verdsettelse. Det kan også føre til at stedene tas i bruk som pedagogiske ressurser og at de blir bevart. 

I alt 53 land er representert på den nye listen.

Larvikittblokker fra Tvedalen i Larvik, klart til skiping og bearbeiding. (Foto: NGU)

Listen over de nye 100 stedene ble presentert under den 37. geologiske verdenskongressen (IGC) i Busan i Sør-Korea i slutten av august. 

Steinhard arv

IUGS lanserte også en annen bok under den geologiske verdenskongressen i Sør-Korea i august.

The First 55 IUGS heritage stones handler om natursteinsressurser som har ekstra stor betydning for vår kulturarv og arkitektur. Her er det to norske bidrag: iddefjordgranitt og larvikitt. Dette er naturstein Norge har til felles med for eksempel marmor fra Carrara i Italia.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Read Entire Article