«Eventyret om skiskytingen hadde også en dyster parallellhistorie»

Tre år og én måneds ubetinget fengsel, hvis dommen blir stående, er en bauta over en ekspresident som lenge selv ble sett på som en bauta.

Den moderne skiskytingens far.

Han som tok skiskytingen «ut av skogen og over på TV-skjermen», som et av vitnene i saken beskrev det.

Nå har han på mange måter tatt den tilbake inn i mørket.

Dommen er ikke bare over Anders Besseberg selv. Det er over en sport. Over et forbund og en kultur som tillot ham å operere som han gjorde.

Det internasjonale skiskytterforbundet, IBU, var under nordmannens ledelse en organisasjon uten noen form for fungerende kontrollinstanser for hvordan deres øverste tillitsvalgte utførte sine verv.

For tida Anders Besseberg brukte på å bygge et unikt vintersportslig produkt ble åpenbart også brukt til veldig mye annet. Dommen fra Buskerud tingrett er på det nærmeste krystallklar. Anders Besseberg har utnyttet sin stilling i utilbørlig grad. Og han har i den grad det har vært mulig gjort det i det skjulte.

Menn som leker med menn

For eventyret om skiskytingen hadde også en dyster parallellhistorie. Om dyre klokker, om leasingbiler man prøvde å skjule, om eksklusive jaktturer, om russere. Mange russere. Inkludert prostituerte.

Og uansett om Besseberg også får skryt for å fremme likestillingen i selve sporten, er alt rundt styrt av menn. Menn som leker med menn. Menn som gir hverandre fordeler de ikke burde ha.

Bessebergs svik har vært på flere plan. Flere av de etiske har han for så vidt allerede innrømmet. I dag kom også dommen over de rettslige.

For i Bessebergs 25-årige presidenttid var ikke skiskyting bare skiskyting.

Tolker var ikke bare tolker.

Klokker var ikke bare klokker.

En bukk var ikke bare en bukk.

Og Anders Besseberg var ikke bare den visjonære og velmenende skiskytterpresidenten fra en gård i Vestfossen i Buskerud i Norge.

For da politiet utførte razzia på gården i Bessebergveien, fant de mengder av eksotiske jakttrofeer og veldig dyre klokker.

Besseberg uttrykte under rettssaken at han ikke likte betegnelsen «Skandalepresidenten», som er navnet på en podkast VG har laget om saken, og mente seg forhåndsdømt av media.

Med denne dommen kan ikke tittelen kalles annet enn dekkende.

Utilbørlig adferd

Gjennom fire intense timer leste dommer Vidar Toftøy-Lohne på presist og engasjert vis de 67 sidene dommen omfatter.

Og det gikk ikke mange minuttene fra han var i gang klokken 09:30 til man skjønte hvilken vei dette gikk. For allerede fra den første luksusklokka ble nevnt, konstaterte dommeren at de subjektive og objektive vilkårene for straff var oppfylt. Og med veldig få unntak skulle det fortsette i nøyaktig samme spor hele veien gjennom.

Dommen tegner et bilde av en gjennomført korrupt kultur- sentrert rundt en mektig og enerådig president, som i større og større grad er villig til å flytte grensene, for å oppnå fordeler han ikke burde få gjennom sitt verv som president.

Og lovordene kom tett fra dommerens munn i retning den tiltalte.

«Utilbørlig».

«Klart klanderverdig eller uakseptabel karakter»

«I strid med relevante retningslinjer for partene.»

«Svært god hukommelse rundt forhold som ikke taler til hans ugunst.»

«Ingen åpenhet».

«Manglende selvinnsikt og forståelse»

«Tiltalte ble invitert med på jakt fordi han var president i IBU»

og

«utilbørlig» – igjen og igjen og igjen, ettersom Besseberg ble dømt på de forskjellige punktene i tiltalen.

Aktor Marianne Djupesland satt og skrev fortløpende og sirlig i sin analoge notatbok. Det var som om hun krysset av seiere fortløpende på en liste.

For Økokrim er dommen, rettskraftig eller ei, en stor seier.

En verden styrt fra Vestfossen

Mens tiltalte selv forholdt seg rolig, grensende til avslappet i kroppsspråket, med høyrearmen hvilende jovialt på ryggen av stolen ved siden av seg. Som en mann som visste hva han hadde i vente.

Om ikke annet, så ble Besseberg i hvert fall ikke dømt for plagiat.

For dette har foregått i et univers han på veldig mange måter skapte selv gjennom 25 lange år som skiskytingens mektigste.

25 år er på alle måter altfor lenge.

Det måtte en korrupsjonsskandale på toppen av skiskytingen til før sportens ledere skjønte å innføre helt nødvendige demokratiske mekanismer. Eller ville innføre.

Nå har man fått en egen kontrollenhet, som skal overvåke at sportens etiske standarder overholdes. Og man har fått en begrensning på antall perioder man kan bli valgt til president.

«Det er rett og slett en bortforklaring det ikke festes lit til».

Russernes mann

Dommen var overraskende tydelig og grundig i sin utredning av Bessebergs altfor tette forhold til Russland og russiske ledere. Og de fordeler man mente han ga dem i sine avgjørelser. Mens han selv fikk klokker, jaktturer og prostituerte tilbake.

«Retten ikke i tvil om at han har agert i favør av Russland både i ord og handling.»

Denne «russervennligheten», som dommen selv beskriver, er i seg selv den kanskje mest sviende delen av bildet som tegnes av Bessebergs presidenttid. Det stempel han minst av alt vil ende med å ha sittende på seg.

Inntil en eventuell ankesak forteller oss noe annet, vil han også stå igjen som en av ytterst få presidenter i et olympisk særforbund som har blitt dømt for korrupsjon.

Da domsslutningen til slutt var ferdig, reiste Besseberg seg raskt og utbasunerte med klar stemme at han anket på stedet- og fortsetter med dét kampen for en form for renvasking tingretten absolutt ikke syntes han hadde fortjent.

Det skal mer enn en korrupsjonsdom til for å få Anders fra Vestfossen til å bli stille.