Er vi virkelig sykest i verden?

1 month ago 18

Ulf Andersen er statistikksjef i Nav og kan lage statistikk på nesten alt.

Han synes at statistikk over sykemeldinger etter fødeland er av de mer interessante.

Den viser at svensker som er bosatt og jobber i Norge, har omtrent det samme sykefraværet som oss.

– Mange av dem som er sysselsatt i Norge fra andre land, er jo arbeidsinnvandrere. Det er ikke syke mennesker som kommer til hit for å jobbe.

Dette kan tyde på at det er noe i Norge som bidrar til at sykefraværet stiger, mener Andersen.

Handler det om helse?

Det kan være mange ting, mener Andersen.

– Det kan for eksempel være ventetider i helsevesenet, legenes sykemeldingspraksis, holdninger i befolkningen, Navs evne til å drive sykefraværsoppfølging, bedriftenes bruk av tilrettelegging.

Det handler neppe så mye om helse, mener statistikksjefen.

Han peker på paradokset: Vi er blant verdens rikeste land. Vi har høy levealder og god helse. Helsevesenet vårt er kåret til verdens beste.

– Man skulle jo ikke tro det når man ser ut over befolkningen, men vi har altså det høyeste sykefraværet i hele verden, uttalte han nylig i et intervju med Parat24, som er en nettavis tilknyttet arbeidstakerorganisasjonen Parat.

Mann uten hår på toppen og med lysegrått skjegg står på en scene og snakker.

Bare to ganger på 20 år

Ja, sykefraværet vårt er urovekkende høyt. Men dette er slett ikke nytt, peker Ulf Andersen på.

Han har en tallrekke tilbake til 2006 som viser at Norge har ligget høyest i Norden hvert år når det gjelder andelen sysselsatte som er borte fra jobb i én uke som følge av sykdom.

Men akkurat nå er avstanden til de andre landene høyere enn på lenge.

– Dette nivået på sykefravær har vi bare hatt to ganger tidligere de siste 20 årene. Det var da vi hadde svineinfluensa og da vi hadde koronapandemi, forteller Andersen.

Noe har skjedd i Norge

Noe har altså skjedd i Norge under og etter pandemien.

Men hvorfor har det bare skjedd her?

– Norge har ikke høyere sysselsetting enn land vi vanligvis sammenlikner oss med, Sverige og Danmark. Sverige har faktisk høyere sysselsetting enn oss, sier Simen Markussen.

Nabolandene våre Sverige og Danmark har hatt en nedgang i sykefraværet etter pandemien. Dette gjelder også de fleste andre land i Europa.

Simen Markussen, direktør ved Frischsenteret, synes heller ikke dette er så lett å forklare.

– Det er nok en blanding av flere faktorer.

Han peker på at vi har høy sysselsetting, en generøs sykelønnsordning og en relativt lang sykemeldingsperiode på et helt år.

– Men dette kunne jeg svart før pandemien også. Det var akkurat det samme da, sier han.

Ikke lett å sammenlikne

Kan det høye sykefraværet i Norge forklares med surr i statistikken?

Det er nemlig ikke så lett å sammenlikne sykefravær på tvers av land, innrømmer Ulf Andersen.

Det er flere grunner til det.

For det første er ordningene i de forskjellige landene ulike. Det er ingen land som har vår ordning med 100 prosent refusjon opp til 6G, ett års rett til sykepenger og ingen karensdager.

– Det blir som å sammenlikne, om ikke epler og pærer, så iallfall grønne epler med røde epler, sier Andersen.

Hvorfor viser statistikkene forskjellige tall?

I 2023 var sykefraværsprosenten slik den måles i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) 4,3 prosent, mens den i den offisielle sykefraværsstatistikken var 6,7 prosent. Årsaken til denne forskjellen er ikke målefeil eller utvalgsusikkerhet, men i all hovedsak ulike definisjoner. De viktigste forskjellene er at AKU:

måler antallet sysselsatte med sykefravær i prosent av antall sysselsatte i alt, i motsetning til i sykefraværstatistikken der det er sykefraværsdagsverk som måles i prosent av avtalte dagsverk.
bare tar med sykefravær som varer i minst én uke, mens sykefraværsstatistikken teller med alt sykefravær.

har med tall også for selvstendig næringsdrivende og tilfeldige småjobber hvor sykefraværet er lavere enn for lønnstakere, som sykefraværsstatistikken dekker.

Kilde: SSB

Måler ikke sykefraværet likt

Men det er bare en av utfordringene.

Det andre problemet er at ingen land måler sykefraværet på samme måte som Norge gjør.

Det er Statistisk sentralbyrå (SSB) som produserer statistikken over sykefravær i Norge. Dette gjør de i samarbeid med Nav. Etaten har god kontroll på det legemeldte sykefraværet i Norge. Alle sykemeldingene som går via lege, kommer dit.

Hva med egenmeldt sykefravær?

Det er derimot ingen sentral registrering av det egenmeldte sykefraværet i Norge.

Hvor mange dager du er borte fra jobben før du får sykemelding, er det bare du selv og arbeidsgiveren din som vet.

Dette problemet har statistikerne imidlertid løst. SSB gjør en spørreundersøkelse hvert kvartal hvor de spør folk om de har hatt egenmeldinger de siste tre månedene.

Når SSB og Nav slår disse to kildene sammen, får de et bilde av det totale sykefraværet.

– En robust og god statistikk

Det er komplisert å måle sykefravær, slår Andersen fast.

Blant annet fordi ikke alle jobber 100 prosent.

Hvis en som jobber deltid, er syk, kan det selvsagt ikke telle like mye som sykefraværet for en fulltidsansatt. Det samme gjelder for en som er gradert sykmeldt.

Måten å korrigere dette på, er å regne om alt sammen til det statistikerne kaller «tapt dagsverk».

– Når vi nå sier at sykefraværet i siste kvartal var på 7,1 prosent, er det altså ikke snakk om personer som har vært sykemeldt, men tapte dagsverk.

– Dette er en veldig robust og god statistikk, men ingen andre enn oss har denne type statistikk, sier Ulf Andersen.

– Kan sykefraværet i andre land gå under radaren fordi det ikke registreres like godt som i Norge?

– Det er lite sannsynlig, mener han.

Gjennomføres i mange land

Det eneste måten vi har å sammenlikne sykefraværet på tvers på, er med statistikk fra SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU), forteller han.

Denne undersøkelsen gjøres hvert kvartal i mange land i verden. Innen EU/EØS kalles dette Labour Force Survey.

Sykefraværet i nordiske land og Nederland slik det måles i Arbeidskraftundersøkelsen, vist i prosent.

Også land som Storbritannia, Canada, USA og Australia har en lignende undersøkelse.

I disse undersøkelsene stiller alle statistikkbyråene akkurat det samme spørsmålet blant de sysselsatte:

Har du vært borte fra jobben en hel uke på grunn av sykdom?

– Det er disse sammenlikningene vi bruker når vi sier at Norge har et veldig høyt sykefravær sammenliknet med andre land, forteller Andersen.

Ulikt regelverk

Det kan være problematisk å sammenlikne nivået på sykefravær mellom land, selv i Norden, sier Tonje Køber i SSB.

Tonje Køber, seksjonssjef i seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk i Statistisk sentralbyrå, mener at tallene mellom de europeiske landene er sammenliknbare.

– Dataene samles inn etter samme metodikk og definisjoner, forteller hun.

Men en ting som kan påvirke tallene, er der det er ulikt regelverk i de ulike landene.

Dette kan gjøre det problematisk å sammenlikne nivået på sykefraværet mellom land, selv i Norden, mener hun.

I Norge kan du være sykemeldt i inntil ett år uten å miste jobben. I Sverige og Danmark kan de miste jobben fortere på grunn av lavere stillingsvern og kommer inn i andre ordninger hvis de har langvarig sykefravær.

– Land med lavere stillingsvern enn Norge vil ha lavere sykefravær, ettersom langtidssykemeldte kan miste jobben og havne på andre velferdsordninger. De vil da ikke telles med i sykefraværsstatistikken.

Ikke høyere sysselsetting

Ofte har det blitt sagt i sykefraværsdebatten at Norge har høyere sykefravær fordi så mange er i arbeid. Dermed jobber en større andel av befolkningen som tradisjonelt har høyere fravær.

Simen Markussen avviser dette.

– Norge har ikke høyere sysselsetting enn land vi vanligvis sammenlikner oss med, Sverige og Danmark. Sverige har faktisk høyere sysselsetting enn oss, sier han.

Markussen synes at argumentet om høy sysselsetting brukes for ofte i denne debatten.

– Det er helt klart relevant hvis vi sammenlikner oss med land som har veldig lav sysselsetting, som land i Sør-Europa. Men det gir ikke mening når vi sammenlikner oss med nabolandene våre.