EØS er kommet for å bli

«Tidligere var det et kompetansemål for videregående skoleelever å kunne gjøre rede for både EUs mål og styringsorganer samt Norges forhold til EU. Dette forsvant fra læreplanene i 2020.»

Denne for undertegnede nokså oppsiktsvekkende opplysningen i en artikkel i tidsskriftet Internasjonal politikk, sier det meste om den manglende Europa-bevisstheten her i landet.

Og den summerer egentlig opp et vesentlig og gjennomgående poeng i den grundige, konkrete og svært interessante rapporten til det regjeringsnedsatte EØS-utvalget:

Nemlig at kunnskapen om og interessen for EØS-avtalen – Norges desidert viktigste og mest omseggripende internasjonale avtale – er svært lav.

Vi – offentligheten og velgerne – kan altfor lite om Norges avtaler med EU (det er over 100 av dem). Og politikerne – både sentralt og ute i kommunene – har for liten kompetanse.

Og i skolene er det altså borte som eget læringsmål.

Det er egentlig en skandale.

Og et paradoks. For som utvalget understreker gjennom hele rapporten, så har utviklingen i EU skutt fart de siste årene. Samarbeidet i Europa endres i et stadig høyere tempo.

Som verken helt innenfor eller helt utenfor EU, påvirkes Norge daglig av det som skjer av politikkutvikling i Brussel. Som utenriksminister Espen Barth Eide understreker: EØS-avtalen berører alle nordmenn.

Uten av vi bryr oss nevneverdig.

De som virkelig er interessert, både tilhengere, skeptikere og motstandere, behersker samtalen om avtalen, og legger premissene.

Ikke minst i fagbevegelsen har EØS-motstandernes stålkontroll på kulepunktene, og har drevet forbund etter forbund i nei-retning.

I stedet for overlate dette til de allerede innvidde, burde vi alle snakke om Norges tilknytning til EU – uten å være engstelige for å si noe feil eller ikke beherske «sjargongen».

En offentlig utredning er en ganske tung materie å dykke ned i, og denne er intet unntak.

Men spesielt i saker av så stor betydning som dette, er det likevel viktig at det nå foreligger en samlet fremstilling som grundig vis forklarer hva EØS-samarbeidet faktisk er, og betyr for landet – og for deg og meg.

Det er fristende å foreslå at utvalgets rapport bør bli obligatorisk lesning for hver en av oss, men det er nok å være i overkant ivrig i folkeopplysningens navn.

Men som basis for den videre debatten om Norges tilknytning til Europaunionen, bør den bli pensum.

For selv om regjeringen allerede har lagt den i skuffen, og ikke vil behandle den videre i en melding til Stortinget, har vi nå kunnskapsgrunnlaget som setter flere skap på plass.

Viktigst, og for å sitere salig Margaret Thatcher: There is no alternative.

Les også: Feirer 30 år med EØS: Støre fikk 90 minutter med EU-toppene

For pådriverne for at dette utvalget ble satt ned, de uttalte EØS-motstanderne i Senterpartiet, er nok rapporten nedslående lesning.

Som tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sier det: «Utredningen er en nokså brutal realitetsorientering for neisiden.»

EØS-avtalen gir Norge tilgang til EUs indre marked – verdens største – og tjener oss godt. Utredningen levner ingen tvil om at avtalen leverer varene i tråd med intensjonene da den ble inngått.

Og til tross for at demokratisk innflytelse forsiktig sagt ikke er avtalens fremste attributt, er det ingenting som tyder på at Norge kan oppnå en bedre avtale med EU, slik Sp og andre nei-partier har argumentert for.

Verken de sveitsiske, britiske eller kanadiske avtalene med EU kan måle seg med Norges (og de to andre EFTA-landene Island og Liechtenstein) avtale. «Erfaringene fra både Storbritannia og Sveits viser at EU nå i større grad avviser særløsninger for enkeltland», skriver utvalget.

Enkeltland skal med andre ord ikke kunne håndplukke hvilke forpliktelser de påtar seg – og mulighetene for unntak og særordninger er minimale.

Jeg vil tro at de fleste i Sp vet dette allerede, og nå er det dokumentert. Tiden vil vise det får følger for partiets videre argumentasjon, men et linjeskift er neppe nært forestående.

ALTERNATIVER: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum fikk ikke svaret han ønsket seg. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Sps venner i organisasjonen Nei til EU mener utredningen er «virkelighetsfjern» og at utvalgets omtale av Sveits’ svært omfattende avtaleportefølje med EU er feilaktig.

Det er sikkert trist ikke å få bekreftet sitt eget syn, men aktivistene på neisiden er neppe særlig mer virkelighetsorienterte enn det bredt sammensatte utvalget, der også Senterpartiet har vært representert.

EØS-samarbeidet er selvsagt langt fra sømløst og uproblematisk. Energi og arbeidsliv er to politikkområder med særskilte utfordringer for Norge.

Men virkeligheten er uansett denne: EU eksisterer, og samarbeidet mellom de 27 medlemslandene blir stadig mer omfattende. Putins fullskalainvasjon i Ukraina og en mulig Trump-administrasjon i USA styrker dessuten det sikkerhetspolitiske samarbeidet i EU, som et supplement til Nato.

Dette er Norge nødt til å forholde seg aktivt til, og det institusjonelle rammeverket ligger der.

Det heter EØS. Og kommer til å danne basisen for Norges tilknytning til EU helt til det går opp for nok nordmenn at det finnes en langt mer demokratisk opsjon:

Å bli fullt medlem.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.