En epoke er over

På friskmeldingsdagen melder Slottet at kong Harald skal trappe ned. Ikke i rekonvalesensperioden. Men varig.

HELT KONGE: Kong Harald er friskmeldt, men skal jobbe mindre. Nedtrappingen markerer et vannskille, skriver VGs kommentator. Bildet er fra åpningen av Fjellhamar skole og Fjellhamar Arena i fjor høst. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

mandag 22. april kl. 17:08

Selv om det neppe kan kalles overraskende at en 87-åring i full stilling kommer til å jobbe litt mindre enn før, er det likevel et nytt blad i Norgeshistorien som nå vendes.

Meldingen om redusert arbeidsprosent er et vannskille. En epoke er over.

Slik både hans farfar, kong Haakon VII overlot stadig flere representasjonsoppdrag til sin sønn, kronprins Olav, og Harald selv gradvis overtok farens oppgaver, vil kronprinsen nå tre inn i flere av Kongens funksjoner.

Det er som det skal være i et konstitusjonelt monarki.

Og siden kong Harald har gjort det tindrende klart at han akter å overholde eden han avla overfor Stortinget om å stå løpet helt ut – det vil si til livet selv løser ham fra kongsgjerningen – kommer en rekke nye oppgaver til å falle på tronarvingen fremover.

KRONPRINSREGENT: I kong Haralds sykefravær har kronprins Haakon ivaretatt farens oppgaver. Tidligere i mars besøkte kronprinsregenten militærøvelsen «Nordic Response» i Alta. Foto: Martha Holmes / VG

Slik er det. Det var dette vi valgte i 1905 da Norge i en folkeavstemning ba den danske prins Carl om å bli vår konge. Han tok navnet Haakon. Og med valgspråket «Alt for Norge» satte han en høy standard. Den høyeste.

Det sier ikke rent lite at monarkene som fulgte, Olav V og Harald V, har lagt de samme forpliktende ord til grunn for sitt virke.

At kong Harald nå trapper ned betyr at oppdragene blir færre i antall. Den innsats han vil fortsette å legge i hvert av dem kommer neppe til å bli mindre. Som sin tremenning, dronning Elizabeth, har kongen en klar forståelse for pliktens betydning i styresettet han er øverste representant for.

Derfor vet han også at abdikasjon ikke er et alternativ.

En klar majoritet av undersåttene er enig. I en Norstat-undersøkelse sier 64 prosent av alle nordmenn at kong Harald må stå i jobb livet ut.

De ønsker ikke at han skal gjøre som sin danske kollega, dronning Margrethe. Nyttårsaften annonserte hun sin fratreden som Danmarks statsoverhode.

Les også: Dronning Margrethe abdiserer: En pinne for landet

Hele kongefamilien har et så aktivt program at man knapt skulle tro det – men Kongen har i realiteten redusert arbeidsbyrden, gradvis, helt siden den første hjerteoperasjonen i 2006.

Årlig er de offisielle representasjonsoppgavene blitt noe færre. Ifølge kongehusleksikonet Trond Norén Isaksen, som vet mer om institusjonen enn de fleste, har antallet oppdrag utenfor Slottet gått jevnlig ned de siste ti år.

Kongeparet har heller ikke vært på offisielt statsbesøk i utlandet siden Jordan-reisen i 2020.

Når det er sagt: I fjor utførte kong Harald 431 oppdrag, ifølge NRKs gjennomgang av Slottets offisielle kalender.

Sammenlignet med kong Charles yngre søster, prinsesse Anne (73), som britene kaller «den mest hardtarbeidende kongelige» på de britiske øyer, er det ganske formidabelt.

Les også: Kongens sykdom kan samle familien

Prinsessen, som er kjent for sitt høye tempo og store engasjement, overtok stadig flere av dronning Elizabeths representasjonsoppgaver etter hvert som moren passerte de 80 og deretter de 90.

I tillegg steppet hun oftere enn andre kongelige inn for broren Charles, daværende prins av Wales.

Den britiske avisen The Daily Telegraph har regnet ut at hennes representasjonsportefølje i fjor tippet 457 oppdrag. 26 flere enn kong Harald og 32 flere enn kong Charles.

Kong Harald nyter stor personlig popularitet i befolkningen. I flere meningsmålinger de siste årene har ni av ti nordmenn sagt at de mener han gjør en god jobb.

I samme periode har den allmenne oppsluttingen om monarkiet dalt noe. Men ikke mer enn at tre fjerdedeler av alle spurte vil beholde dagens kongedømme.

Det er «vet ikke»-segmentet som øker noe, fra fire til elleve prosentpoeng, mens andelen republikanere synes konstant. Drøyt 15 prosent av befolkningen ønsker seg en annen styreform.

«HER SER EG FAGRE FJORD OG BYGDER»: Ved den såkalte Vinjesteinen ved gården Sakshaugberg i Inderøy, skal Aasmund Olavson Vinje i 1860 ha fått sin dikteriske raptus som utløste sangteksten om fagre fjord og bygder. Det var også her at den selverklærte skaptrønderen kong Harald 144 år senere bekjente – overfor VG – at han hadde kommet ut av skapet. Foran kongen går daværende Inderøy-ordfører Svein Jørum (Ap). Foto: Fredrik Solstad / VG

Brutt ned geografisk viser NRK/Norstats tall fra 2022 at det er i Trøndelag og på Vestlandet at kongedømmet står aller sterkest. Her sier hele 80 prosent at de støtter monarkiet, mens bare åtte-ni prosent vil ha republikk.

For kong Harald bør det være betryggende lesning. Nord-Trøndelag var ett av tre fylker som i 1905 var nokså lunken til ideen om å gjenreise et norsk kongedømme.

Som nærleser av Snorres kongesoger er majesteten rimeligvis også klar over hva trønderne gjennom historien har pleid å gjøre med konger de ikke liker. Stiklestad i 1030 var ingen enkelthendelse.

Kanskje ikke så rart, da, at kong Harald i 1997, under VM på ski i Trondheim erklærte seg som skaptrønder.

Og at han syv år senere – ved steinen Aasmund Olavson Vinje så «Fagre fjord og bygder» i Trønder-kommunen Inderøy – også gjorde det klart at han nå hadde kommet helt ut av skapet.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.