Eksplosjon i offentlige gebyrer

– En ansatt gjorde en liten glipp, som egentlig ikke hadde noen konsekvenser, men likevel fikk vi en bot på 271.000 kroner. Det oppleves urettferdig, sier daglig leder Trond Bjerk i Columbi regnskap.

Feilen som hadde blitt gjort var at en ansatt glemte å melde fra til myndighetene hvilket selskap de brukte som pensjonstilbyder.

– Boten står ikke i stil med forseelsen. Det ble ikke unndratt noe penger, det ble ikke unndratt noe skatt. Det var en formaliaglipp og så skal man betale den høye summen. Det hører ingen sted hjemme, sier Bjerk.

Regnskap Norge mener Bjerkes opplevelser ikke er unike.

– Praksisen med overtredelsesgebyr til næringslivet er uoversiktlig og vanskelig å forstå. Dette rammer rettssikkerheten til bedriftene. Nå må justisministeren rydde opp i dette, sier administrerende direktør Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge.

Mer bruk av overtredelsesgebyr

Statens bruk av overtredelsesgebyr som sanksjon overfor næringslivet har økt mye de siste årene. Det viser en undersøkelse som Regnskap Norge har gjennomført. Undersøkelsen er sendt Justisdepartementet.

Mye av forklaringen ligger i at det siste par tiårene har vært en 16-dobling av lovparagrafer som gir det offentlige mulighet til å ilegge gebyrer, viser undersøkelsen fra Regnskap Norge.

Særlig stor har veksten i ilagte gebyrer vært de siste årene. Og det er spesielt for lov- og regelbrudd innen arbeidsmiljøloven og hvitvaskingsregler og personvern det benyttes.

– Flere regjeringer, både den sittende, den forrige og tidligere regjeringer har vært opptatt av å redusere administrative byrder for næringslivet. Man har fått til veldig mye. Problemet er at når man har fjernet én lov, så har det fort kommet én eller to nye lover, fremhever Aale-Hansen.

Ulik praksis

Loven skal følges, men problemet er at den ilagte straffen for lovbrudd eller regelbrudd ikke er lik for alle, hevder Regnskap Norge.

– Det som bekymrer oss, er at en del virksomheter får ilagt gebyr av ulik art med ulik begrunnelse. De kan føle at dette er urettmessig, det er uforståelig, sier Aale-Hansen.

Han utdyper videre.

– Det er veldig uforutsigbart. Rammene, beløpsgrensene, varierer fra departement til departement eller fra tilsynsorgan til tilsynsorgan, og det er lite enhetlig og lite oversiktlig. Dette truer rettssikkerheten til næringslivet, sier Aale- Hansen.

Tilbakeviser

NRK har ikke lyktes med å få et intervju med justisminister Emilie Enger Mehl om saken. Vi har i stedet fått en e-post fra kommunikasjonsavdelingen i departementet. Her tilbakeviser man Regnskap Norges oppfatninger, og at undersøkelsen og oppfatninger til Regnskap Norge ikke gir et riktig bilde.

– Administrative sanksjoner er et alternativ til formell straff (som fengsel og bøter), og kan være mer effektivt enn straff ved at man sparer tid og kostnader samtidig som håndhevingen forbedres, skriver senior kommunikasjonsrådgiver Merete Romestrand i Justisdepartementet.

– En grunnleggende forutsetning for å bruke administrative sanksjoner er at rettssikkerheten ivaretas,

Departementet mener økt bruk av bøter er en ønsket utvikling.

– At gebyrstørrelsen varierer er naturlig. Variasjon i gebyrer er først og fremst problematisk hvis like tilfeller behandles ulikt uten saklig grunn, noe rapporten ikke gir holdepunkter for. Størrelsen på overtredelsesgebyrer må, på samme måte som formell bøtestraff, tilpasses sakens karakter og alvor, skriver Romestrand i Justisdepartementet.

Dårlig oversikt

Regnskap Norge mener at staten heller ikke har god nok oversikt over omfanget og bruken av ordningen, og etterlyser klare og tydelige retningslinjer som alle departementer og etater plikter å følge.

– Problemet er at ingen har oversikt over det totale omfanget av disse sanksjonene mot bedriftene eller hvordan dette praktiseres, sier Aale-Hansen.

Også dette avviser departementet, og det blir fremhevet at det er naturlig at bøtene varierer mellom ulike forvaltningsområder.

Vil ha Riksrevisjonen på banen

Regnskaps Norge mener også at klageordningen ikke fungerer. Også det er departementet uenig i.

Regnskap Norge mener det må føres tilsyn med bruk av overtredelsesgebyr. De vil derfor be Riksrevisjonen om å ettergå bruken av gebyrer og bøter overfor næringslivet.

Daglig leder Bjerk i Columbi er blitt desillusjonert etter møtet med statlig byråkrati og regler.

– Jeg har mistet litt tillit det systemet, ja. Det tas null menneskelige hensyn, man ser bare stivt på paragrafer og lover, og bruker ikke sunn fornuft, sier Bjerk.

Likevel fikk bedriften ettergitt noe av boten, men det var først etter mye tid og etter å ha brukt advokathjelp.

– Men hva skjer med de som ikke har ressurser til å kjøpe advokathjelp?