Eksperter om iranske raketter mot Israel: Historisk angrep

Sosialantropolog og Palestina-forsker Dag Henrik Tuastad kaller det pågående angrepet for historisk.

– Så vidt jeg vet har det aldri skjedd før at Iran har angrepet Israel direkte, sier han til NRK.

– Skyggekrigen har pågått mellom Iran og Israel, men det blir direkte krig når man angriper direkte militært.

Også forsker på internasjonal sikkerhet, Jo Jakobsen, mener angrepet er historisk.

– Dette er å løfte det til en ny høyde, sier han til NRK.

– Risikoen for regional storkrig har ikke vært større enn den er akkurat nå.

Hva er bakgrunnen for angrepet?

Både Tuastad og Jakobsen tror at Iran følte seg presset til å angripe Israel.

Den utløsende årsaken er trolig angrepet mot Irans ambassade i Syrias hovedstad, Damaskus. En høytstående general i Irans Revolusjonsgarde ble drept i angrepet. Iran mener Israel sto bak.

– Angrepet mot Irans ambassade i Syria løftet det hele til et nytt nivå. En ambassade er regnet som territoriet til det landet som eier ambassaden, sier Jakobsen.

Ifølge forskeren har Iran alltid vært forsiktig i sine fremstøt mot Israel, fordi de ikke ønsker å stå i en fullskala krig.

Samtidig må de vise sin befolkning – og sine motparter – at de har muskler.

– Hvis Israel kan slippe unna med et slikt angrep som de gjorde i Syria, vil en ny virkelighet bli etablert: at israelerne kan gjøre veldig mye før Iran reagerer. Da vil Israel egentlig få mulighet til å fortsette med sånne type angrep, sier Jakobsen.

Vil partene ha fullskala krig?

Iran ser seg ikke tjent med krig mot den militære makten til Israel, som attpåtil har USA i ryggen, mener forskerne.

– Det er ikke i Irans interesse å påføre Israel enorme tap, de vil bare vise at de responderer. Hvis dronene blir skutt underveis og ikke fører til mange drepte i Israel, så er det er ikke nødvendigvis sånn at det vil føre til en israelsk respons, sier Tuastad.

Han mener at en krig med Iran ikke er i Israels interesse, selv om ulike krefter i Israel har ulike synspunkter på dette.

Jakobsen mener på sin side at Israel vil gjengjelde angrepet fra Iran på en eller annen måte uansett.

Han mener det finnes fraksjoner i politisk og militært lederskap i Israel som ønsker krig med Iran, selv om det også finnes de som er imot en eventuell krig.

– Mange i Israel mener at de har noe igjen for å ta et oppgjør med Iran. Å demonstrere overfor dem at de er militært sterkere, og har et mye sterkere USA i ryggen, for å unngå større problemer i framtida. Dette er et Iran som ikke er så fryktelig langt unna å ha muligheten til å utvikle atomvåpen, sier Jakobsen.

Vil USA bli innblandet i en ny krig?

USA vil trolig ikke bli innblandet i en regional krig i Midtøsten, mener både Tuastad og Jakobsen.

– USA er uinteressert i en sånn eskalering som de risikerer å bli dratt inn i. Så det er noen ting som kan bidra til at det ikke blir en opptrapping. Men det er skummelt med vold, at vold kan ha sin egen dynamikk, sier Tuastad.

– Hvordan da?

– Hvis det fører til store tapstall, så vil man kreve en respons.

Jakobsen sier at Iran er USA sin største fiende i Midtøsten, og at de kan være villig til å slå inn militært mot Iran dersom Israel er i en presset situasjon.

– Men USA er også et land som er litt motvillig til å bli sugd inn i en konflikt i Midtøsten. Så de driver balansegang. De ønsker ikke krig mot Iran.

Hvilke andre land kan bli involvert?

Iran har flere såkalte «proxygrupper» i Jemen, Libanon og Irak.

Særlig Hizbollah-militsen i Libanon, og Houthi-militsen i Jemen, har vært benyttet i tidligere iranske angrep mot Israel.

Jakobsen mener dette er en del av Irans tilbakeholdenhet, fordi de vil ikke være i direkte konflikt med Israel.

Tuastad sier at dersom Israel responderer på Irans angrep på en måte som Iran og Hizbollah oppfatter som en eskalering, kan det føre til at Hizbollah trekkes inn i større grad.

– Per nå så har både Iran og Hizbollah ikke ønsket en opptrapping. Men hvis Israel responderer massivt, så er det som er Irans sterkeste kort på hånda å aktivisere Hizbollah i Libanon sin fulle militære kapasitet.

– Da har vi en situasjon som er helt ny. Og som vil være noe av det største trusselen Israel har stått overfor siden opprettelsen av staten.

Blir det storkrig?

Som forskere flest vil verken Jakobsen eller Tuastad spå fremtiden. Alt avhenger av hvordan angrepet til Iran spiller seg ut, og hvordan Israel velger å svare på det.

Både Jakobsen og Tuastad mener nattens angrep ikke trenger å lede til storkrig i Midtøsten. Men:

– Historisk sett er problemet at du ikke kan kontrollere ting. Det er det som ligger i denne typen spenninger, at du mister kontroll over begivenheten. Av og til klarer man å gjenfinne kontrollen.

Han sier det gjengjeldelsesangrepet fra Iran i natt, kan føre til et nytt og større gjengjeldelsesangrep fra Israel, som kan føre til et nytt og større gjengjeldelsesangrep fra Iran.

Slik kan spiralen fortsette nedover.

– Dette er en situasjon vi ikke har vært i noensinne. Så vi vet ikke hvordan dette vil spille seg ut. Men det er dramatisk. En regional krig, en større krig, en åpen krig, er på et helt annet nivå enn en tross alt alvorlig krig i Gaza, sier Jakobsen.