Du blir ikke klok uten hjelp fra andre, mener filosof

Intelligens og klokskap er ikke det samme, sier filosofiprofessor Lars Svendsen. (Foto: Agnete Brun)

– Ingen er selvtilstrekkelige, sier Lars Svendsen.

Det er alltid fint å gå til kloke folk med livets små og store problemer. Stort sett har de et godt svar og noen ganger helt utenfor boksen. I alle fall får de det til å føles sånn. 

Vi leser bøker og diskuterer store temaer med andre for å bli oppfattet som kloke selv. 

Men hva er oppskriften? Hvem oppfattes egentlig som kloke og hvorfor?

– Har låst seg helt

Lars Svendsen er professor i filosofi ved Universitetet i Bergen. Nå er han aktuell med boken «Dumhet, idioti og dumme idioter». 

Her legger han frem et litt mer nøkternt syn. Om ikke målet behøver å være å bli ansett av andre som klok, kan det være å bli litt mindre dum. Det verste mener han er dumme idioter, som på mange måter er motsatt av det han mener er klokt. 

– Den dumme idioten har låst seg helt. Han er ikke mottakelig for motargumenter og ikke lydhør for andre, sier Svendsen til forskning.no.

Så hva er da motsatsen? «Å kunne være til stede i verden på en reflektert måte» er definisjonen Svendsen lager på klokskap på stående fot. 

Fra et filosofisk perspektiv betyr høy intelligens ikke nødvendigvis at du er klok, mener han. 

Han syns et par ting går igjen hos mennesker som snakker om sin egen høye IQ.

Kloke folk er ikke så opptatt av IQ 

– For det første fremstår de ikke som særlig smarte. For det andre har de sjelden utrettet noe av betydning, sier Svendsen. 

Naturligvis finnes det folk med høy IQ som har utrettet store ting: 

– Men de pleier å være langt mer opptatt av andre og viktigere ting enn sin egen IQ. 

Og det gir dem trolig pluss i klokskaps-regnskapet også. 

Den kloke trenger noe mer enn bare evnen til å legge sammen to og to. 

Vurderte fiktive personer og seg selv

I en ny studie har forskere spurt 2.700 personer fra 12 land. Hva oppfatter de som klokt? 

Den er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications. Funnene er også omtalt i en pressemelding.

De fikk tildelt scenarioer der oppdiktede personer måtte ta vanskelige valg i livet. De fikk navn og litt informasjon om personene. Det var blant annet forskere, politikere, lærere - og dem selv. Deltakerne skulle vurdere hvordan de taklet det, og hvilke egenskaper de brukte for å ta valget. 

Deltakerne vurderte på en skala fra en til fem hvor sannsynlig de mente det var at personene tok i bruk 19 ulike egenskaper. Disse var på forhånd vurdert til å være kloke egenskaper av forskerne.

For eksempel logisk tenkning, og å kunne ta andres perspektiver i betraktning.

Logisk tenking og omsorg for andre

Forskerne fant at deltakerne på tvers av kulturer gjorde de samme vurderingene på noen av egenskapene. 

Det var blant annet evnen til å tenke logisk, ha kontroll på følelsene sine, omsorg for andres følelser og å kunne vurdere den sosiale sammenhengen. 

Veldig mange tenkte på dette som klokt. 

Blir du klokere eller bitrere av motgang i livet?

En studie fra 2021 publisert i tidsskriftet International Journal of Behavioral Sciences bidrar også med noen hint. 

Her undersøkte to indiske forskere rett og slett hva som kjennetegnet personer de definerte som kloke.

De beskriver at kloke folk har lært når livet har gitt dem motgang. Mindre kloke folk har blitt bitre og overdrevent selvkritiske. 

Åpenhet går igjen som en klok egenskap

I 2022 publiserte forskere fra Canada og USA en studie på forskningen på feltet de siste 30 årene.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Perspectives on Psychological Science. 

Forskerne undersøkte hvordan klokskap henger sammen med blant annet personlighetstrekk og selvtillit. 

De fant ut at klokskap ofte er assosiert med egenskaper som åpenhet. Folk som har det bra med seg selv og i livet blir oftere oppfattet som kloke, fant forskerne. 

Høy på pæra

– Å være fabelaktig god i formallogikk er fullt forenlig med å være et komplett kjøtthue på utallige andre områder, sier Svendsen. 

Du kan være en toppforsker i kreftmedisin og fortsatt lire av deg dumheter innen datateknologi og miljøvitenskap. 

– Ens ferdigheter på ett område gir en overordnet tiltro til at man har det samme på andre områder, sier filosofen.

Og her kommer den sosiale siden av klokskap inn. Vi trenger korrektiver fra andre.

Kloke folk har sosiale antenner

– Det er vanskelig å se for seg at vi vil kalle en person totalt blottet for sosiale antenner, for klok. 

Svendsen mener det å reflektere, er noe sosialt. Du blir neppe særlig klok uten å bli utfordret av andre iblant. Han mener også lydhørhet hører med. 

– Ingen er selvtilstrekkelige, sier Svendsen.

Du trenger andres perspektiver å bryne deg på og derfor er klokskap noe som blir til i møte med andre. Det er i tråd med hva folk i den internasjonale studien mente.

Ond, men klok? 

Svendsen mener klokskap reflekteres i hvordan man lever livet sitt og hvordan man forholder seg til andre. 

Det å være klok er først og fremst knyttet til gode intensjoner, sier Svendsen.

– Man kan også være smart i en teknisk og formålsrasjonell forstand, sier han. 

Han forklarer det slik: Du kan være flink til å finne midler til et mål og samtidig så ser du bort fra at målet er moralsk uakseptabelt. Du behøver ikke å være moralsk innsiktsfull for å være smart. 

– Men jeg vil ikke si at en slik person er klok. Kanskje skarp eller intelligent, men ikke klok.

Bare fordeler?

Det er fint å kunne dele bekymringene sine med en klok venn som vet råd. Kan det bli en byrde for den kloke vennen? Svendsen ser til vår egen kulturhistorie. I Håvamål er budskapet at klokskap er best med en viss knapphet. 

Middels vis
Bør mannen vera,
Ikkje altfor klok.
For sjeldan er hjarta sorglaust i vis mann,
veit han enn alt i verda.

– Tanken er at den kloke har en innsikt i hvor dårlig stilt det egentlig er. At det er forbundet med et visst tungsinn, sier Svendsen. 

– Selv er jeg ikke overbevist om at dette stemmer. Jeg tror vel så ofte det er egensmiger fra folk som henger litt med huet.

Referanse: 

Rudnev, M., Barrett, H.C og Buckwalter, W., m. fl. (2024). Dimensions of wisdom perception across twelve countries on five continents. Nature Communications. 

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev