5 months ago
58
Vi lever i en skjebnetid. Russiske styrker er på fremmarsj og Ukraina trenger flere våpen – nå. Vi ber Stortinget følge Danmarks eksempel og øke den norske militære bistanden til Ukraina drastisk.
SKJEBNETID: – Norge må igjen ta en lederrolle, og denne gangen må målet være klart: Gi Ukraina den hjelpen de trenger, i tråd med vår store evne til å bidra, skriver kronikkforfatterne. Foto: Stringer / Reuters / NTBNorsk støtte til Ukrainas frihetskamp er også et forsvar for Europa og Norge. Nå må ord bli til politisk mot og resolutt handling. Vi bør bruke vår rikdom til å forsvare vår frihet.
Tirsdag 30. april inviterer statsminister Jonas Gahr Støre de parlamentariske lederne på Stortinget til å drøfte en økning av Nansen-programmet.
Resultatet bør bli at Norge tar ansvar og igjen går foran i den internasjonale støtten til et fritt og uavhengig Ukraina.
Ukraina har siden 2014 kjempet en forsvarskrig mot en autoritær aggressor som verken respekterer menneskeliv eller folkeretten.
Fra 24. februar 2022 ble krigen eksistensiell. Europa kan ikke akseptere at Russland truer med å utslette Ukraina som nasjon.
Som det heter i Nansen-programmet: Ukrainas «forsvarskamp mot Russlands aggresjon er samtidig en kamp for demokratiske verdier og europeisk sikkerhet. Derfor er Ukrainas forsvarskamp sentral også for norske interesser og Norges sikkerhet.»
Russland har begått omfattende krigsforbrytelser i Ukraina. Sykehus bombes systematisk. Tortur, bortføringer og henrettelser utføres i stort omfang. Titusener av ukrainere er drept.
Mottar ikke Ukraina flere våpen, kan landet stå overfor et russisk gjennombrudd. Millionbyen Kharkiv risikerer de samme apokalyptiske tilstandene som innbyggerne i Mariupol opplevde våren 2022, der trolig mer enn 20.000 mistet livet.
UTFORDRES: – Statsminister Jonas Gahr Støre og regjeringen må utarbeide en tydelig og realistisk plan i samarbeid med giverlandene for at Ukraina skal kunne vinne freden, krever underskriverne. Foto: Heiko Junge / NTBStøtten til Ukraina er likevel mer enn et moralsk spørsmål. Kampen står mellom demokrati og autoritære krefter. Utfallet av krigen vil være bestemmende for den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa i uoverskuelig fremtid.
Om Russland vinner frem, kan en ny førkrigstid stå for døren.
Russland har nå ført krig mot Ukraina i over ti år. Landet har brutt alt som finnes av grunnleggende folkerettsregler og avtaler:
Fra Helsingforserklæringen og maktforbudet i FN-pakten, til en rekke bilaterale avtaler med sikkerhetspolitiske forsikringer og garantier.
Slik som Budapest-memorandumet fra 1994, der Ukraina ga sine atomvåpen fra sovjettiden til Russland i bytte mot at Russland skulle respektere Ukrainas suverenitet og eksisterende grenser, og aldri true eller angripe Ukraina.
Russland respekterte heller aldri Minsk-avtalene. Så sent som i begynnelsen av februar 2022 bedyret russiske myndigheter at advarslene om et kommende russisk fullskala-angrep var amerikansk propaganda.
Angrepet kom likevel som et sjokk for mange. Illusjoner og ønsketenkning om Russland ble innhentet av realitetene.
Hør VG-podkasten Giæver og gjengen:
Den russiske selvforståelsen er at den sterkestes rett gjelder. Vi frykter at Ukraina ikke er endestasjonen for Russland, men et delmål.
Dersom vi tillater Russland å vinne frem på slagmarken kan de negative følgene bli fatale. Ukraina kan bli kraftig amputert eller måtte kapitulere på Russlands betingelser.
Millioner av ukrainere vil bli tvunget til å velge mellom å leve i et russisk diktatur eller flykte. Europa risikerer å få en flyktning-flodbølge.
Russland vil i så fall konkludere med at vestlige land ikke er i stand til å følge opp sine festtaler med tilstrekkelig handlekraft. Resultatet vil bli et mer selvbevisst, mektigere og farligere Russland.
Europeiske demokratier står nå overfor sin største prøve i moderne tid. Vår nærmeste allierte, USA, vingler. Europa må ta betydelig større ansvar for sikkerheten på eget kontinent.
Baltikum og Norden har vist at selv små land kan spille en sentral rolle.
Nansen-programmet ble vedtatt i fjor vår, og var et viktig tverrpolitisk tiltak som satte langsiktig støtte til Ukraina på den internasjonale dagsorden.
Nå, ett år senere, er situasjonen endret. Det som kunne virke tilstrekkelig i 2023 var ikke nok. Russland har innført krigsøkonomi, og militariserer hele samfunnet fra barneskolen og opp.
Mange land har forstått alvoret og gitt mer i støtte til Ukraina enn Norge. Danmark har bidratt med over dobbelt så mye, og for perioden 2022 til 2028 har de totalt avsatt for godt over 130 milliarder norske kroner, inklusive det de gir gjennom EU.
Til sammenligning er Norges totale bistand frem til 2028 på rundt 86 milliarder norske kroner, mens vårt BNP er betydelig høyere enn Danmarks.
LEDERTRØYE: – Mange land har forstått alvoret og gitt mer i støtte til Ukraina enn Norge. Danmark og statsminister Mette Frederiksen har bidratt med over dobbelt så mye. Foto: Javad Parsa / NTBAlle må gi etter evne. Ingen av de andre giverlandene har et Oljefond på 17.500 milliarder kroner. Danmark har avviklet en offentlig fridag, mens flere land trolig må ta opp lån.
Motsatt har Norge hittil hatt mer enn 1500 milliarder kroner i merinntekter som direkte følge av Putins gasskrig, hvorav vi avga rundt 2 – to – prosent til Ukraina.
Det er vanskelig å skjønne hvordan dette kan forsvares overfor europeiske partnere.
Viljen til å kjempe er høy i Ukraina. Erfaring fra andre kriger viser likevel at dersom viktig støtte uteblir, kan kampmoralen svekkes.
Sivile drepes og infrastruktur ødelegges som følge av manglende luftvern. Ukrainske soldater ser medsoldater bli drept fordi de har for lite artilleriammunisjon.
USAs vedtak om en ny støttepakke skapte forsterket håp hos ukrainske soldater og en hardt prøvet sivilbefolkning, men Ukraina trenger mer for å vinne krigen.
Norge har gjort det klart at vi skal stå sammen med Ukraina «så lenge det kreves».
Danmarks statsminister Mette Fredriksen har understreket at «Vi trenger ikke flere ord. Vi trenger beslutninger.»
Utenriksminister Espen Barth Eide skrev i en kronikk hos DN at «Ukraina, ikke Russland, må vinne denne krigen». Slikt forplikter.
Norge må igjen ta en lederrolle, og denne gangen må målet være klart: Gi Ukraina den hjelpen de trenger, i tråd med vår store evne til å bidra.
Vi ber derfor partiene på Stortinget om å:
- Vedta en kraftig økning i årets militære støtte til Ukraina og en drastisk økning av Nansen-programmet
- Anmode regjeringen om å utarbeide en tydelig og realistisk plan i samarbeid med giverlandene for at Ukraina skal kunne vinne freden
Som vår utenriksminister avsluttet sin DN-kronikk: «Det er alvor nå. Vi står overfor et sannhetens øyeblikk.»
----------
Underskrivere:
Knut Roger Andersen, Roy Conradi Andersen, Nils August Andresen, Jonas Bals, Bjørn Johan Berger, Olav Berstad, Marit Bjerkeng, Tor Erling Bjørstad, Erlend Bollman Bjørtvedt, Aage Borchgrevink, Jørg Willy Bronebakk, Harald Braathen, Benedicte Bull, Kate Hansen Bundt, Jette F. Christensen, Kristin Clemet, Ivar Dale, Øystein Djupedal, Asbjørn Dyrendal, Brede Edvardsen, Karen-Anna Eggen, Torgrim Eggen, Dag Ekelberg, Gunnar Ekeløve-Slydal, Mette Vågnes Eriksen, Torbjørn Giæver Eriksen, Erika Fatland, Skjalg Fjellheim, Karsten Friis, John Færseth, Michael Gentile, Steinar Gil, Gunhild Hoogensen Gjørv, Jakub M. Godzimirski, Åge Grutle, Anders Grønli, Atle Grønn, Trygve Riiser Gundersen, Andreas C. Halse, Audun Halvorsen, Erik Fosnes Hansen, Trygve Ulf Helgaker, Steinar Holden, John Rune Holmen, Erling Holmøy, Eirik Holmøyvik, Heikki Holmås, Bjart J. Holtsmark, Sven G. Holtsmark, Jacob Høigilt, Magnus Håkenstad, Tom Kristiansen, Monica Mattsson Kämpe, Torunn Laugen Haaland, Einar Lie, Roy Jacobsen, Sigbjørn Johnsen, Sissel Haugdal Jore, Lasse Josephsen, Carl Henrik Knutsen, Ina Holst-Pedersen Kvam, Bård Larsen, Cathrine Lagerberg, Brynjar Lia, Audun Lindholm, Ingunn Lunde, Eirik Løkke, Arnfinn Løvoll-Nordbø, Marianne Marthinsen, Nuno Marques, Bernt Sverre Mehammer, Fredrik Mellem, Dag Mossige, Kari Aga Myklebost, Aslak Nore, Kristian Norheim, Per G. Norseng, Jan Ottesen, Martin Paulsen, Anneliese Pitz, Jon Ramberg, Pernille Rieker, Kjell Terje Ringdal, Anders Romarheim, Lars Rowe, Naomi Røkkum, Tom Røseth, Anna Sandman, Håkon Lunde Saxi, Vebjørn Selbekk, Geir Seljeseth, Roger Schjerva, Odd Gunnar Skagestad, Kjetil Skogrand, Olav Slettebø, Pål Atle Skjervengen, Jan Arild Snoen, Dag Harlem Stenersen, Jørn Sund-Henriksen, Trygve Svensson, Ulf Sverdrup, Yngvild Sørbye, Kristian Krogh-Sørensen, Tobias Sæther, Rolf Tamnes, Mats Tangestuen, Inga Marte Thorkildsen, Andreas Tjernshaugen, Øystein Tunsjø, Alexander Tymczuk, Richard Utne, Bjørn Olav Utvik, Ove Vanebo, Rolf Vestvik, Guttorm Vik, Knut Vollebæk, Morten Wetland, Tore Wig, Einar Wigen, Nataliya Yeremeyeva, Andreas Østhagen, Karsten Aase-Nilsen, Aadne Aasland.
English (US)