Deler av flyktningvedtaket i Drammen er ugyldig

Det omdiskuterte vedtaket Drammenspolitikerne gjorde er ugyldig skriver statsforvalteren i Oslo og Viken.

Da kommunestyret i Drammen gjorde sitt vedtak i februar, om å be om at fremtidige flyktninger som skal bosettes i byen må komme fra Ukraina, startet diskusjonen om selve vedtaket var lovlig.

Det er nettopp denne vurderingen Statsforvalteren nå har gjort, og som lyder slik:

«Statsforvalteren har i vedtak datert 9. april 2024 kommet til at punkt nr. 5 i vedtaket er i strid med prinsippet i Grunnloven § 98 om likhet og ikke-diskriminering, og § 6 i likestillings- og diskrimineringsloven som forbyr diskriminering. Vi mener at denne delen av vedtaket innebærer en direkte forskjellsbehandling basert på nasjonalitet, og at forskjellsbehandlingen ikke har et saklig formål, jf. likestillings- og diskrimineringsloven §§ 7 og 9.»

Statsforvalteren velger derfor å oppheve det omstridte punkt nummer fem som ugyldig.

– Vedtaket om å ta imot 125 flyktninger blir dermed stående, men uten punkt nr. 5. Dersom kommunestyret ønsker å endre innholdet i de resterende vedtakspunktene, legger vi til grunn at det kan skje innenfor de frister IMDi har satt for tilbakemelding, skriver Statsforvalteren.

Endret tekst i forslaget

Det var da Drammenspolitikerne skulle ta stilling til hvor mange flyktninger kommunen skal ta imot at bråket begynte. I formannskapet ville Frp at vedtaket skulle lyde slik:

«Kommunestyret mener vi i dagens situasjon med krig i våre nærområder, er forpliktet til å prioritere flyktninger fra Ukraina fremfor andre nasjonaliteter.

Kommunestyret mener integreringslovens intensjon er at bosetting skal skje der det er størst mulighet for å bli integrert. Med den høye andelen ikke-vestlige innvandrere som Drammen allerede har, vil det være integreringshemmende å bosette enda flere med ikke-vestlig bakgrunn.

Dette fordi ressursene må benyttes til å løse de integreringsutfordringene vi allerede har med denne gruppen, før det tilføres flere. På denne bakgrunn ber kommunestyret om at Ukrainske flyktninger bosettes».

I møtet uka etter ble teksten endret til denne:

«Kommunestyret mener vi i dagens situasjon med krig i våre nærområder, er forpliktet til å prioritere flyktninger fra Ukraina. På denne bakgrunn ber kommunestyret om at Ukrainske flyktninger bosettes».

I mellomtiden hadde flertallspartiene forsøkt å forklare hva man egentlig hadde ment. Høyre, KrF og Pensjonistpartiet var delvis angrende til at de var med å stemme for det opprinnelige vedtaket, særlig de to sistnevnte. Frp sto derimot fast på at enhver kommune må få bestemme hvilke nasjoner flyktningene skal komme fra siden staten gjør det samme.

Samtlige politikere ble herjet med i kommentarfelt, av mediehusenes kommentatorer og av politiske motstandere. Noen gråt, andre anmeldte vedtaket til politiet som politisk rasisme. Det var debatter på riksdekkende TV og svart humor i «Nytt på nytt».