De som tjener mest, får best utbytte av Fornebubanen

DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV Transportøkonomisk institutt - LES MER.

I rapporten undersøker forskerne hvordan Fornebubanen endrer tilgjengeligheten til arbeidsplasser for befolkningen i Oslo og Bærum (Foto: Tyler Olson / Shutterstock / NTB)

Det er de med høyest inntekt som får best nytte av et forbedret kollektivtilbud når Fornebubanen etter planen står ferdig i 2029.

Fornebubanen er en ny T-banelinje mellom Majorstua stasjon i Oslo og Fornebu stasjon i nabokommunen Bærum. Banen skal ha åtte avganger i timen. 

– Alle inntektsgrupper opplever en vekst i tilgjengelighet med kollektivtransport som følge av Fornebubanen. Samtidig opplever de med høyest inntekt en noe større effekt enn andre grupper. Kollektivtilbudet forbedres dessuten mest i områder med høye boligpriser, sier forsker Erik Bjørnson Lunke.

Han er en av forskerne bak en fersk rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI). Der har forskere sett på hvordan effektene av Fornebubanen er fordelt geografisk og sosialt.

Oslo Vest og Bærum får best effekt 

Forskerne har sett på hvordan Fornebubanen endrer tilgjengeligheten til arbeidsplasser for befolkningen i Oslo og Bærum. 

Det vil si hvor mange arbeidsplasser man kan nå i løpet av en halvtimes reise med kollektivtransport. Reisetiden er fra dør til dør og inkluderer tid til å gå, vente, bytte og å være om bord. 

– Det er først og fremst områdene i Oslo og Bærum som ligger nærmest den nye T-banelinjen som opplever en vekst i kollektivtilgjengelighet som følge av Fornebubanen, forklarer Lunke. 

Han forteller at også visse nabolag ved sentrumsringen i T-banenettet vil oppleve økt tilgjengelighet. Det er steder som Grønland/Tøyen, Sinsen og Nydalen. 

– Også folk her vil få tilgang på arbeidsplassene på Skøyen/Lysaker/Fornebu innenfor 30 minutter.

Kan gi dyrere boliger og endret bosettingsmønster

Forskerne undersøkte videre hvordan endringene i kollektivtilgjengelighet er fordelt blant inntektsgruppene i Oslo og Bærum. De så dessuten på fordelingen blant boliger med forskjellig kvadratmeterpris. 

Analysene viser at alle grupper opplever en viss forbedring i kollektivtilgjengelighet. Likevel er økningen noe høyere blant de mest velstående og blant de som har mindre midler. 

– Grunnen til det første er at Fornebubanen først og fremst forbedrer tilgjengeligheten i de mest velstående områdene, som Oslo vest, sier Lunke.

Grunnen til at de med lavest inntekt også opplever en relativt stor forbedring, er ifølge forskerne, trolig at mange av disse bor forholdsvis sentralt. De bor i områder langs sentrumsringen der Fornebubanen også har en viss effekt. 

Forskerne har beregnet tilgjengelighet med dagens bolig- og næringsstruktur. De har altså ikke tatt hensyn til mulige endringer, som nye bostedsmønstre og boligpriser, i etterkant av at Fornebubanen åpner. 

Ringvirkninger for kollektivsystemet

Analysene er gjort ved å se på hvordan den nye T-banelinjen mellom Majorstuen og Fornebu påvirker kollektivtilbudet. 

– Fornebubanen vil imidlertid kunne ha ulike ringvirkninger for resten av kollektivsystemet. Det er avhengig av hvordan den nye linjen tilpasses resten av T-banesystemet i Oslo, presiserer Lunke. 

Slike ringvirkninger av Fornebubanen har de ikke analysert i dette prosjektet. 

Referanse:

Torstein S. Throndsen og Erik B. Lunke: Hvem bygges Fornebubanen for? En studie av hvordan effektene av Fornebubanen er fordelt geografisk og sosialt. TØI rapport 2040/2024.