De siste timene

5 months ago 47

Bare hårfargen skilte dem. Venninnene Tina Milena Solberg (33) og Irene (35) var så like at folk trodde de var søstre.

Selv håret var identisk før Irene bleket seg blond.

Tobarnsmødrene hadde daglig kontakt, men så hverandre ikke ofte. Til det var avstanden for lang og begrensningene i Tinas liv for store.

Men tidlig kveld lørdag 6. januar møttes de til en middag på kinarestauranten China Palace på Torgallmenningen, i hjertet av Bergen sentrum.

Som alltid iført planlagt matchende antrekk: Denne kvelden med svarte bukser, lyse jakker og nykrøllet hår.

Før de gikk ut, sminket de seg sammen på FaceTime.

På toalettet til utestedet Logehagen tok de bilde sammen i speilet.

Irene ønsker ikke å ha etternavnet på trykk, men VG kjenner hennes fulle identitet.

Hun ble kjent med Tina under oppveksten på Askøy, der de gikk på samme ungdomsskole.

I starten av 20-årene var de gravide samtidig og knyttet et nært vennskap.

Denne januarkvelden var planen å spise en god middag sammen og ta en tidlig kveld, forteller Irene.

Men allerede underveis mot restauranten skal det ha begynt å lyse og dure fra Tinas mobil.

Ekssamboeren – en tidligere straffedømt mann i 30-årene – var på tråden.

Tina hadde levd med ham i et turbulent av-og-på-forhold siden 2008 og flere ganger anmeldt ham for vold.

De har to mindreårige sønner sammen.

Nå prøvde hun å ignorere eksen og kose seg, men kroppsspråket skiftet.

Irene opplevde at venninnen gikk fra å være forventningsfull, sprudlende og glad, til bekymret.

– Jeg merket at hun drakk litt fortere og ble stresset.

For å lette stemningen filmet de tullevideoer på Snapchat.

Videoene viser en lattermild Tina og Irene som lager grimaser.

Snart begynte meldinger fra Tinas ekssamboer å tikke inn også på Irenes mobil, forteller hun.

Tina ba henne ignorere dem.

– Det var ekkelt og ubehagelig. Tina fikk ikke fred fra ham.

Ifølge bestevenninnen ble Tina mer og mer redd for å reise hjem til sønnene på ni og elleve.

Hun skal ha fryktet at ekssamboeren hadde tatt seg inn i leiligheten.

Etter middagen ble Tina derfor med videre til utestedet Logehaven.

Deretter ble hun og Irene med noen venner hjem.

Der sovnet de i hver sin ende av en hjørnesofa.

VG har sett en meldingstråd fra ekssamboeren der første melding ble sendt natt til søndag 7. januar klokken 00.37.

Der skjeller han ut og truer Tina:

I femtiden på morgenen våknet Tina til over 40 ubesvarte anrop på mobilen og et renn av nye SMS-er, forteller venninnen.

– Hun fikk panikk, røsket i meg så jeg våknet og sa hun måtte hjem med en gang.

Irene ber VG få med at det var redselen for å dra hjem som fikk Tina til å være borte nær hele natten.

Venninnen hadde levd med trusler og vold så lenge at dømmekraften ble påvirket, mener 35-åringen.

– Tina var en mor vi venninner så opp til, sier Irene.

– Hun var ryddig, strukturert og viste barna gleden av friluftsliv – selv med alt av vold og trusler på hjemmebane.

Om ekssamboeren sier Irene:

– Han hadde laget et mentalt fengsel. Han sjekket telefonen hennes og hadde full kontroll på hvem hun var sammen med.

Fire ganger anmeldte Tina ham til politiet.

Den første anmeldelsen kom to år etter at forholdet startet:

Både i 2010 og 2011 anmeldte hun ekssamboeren for vold. Begge sakene ble henlagt.
I 2021 anmeldte hun ham for familievold. Saken ble løst med megling i konfliktråd.
I 2023 anmeldte Tina ekssamboeren for tvang og trusler med kniv. Saken ble henlagt i oktober samme år.

Ekssamboeren er norsk statsborger, men født i utlandet og kom til Norge som flyktning i tiårsalderen.

Han fikk besøksforbud mot Tina i juni i fjor. Besøksforbudet utgikk i september.

Mens besøksforbudet fremdeles var gjeldende, skal Tina ha kontaktet politiet og bedt dem om å oppheve forbudet.

Påtaleansvarlig i saken, politiadvokat Eli Valheim i Vest politidistrikt, bekrefter dette overfor VG. Ønsket ble ikke tatt til følge.

Tinas voldsalarm var inaktiv fra 5. juli i fjor.

– Voldsalarmen har ikke vært i bruk. Den har nok vært utladet, sier Valheim til VG.

←Eli Valheim

Politiadvokat i
Vest politidistrikt

Etterforskningen pågår fremdeles, opplyser hun:

– Vi venter fortsatt på endelig rapport fra Gades Institutt og på rapporter fra krimteknisk. Påtalemyndigheten har bedt om full judisiell vurdering av siktede.

I 2010 ble mannen dømt for trusler mot en annen ekskjæreste. Han skal ikke ha akseptert at forholdet var slutt og at hun hadde funnet en ny mann, ifølge dommen.

Det fremgår av rettsdokumentene at han truet med sprenge ekskjærestens seng.

Også denne kvinnen hadde voldsalarm.

I Bergen forteller Irene videre om søndagsmorgenen i januar.

Sammen med en kamerat kjører hun venninnen hjem til leiligheten Tina leier i Øygarden.

De speider etter ekssamboerens bil, i tilfelle han har parkert i nabolaget, men ser den ikke.

Klokken er nå rundt 06 om morgenen.

Fordi Tina er så redd, blir både Irene og kameraten med helt inn i leiligheten. De vil forsikre seg om at ekssamboeren ikke har skjult seg der inne.

På badet oppdager Tina at sminken hennes har forsvunnet.

– Hun ble forbannet og var sikker på at det var ham, sier Irene.

Å fjerne eller ødelegge Tinas ting var noe ekssamboeren gjorde gjennom hele forholdet, ifølge familie og venner som kjente det tidligere paret.

Utenom den forsvunne sminken fremstår leiligheten som før.

Rett før klokken 07 tar Irene og kameraten avskjed.

– Jeg ga Tina en klem og satte meg i bilen for at kameraten vår kunne kjøre meg hjem. Klokken var ett minutt på syv da vi kjørte. Jeg husker det tydelig fordi jeg så på klokken i bilen da jeg satte meg inn, sier Irene.

Dette skulle bli siste gangen hun så Tina.

Etter noen få timers søvn skal Irene følge sine egne barn på aktiviteter.

Men først prøver hun å ringe Tina for å forsikre seg om at alt er ok. Hun får ikke svar.

Så ringer Irenes telefon. I andre enden er en politibetjent.

Hun spør om Irene kjenner Tina Milena Solberg. Da Irene svarer bekreftende, får hun vite at politiet har funnet en død person i en utbrent bil noen kilometer fra venninnens hjem.

Politikvinnen sier videre at de mistenker at avdøde er Tina.

Irene hører en person skrike:

«Nei! Nei! Nei! Nei!»

Ør skjønner hun at skriket kommer fra henne selv.

Politiets etterforskning viser at barna var til stede i leiligheten da Tina ble drept. Det bekrefter etterforskningsleder Anders Erdal via politiadvokaten til VG.

Tina er en av hittil 23 personer i år som har blitt funnet drept i Norge, viser VGs nye drapskartlegging.

Tidlige etterforskningsskritt viser at Tina trolig ble kvalt til døde av en kabel i egen leilighet – før hun ble lagt i bagasjerommet til bilen som deretter ble påtent, har VG tidligere rapportert.

Bakgrunnen for teorien er at Tina ikke hadde sot i luftveiene da hun ble funnet. Dette tyder på at hun ikke har pustet inn røyk fra bilbrannen.

Ekssamboeren ble pågrepet i nærheten av åstedet, en øde utmarkstomt på Blomøy i Øygarden kommune.

I politiavhør erkjente han senere straffskyld for drap.

VG har sendt en rekke spørsmål til siktede. Han svarer på e-post via sin forsvarer Jørgen Riple.

– Jeg er utrolig lei meg for det som skjedde. Jeg fikk panikk og gjorde noe fryktelig dumt. Jeg angrer ekstremt på hva jeg har gjort, uttaler den drapssiktede mannen til VG.

– Det som hendte, var kun min feil, Tina gjorde ingenting som rettferdiggjorde mine handlinger.

Attpåklatten Tina var et etterlengtet kjærlighetsbarn.

En positiv, snill og litt naiv jente med et lyst sinn, stort smil og trillende latter.

Slik beskriver de nærmeste pårørende Tina.

– Hun har vært et lyspunkt i familiens sfære, sier faren Kurt Ove Solberg (68).

Storesøster Aina var 14 år da Tina kom til verden 14. august 1990.

VG møter Kurt Ove og Aina (47) i hennes hjem i Loddefjord. Etter drapet har de omsorgen for hver sin av Tinas sønner.

Hver morgen når han våkner i femtiden, blir Kurt Ove Solberg liggende og gruble.

Den pensjonerte byggmesteren kan knapt huske å ha grått tidligere i livet.

Nå kommer tårene daglig i grålysningen. Han lar dem renne. Dette er alenetiden han har.

Når familien våkner, må Kurt som har stiftet ny familie sette sorgen på vent. Slik unngår han å knekke sammen, forteller han. Og klarer stå i omsorgsrollen.

Både Aina og faren opplevde at siktede mer og mer tok kontroll over Tina.

Gang på gang skal Tina ha brutt med barnefaren.

Flere ganger flyttet hun fra ham, men han flyttet etter og klarte alltid å få innpass, ifølge pårørende.

Forholdet førte over tid til en større avstand mellom Tina og familien, opplevde Aina.

Selv valgte hun til slutt ikke lenger å feire jul med lillesøsteren.

– Det gikk i en evig sirkel. Vi har vært fortvilet for at hun ikke har klart å holde ut. Si at nok er nok, sier Aina.

Tina ble kjæreste med siktede som 18-åring.

Han beskrives av kjente som en sosial, imøtekommende mann som stiller opp for andre.

Men også som en person som lett havner i konflikt.

Siktede sier til VG at han har «full forståelse» for hvordan pårørende og venner beskriver ham.

– Alle personer VG har snakket med, er selvsagt påvirket av det utilgivelige jeg gjorde. Jeg ser på meg selv som en glad og omsorgsfull person. Jeg oppfatter ikke meg selv som en person som lett kommer i konflikt, sier han.

– Ingen hater meg mer enn hva jeg selv gjør. Jeg vet at jeg har tatt et liv og gjort to barn foreldreløse.

Siktede svarer bekreftende på spørsmål fra VG om det stemmer at han hadde for vane å fjerne eller ødelegge ting som tilhørte Tina.

– Ja, men dette gikk begge veier. Det var noe vi begge gjorde når vi var sinte på hverandre, hevder han.

Siktedes nærmeste familie og venner beskriver forholdet han hadde til Tina som «turbulent», «ustabilt» og «usunt for begge».

Flere av kildene sier de er sjokkert over at siktede har begått et drap og mener han «ikke kan ha vært seg selv».

Aina tror søsteren valgte å strekke seg langt fordi deres egne foreldre ble skilt.

– Tina hadde et ønske om å holde familien sammen. Å se seg over skulderen hele tiden og være redd ...

Aina pauser noen sekunder før hun tilføyer:

– Hvis du har noen i huset, vet du hvilken sinnstilstand de er i og hvordan du skal forholde deg. Jeg tror det var derfor hun alltid tok ham tilbake.

Faren er enig.

– Han sa rett ut at han eide henne, sier Kurt.

– Jeg har vært naiv. Med alle konfliktene gjennom årene burde vi kanskje tatt signaler og skjønt hvordan det kunne gå. Spesielt det siste året.

Han trekker pusten dypt og støtter ansiktet i hendene.

– Jeg hadde aldri drømt om at han skulle komme til det skrittet at han tok livet av henne.

Gjentatte episoder gjorde at Tinas nærmeste følte seg maktesløse, understreker Kurt og Aina.

De opplevde balansegangen mellom å støtte og samtidig stille krav og sette grenser som krevende.

Ba de henne forlate ham, trakk hun seg unna familien.

– Tina burde nok fått en form for drahjelp til å komme seg ut av forholdet. Der føler jeg for min del at jeg helt sikkert kunne gjort mer, sier faren.

– Jeg burde ha snakket mer med og dypere med henne. Det er noe jeg bebreider meg selv for.

Det ble til slutt niesen Lisa som stilte Tina et ultimatum.

Lisa Sætersdøl Solberg (27) er datter av Aina, som var 19 år da hun ble mamma for første gang.

Med bare seks års aldersforskjell mellom seg og tanten hadde Tina og Lisa en tett relasjon gjennom hele livet.

De var mer som søstre enn tante og niese.

Inntil siktedes oppførsel skapte en varig kløft mellom dem, ifølge Lisa.

Lørdag 8. juli i fjor skulle Lisa og ektemannen Dennis Sætersdal (27) holde bursdagsfest hjemme i Loddefjord.

På dette tidspunktet var Tinas ekssamboer ilagt besøksforbud.

Da han plutselig sto i døren, dyttet hun ham til slutt for å hindre at han kom inn, forteller Lisa.

VG har sett en video som viser at siktede trekker Tina med seg ned trappene i blokkoppgangen, før han løper tilbake til nærmeste avsats, roper og er fysisk mot Lisa.

– Jeg tryglet Tina om ikke å bli med ham, hevder Lisa.

– På et tidspunkt snur Tina seg mot meg og sier: «Lisa, jeg må bare gå. Jeg må bare gå», forteller niesen videre.

– Da ser jeg på henne og sier: «Hvis du går med ham nå, snakker jeg aldri med deg igjen!».

– Hva var responsen hennes på ultimatumet?

– Ingenting. Men at hun gikk med ham, var jo svar nok.

Fra seg av engstelse, velger Lisa likevel å melde Tina for å forsikre seg om at alt er ok.

Klokken 03.27 sender hun en rekke tekstmeldinger der hun blant annet spør om tanten er i live:

VG har snakket med vitner til festhendelsen. Noen er redde for represalier, men to brødre ønsker å stå frem for å belyse vold mot kvinner.

Daniel Belsnes (27) beskriver Tina som «smilende, livlig, jovial og trivelig» på bursdagsfesten før siktede dukket opp.

I siktedes nærvær opplevde Daniel henne som «helt avstengt».

– Tina sto bare på siden, helt passiv. Det var som om lyset var på, men ingen hjemme. Hun smilte ikke, gråt ikke, skrek ikke, sier han til VG.

Hendelsen har plaget ham i etterkant. Daniel brister i stemmen og må hente seg inn før han sier:

– Det var utrolig ekkelt å se et menneske i en såpass farlig situasjon se så upåvirket ut.

Også broren Kristian Belsnes (33) reagerte på endringen.

– Jeg tror jeg spurte henne 15 ganger på veien mot bilen om hun ville bli med ham – og jeg sa også at hun ikke trengte bli med om hun ikke ønsket.

– Hva svarte hun?

– Ikke ett ord. Jeg skjønte at hun ikke ville bli med, men hun gjorde bare som hun fikk beskjed om. Sa ingenting, gjorde ingen motstand.

Siktede er forelagt brødrenes uttalelser.

– Det er en beskrivelse han tar sterkt avstand fra. Han hadde heller ikke «mental kontroll» over avdøde, skriver forsvarer Jørgen Riple til VG.

←Jørgen Riple

Forsvarsadvokat

Bursdagsfesthendelsen ble aldri anmeldt.

Niesen Lisa fryktet at en anmeldelse kunne gjøre situasjonen vanskeligere og farligere for Tina.

– Men jeg ringte 112 og ba politiet sende en patrulje for å sjekke at alt var ok med henne da hun ikke svarte.

Drapssiktede har en annen opplevelse av bursdagsfestkvelden.

– På dette tidspunkt hadde Tina kontaktet politiet og bedt om at besøksforbudet skulle oppheves, uttaler siktede selv til VG.

Dette ønsket ble ikke tatt til følge av politiet, som valgte å opprettholde forbudet, opplyser politiadvokat Eli Valheim til VG.

Besøksforbudet var derfor fremdeles gjeldende da bursdagsfesten pågikk.

Siktede forteller videre at det var han som kjørte Tina til festen, og at han opprinnelig skulle hente henne ved midnatt, men at hun endret tidspunktet til klokken 01.

– Da jeg kom for å hente henne, ble jeg angrepet. Niesen har selv bekreftet til politiet at hun slo meg først, hevder han.

– Videoen viser ikke den volden jeg tidligere er blitt utsatt for, fortsetter siktede.

– Dersom VG har den samme videoen som jeg har sett, er jeg bekymret for om VG klarer å være objektive i gjengivelsen av videoen.

Ifølge Lisa dyttet hun på et tidspunkt siktede først for å forhindre at han tok seg inn i leiligheten.

VG har så langt ikke fått svar på hvilken vold siktede mener han er blitt utsatt for.

Henriette Korsvold (33)
sto også Tina nær.

Det er i Henriettes hjem VG møter henne og Irene.

Begge venninnene jobber i skoleverket; Irene som SFO-assistent, Henriette som lærer.

Henriette sier at hun flere ganger varslet politiet om episoder mellom siktede og Tina.

Hun oppfordret Tina til å oppsøke krisesenter. VG har sett meldingsutvekslingen som bekrefter dette.

Henriette hevder at hun konfronterte også Tina med hva som kunne skje hvis forholdet fortsatte:

– Tina var redd for trusler fra ekssamboeren om barnevernet.

Venninnene mener at Tina burde fått et ultimatum fra myndighetspersoner.

– Vi rundt henne har i flere år vært redde for at en dag mister vi Tina, sier hun.

Både Irene og Henriette mener venninnen burde hatt omvendt voldsalarm.

De opplevde at deres egen lojalitet ble strukket mellom å være støttende venninner og ønsket om at politi og barnevern skulle gripe inn.

– Selv om Tina var venninnen vår – og vi vet at hun var en fantastisk mamma – tok hun noen dårlige valg. Hadde hun vært i et normalt og stabilt forhold, hadde hun dratt hjem den natten.

Etter drapet har det slått dem at Tina må ha hatt superkrefter.

– Mange vil sikkert tenke at hun var svak som ikke gikk. Men du må være vanvittig sterk for å klare å stå på beina i det kaoset og stresset hun levde i.

Tina avslo invitasjon nyttårsaften og tok bare på seg festkjolen for å kunne poste et bilde på sosiale medier, forteller venninnene.

De fremhever at Tinas hjem bestandig var helt strøkent. Nærmest som et utstillingshjem.

– Det var så rent at jeg seriøst kunne ha slikket saus av gulvet. Tina pleide å si at hun måtte ha det ryddig rundt seg fordi det var kaos innvendig, husker Henriette.

Dette var noe Tina også pleide å si til søsteren Aina.

Hun har ikke vært på graven siden begravelsen i Tveit kirke på Askøy 25. januar.

Ikke før i dag, en overskyet torsdag i mars der krokus blomstrer i gangfeltene på kirkegården.

Nå står faren og Aina her sammen med mamma Monica Solberg (66) – som går hit hver helg.

Tina var mamma Monicas andre barn.

Hun har ikke orket å snakke med mediene tidligere og ber om at VG kun fotograferer henne bakfra – sammen med eksmannen Kurt og datteren Aina.

Lyden av barnestemmer og lek høres fra barneskolen Tina gikk på. Under begravelsen flagget skolen på halv stang.

Latter og rop viser at hverdagen går videre der, mens her på kirkegården er det som om tiden står stille.

– Akk ja, sier Kurt og slipper ut et dypt, langt pust.

Så sier han ikke mer og ser litt bort, mens vann stiger i det grønne blikket.

Monica Solberg er opptatt av at det må komme en endring etter Tinas død.

For Monica er det ufattelig at datteren ikke fikk omvendt voldsalarm. Hun håper på en endring så voldsofre slipper bære alarmansvaret.

– Det var smertefullt å måtte møte opp på politistasjonen for å ta en DNA-prøve av munnhulen. Det er nesten ikke til å bære at han kremerte henne, sier Monica om siktede.

Hun tenker på den utbrente bilen Tina ble funnet i.

Kisten måtte være lukket, forteller Monica.

Moren fikk aldri sett yngstedatteren igjen etter at hun ble drept.