Planetene i vårt solsystem er langt fra alene i Melkeveien.
Det er 100 milliarder stjerner i vår galakse, og studier har vist at det antagelig er enda flere planeter, ifølge NASA.
Over 5.700 planeter er oppdaget, og flere tusen kandidater venter på bekreftelse.
Hva slags planeter finnes det der ute, og er vårt solsystem typisk?
Zombie-system
– Forskning på eksoplaneter er et nokså ungt felt i astronomi, sier Stephanie Werner, professor ved Universitetet i Oslo og forsker ved Senter for planetær beboelighet.
Det første planetsystemet som ble oppdaget, var langt fra likt vårt eget. Det var mer som et zombie-solsystem.
Verdenene kalles passende nok Draugr, Poltergeist og Phobetor, og de ble oppdaget i 1992 og 1994.
Med det var feltet for forskning på eksoplaneter åpnet.
Kjemper på feil plass
Året etter ble det oppdaget en planet som gikk rundt en vanlig stjerne.
51 Pegasi b var langt fra en innbydende, ny verden.
Mens vårt solsystem er pent ordnet med fire mindre steinplaneter innerst og større gassplaneter langt ute, kom 51 Pegasi b og krøllet til ting.
Denne typen planeter kalles hot Jupiters: Jupiter-store planeter på kloss hold rundt stjernen sin. På 1990-tallet ble det funnet flere av dem.
– Hot Jupiters utfordret sterkt modellene man hadde for utviklingen av solsystemet, sier Stephanie Werner ved Universitetet i Oslo.
Store gassplaneter skulle ha blitt dannet langt unna stjernen, så hvordan har planetene havnet så langt inn?
– Dette har endret modellene for planet-formasjon.
Var lettest å oppdage
I begynnelsen var de fleste planetene som ble funnet, stort sett slike digre, hissige planeter som farter rundt stjernen sin i løpet av noen få dager.
Heldigvis er ikke dette alt Melkeveien har å by på.
Grunnen til at man fant så mange av de varme Jupiter-planetene, var metoden som ble brukt i planetjakten.
Radialhastighets-metoden baserer seg på å se om stjerner vingler litt i sin posisjon.
Stjernen påvirkes av tyngdekraften til en planet. Det gjør at den vingler litt.
Store planeter tett på en stjerne skaper mer og hurtigere vingling. De er dermed lettest å oppdage.
Ut over 2000-tallet tok forskere i bruk en annen metode for å finne eksoplaneter.
Nye overraskelser var i vente.
En ny type planet
Det var ikke bare hot Jupiters som ble funnet, men også Jupiter-planeter lenger unna og planeter på størrelse med Neptun eller mindre, forteller Stephanie Werner.
De nye planetene ble kalt superjorder, eller mini-Neptuner.
Metoden som ble tatt i bruk, transitt-metoden, går ut på se om lyset fra en stjerne plutselig blir dimmet. En planet som passerer foran en stjerne, blokkerer nemlig noe av lyset.
Hvis det skjer på samme vis flere ganger med samme tidsmellomrom, er det mest sannsynlig en planet der.
Men hvordan ser en superjord eller en mini-Neptun ut? Og er de i det hele tatt samme type planet?
Noen er kompakte, andre ulne
Kanskje er de samme type planet, men noen har vokst seg større med mer atmosfære.
Ved å undersøke dem både med vingle- og dimmemetoden, kan forskerne beregne hvor tette planetene er.
Noen ser ut til å være kompakte og steinete, mens andre er ulne med mer gass.
– Vi ser en diversitet, og de er underlige sammenlignet med hva vi kjenner fra solsystemet, sier Werner.
Få av dem ser ut til å være forvokste jordkloder.
– Vi har mange flere som er Neptun-aktige eller litt tyngre.
En del er en slags mellomting mellom steinete og isete.
– En av antagelsene er at de har mye av enten vann eller gass, atmosfæren er ganske sammentrykket, og de er ikke fullt ut av is eller gass. Vi skjønner ikke helt hva dette midt-i-mellom er. Trolig er det noe jordlignende i midten, med en merkelig atmosfære rundt.
Et forslag er at de mindre superjordene egentlig var Neptun-type planeter som fløy for nært solen.
Kanskje fikk de grillet vekk atmosfæren sin, og bare en mystisk, steinete kjerne er igjen.
Forskere har nemlig funnet få varme Neptun-planeter, altså Neptun-planeter tett på stjernen sin, ifølge NASA.
– Dette er en av ideene om hvordan superjorder ble dannet, men vi vet egentlig ikke, sier Werner.
Fra jordlignende til totalt fremmed
Bare rundt fire prosent av planetene som er funnet, er såkalte steinplaneter. Dette er mindre planeter på størrelse med jorden, Mars eller Merkur.
Vi kan bare spekulere på hvordan det ser ut der.
Annen forsking tyder på at det finnes planeter med skyer av sand, og noen med et indre av diamant.
Noen planeter har bunden rotasjon og vender alltid samme kinnet til stjernen. Andre er løsrevet og flyter fritt i verdensrommet.
Blir ikke overrasket lenger
Som forsker på eksoplaneter har Stephanie Werner lært seg å forvente det uventede.
– Hvis du har solsystemet i tankene, ser nesten hver planet eller planetsystem annerledes ut.
– Det er mer overraskende å finne noe du kjenner til fra før, enn noe nytt.
Det er også stor variasjon i hvordan planetene er ordnet i sitt system.
Det er funnet mange systemer der planetene, store som små, er presset inn i baner tett på stjernen sin.
– Mange av systemene vi oppdager, er klemt inn innenfor Merkurs bane og har disse mellomstore planetene som vi ikke har i solsystemet. Disse systemene ser veldig forskjellige ut fra vårt og er i den forstand veldig eksotiske, sier Werner.
Stjernen Kepler 223, for eksempel, er større enn vår sol og har fire mini-Neptuner tett på. Den ytterste planeten bruker bare 20 dager på en runde.
Det er også funnet noen systemer med planeter veldig langt unna stjernen.
Hos ROXs 42 B er det funnet en planet som er ni ganger så tung som Jupiter.
Den bruker nesten 2.000 år på en runde rundt stjernen sin. Til sammenligning bruker Jupiter 12 år på en runde rundt solen.
Er vårt solsystem typisk?
Er planetsystemer som ligner vårt solsystem, vanlig?
Foreløpig vet man ikke, forteller Werner. Måten eksoplaneter oppdages på, gjør det lettere å finne planeter som kretser rundt tett på stjernen sin og de som er store.
For å finne planeter med en like lang omløpsbane som jorden med transitt-metoden, må samme stjerne observeres i to -tre år for å registrere to til tre passeringer.
– Med det nye Plato-oppdraget, som vil se på himmelen mye lenger enn tidligere oppdrag, så håper vi å finne objekter som er lenger unna. Det betyr at vi får mer utvidede systemer, opp til jordbaner.
Plato skal sendes opp i 2026. I teorien bør solsystemer som vårt eget også være vanlige, sier Werner.
Kepler-90 er et planetsystem med samme antall planeter som i solsystemet.
Planetene er også ordnet på en lignende måte, med flere potensielt steinete planeter innerst og gassplaneter ytterst.
Systemet er imidlertid mer sammentrykt enn i vårt. Den ytterste gassplaneten bruker omtrent ett år rundt stjernen.
Flest mindre stjerner
Solen er en nokså stor og lyssterk G-type stjerne. Denne typen stjerner utgjør seks prosent av stjernene i Melkeveien.
Kaldere og mindre stjerner er langt vanligere, K-dverger utgjør 13 prosent, og M-type stjerner eller røde dverger utgjør 73 prosent, ifølge Hubblesite.
Kan liv eksistere rundt den vanligste stjernetypen i Melkeveien?
Dette er et hett tema, sier Werner.
Den beboelige sonen, der det kan være varmt nok for flytende vann, befinner seg nokså nært en rød dvergstjerne.
Dette gjør at planeter i denne sonen ofte kan ha bunden rotasjon til stjernen, de vender samme side mot lyset hele tiden, som månen.
Planetene vil også være utsatt for den hissige aktiviteten til røde dvergstjerner. De ser ut til å ha hyppige utbrudd, spesielt når de er unge, noe som kan tære på atmosfæren til planetene.
– Et av de store aspektene i forskningen er hvordan oppførselen til stjerner påvirker beboelighet, sier Werner.
Trappist-1 er et spennende planetsystem for forskerne, med en rød dvergstjerne i midten og sju steinete planeter tett på.
– Flere av disse planetene er i den beboelige sonen, men det ser ikke ut som at de har riktig atmosfære.
Vår nærmeste stjerne utenom Solen, Proxima Centauri, er også en rød dverg med tre planeter.
Så er spørsmålet om noen av planetene som er oppdaget, har en atmosfære som kan tillate liv, eller til og med har indikasjoner på liv.
Illustrasjoner:
HD 189733 b: NASA, ESA, M. Kornmesser
KELT-9b: NASA
Kepler-452b: NASA Ames/JPL-Caltech/T. Pyle
PSR B1257+12: NASA/JPL-Caltech
51 Pegasi b: ESO/M. Kornmesser/Nick Risinger (skysurvey.org)
Mini-Neptun: Pablo Carlos Budassi, CC BY-SA 4.0
Kepler-22b: NASA/Ames/JPL-Caltech
Kepler-186f: NASA Ames/SETI Institute/JPL-Caltech
Kepler-16b: NASA/JPL-Caltech
TrES-2b: JohnVanVliet/ Wikimedia Commons/ CC BY-SA 4.0
Hycean planet: Pablo Carlos Budassi/ Wikimedia Commons/ CC BY-SA 4.0