Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.
Brislingferden i Hardanger ble fjernstyrt fra Bergen. Bildet viser det ubemannede fartøyet «Frigg» i gang med å måle brisling i Hardangerfjorden. (Foto: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet)
For første gang har havforskere fjernstyrt en båt fra kontrollrommet i Bergen.
Korsfjorden sør for Bergen, 20. august 2024:
Det ubemannede fartøyet «Frigg» kjemper seg gjennom store bølger på vei sørover.
Dette er et åtte meter langt selvgående og ubemannet overflatefartøy, en såkalt USV. Den lille båten er ikke alene på fjorden.
Ikke langt unna kjører en følgebåt med rederisjef Inge André Utåker og fartøydriftsjef Johnny Ytreland. De to mennene følger nøye med på «Frigg» samtidig som de har tett kontakt med kollegaer i Bergen.
«Frigg» er nemlig ute på et historisk oppdrag.
Samtidig på Nykirkekaien i Bergen:
Mer enn 20 kilometer unna «Frigg» sitter de som styrer fartøyet.
– Dette er første gang Havforskningen får kjøre fjernstyrt fra Bergen, så det er stort, sier instrumentoperatør Joakim Skjefstad.
Han sitter inne på et operasjonssenteret spekket med store PC-skjermer.
– Dette er noe av det gøyeste med denne jobben. Innkjøringsfasen er veldig spennende. Det er ikke mange plasser i Norge du får være med på noe slikt, sier nautisk inspektør Henrik Gullaksen Berg mens han følger med på «Frigg» på skjermene foran seg.
Operasjonssenteret kommer til å bli en viktig del av den digitale fremtiden til Havforskningsinstituttet (HI).
Et stort steg for Havforskningsinstituttet
Under årets kystbrislingtokt i Hardangerfjorden ble både «Frigg» og en kajakkdrone brukt – i tillegg til det tradisjonelle forskningsfartøyet «Prinsesse Ingrid Alexandra».
– HI tar nå et stort steg mot å bruke ubemannede fartøyer som standardfartøy i målinger av fiskebestander, sier forskningssjef Espen Johnsen.
Under toktet var han ansvarlig for de to ubemannede fartøyene. «Frigg» dekket det meste av Hardangerfjorden og samlet inn ekkolodd-data om forekomster av brisling i fjorden. Samtidig teste forskerne kajakkdronen i et område med mye brisling.
– Og så skal vi sammenligne dataene som vi fikk fra kajakkdronen, «Frigg» og det ordinære forskningsfartøyet, sier Johnsen.
Informasjonen fra de tre fartøyene skal forskerne bruke til å se hvilke forskjeller det er mellom målingene fra dem.
Johnsen forklarer at målet er å opprettholde kvaliteten på data fra tokt. Det er viktig når HI gradvis skal gå over fra forskningsskip til ubemannede fartøyer som standardfartøyer i forskningen.
Testet ulike dataløyper
Toktet i Hardanger viser at HI satser på digitalisering og bruk av autonome farkoster.
– Under toktet testet vi flere ulike dataløyper, altså hvordan vi kan transportere dataene fra «Frigg» til serverne våre, sier Linn Cecilie Moholt, digitaldirektør ved HI.
Dataene fra instrumentene om bord ble både lagret lokalt på en disk og samtidig strømmet til operasjonssenteret. Operatørene kunne følge med på hva som var på ekkoloddet.
Interessante observasjoner ble videreformidlet til forskningsfartøyet «Prinsesse Ingrid Alexandra» der toktleder befant seg. Vitenskapelige data ble også strømmet til en skyløsning via satellittnettverket Starlink.
– Nå skal vi vurdere de ulike dataløypene opp mot hverandre for å se hvilke som fungerte best for denne typen tokt, sier Moholt.
Samlet inn data 90 prosent av tiden
Tilbake i Bergen er rederisjef Utåker godt fornøyd med «Frigg» under kystbrislingtoktet.
– Jeg synes det har gått overraskende bra, sier han.
– USV-en har vært tilgjengelig for datainnsamling i 200 timer. Den har levert mer enn 90 prosent av tiden. Så den har samlet inn data i 180 timer, legger han til.
Etter at forskerne var ferdige med å måle kystbrislingbestanden i Hardangerfjorden, satte de kursen mot Sognefjorden.
4G og Starlink
Før toktet var rederisjefen og kollegaene litt spente på hvordan det ville gå med å fjernstyre «Frigg» fra Bergen.
– Vi trodde vi ville få problemer med å ha forbindelse kontinuerlig. Men selv inne i de trangeste fjrodarmene i Hardanger hadde vi nærmest kontinuerlig dekning, sier Utåker.
«Frigg» hadde to linjer som den kunne snakke med operasjonssentralen på: vanlig 4G og gjennom satellittnettverket Starlink.
– Bredbåndsforbindelsen har fungert bra. Vi hadde ingen kritiske hendelser med dekningen, forteller rederisjefen.
Måtte berges én gang
Helt problemfritt har det likevel ikke vært – nesten som seg hør og bør med et så stort eksperiment ute i felt.
– Vi hadde alltid en sikringsbåt i nærheten. Den hadde vi behov for noen ganger, sier Utåker.
På et tidspunkt opplevde nemlig «Frigg» et datakrasj. En ruter krasjet, og alt gikk i stå. Den lille båten begynte å drifte og måtte berges før den gikk på land eller krasjet med noen andre.
– Det skjedde én gang, og da virket planen med sikringsbåten, sier rederisjefen.
I tillegg har han og kollegaene oppdaget flere tekniske ting som bør forbedres, blant annet et bedre kamera, før «Frigg» drar ut på sitt neste tokt.
Ekkoloddet er det viktigste
Juvelen til «Frigg» er ekkoloddet. Det er nemlig innsamling av forskningsdata som er poenget.
Toktet i Hardangerfjorden skulle gi forskerne en pekepinn på om ekkoloddet til «Frigg» klarer å gi like gode – eller enda bedre – data om fiskebestander enn et ordinært fartøy. «Frigg» kan gå på grunne området og kommer til steder der ordinære forskningsfartøyer ikke kommer til.
– Det er generelt veldig god kvalitet på dataene. Det ser vi på ekkogrammene. Unntaket er når det er store bølger. Da ruller båten så pass mye at kvaliteten på ekkolodd-dataene synker, sier Espen Johnsen.
– Så nå er det viktig å se om vi kan gjøre noe med rullingen, eller om vi kan finne noen andre gode løsninger på den problemstillingen, sier forskningssjefen.