April er en skjebnemåned for landbruksnæringa. Mye står på spill når Stortinget skal behandle vilkårene for næringa.
Bonde og nestleder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Vegard Vigdenes, har allerede bestemt seg for å gi opp.
– Det er ikke liv laga. Det hjelper ikke hvor glad du er i jobben. Det går bare ikke rundt lenger.
I over 400 år har det vært drevet landbruk på Vigdenes vestre på Hegra noen mil nord for Stjørdal i Trøndelag. De siste 19 årene har han hatt ansvar for gården.
– Det viser dramatikken når en solid bonde som elsker sitt arbeid og som er aktiv politisk, velger å legge ned, sier leder i SV, Kirsti Bergstø.
Stadig flere gir opp
Over 6000 landbruksbedrifter har forsvunnet i Norge de siste ti årene.
Torsdag legger næringskomiteen fram sin innstilling om hvordan man skal tette inntektsgapet mellom bøndene og andre yrker, og hvordan man skal nå målet om femti prosent selvforsyningsgrad av jordbruksvarer.
SV-leder Bergstø mener det haster med å gi næringa vilkår som gjør den mer attraktiv.
– Det er helt avgjørende, fordi vi ser at bruk blir lagt ned daglig. Skal vi klare å snu trenden og få tilbake troa på å drive jordbruk, så er vi nødt til å gjøre noe med inntektsgrunnlaget. Ikke bare på papiret, men også i praksis.
Denne dagen er hun på besøk hos bonden i Hegra.
– Bønder elsker jobben sin, men man kan ikke leve av kjærlighet, man må leve av inntekt.
Fjøset tømmes
Tross flere år med satsing for å øke inntektene til bøndene, har reallønnsøkninga uteblitt på grunn av økte utgifter og renteøkninger.
Vegard Vigdenes har erkjent at inntektene på gårdsbruket ikke står i forhold til innsatsen. Nå er det slutt.
– Jeg gjør det først og fremst fordi jeg vil ha en alderdom der jeg vil ha noe å leve av. Jeg vil ha mer fri, og jeg vil begynne å treffe ungene mine, sier han og fortsetter:
– Jeg er drit lei av at regjeringa framstiller økonomien vår som noe helt annet enn den faktisk er. Så derfor må det ærlighet på bordet nå. Ærlige tall, så norske bønder har noe å forholde seg til.
En epoke er snart over på gården.
– Jeg har bestemt meg for å tømme fjøset 1. oktober, og jeg har ordnet meg ny jobb der jeg tjener fem ganger så mye per årsverk som i dag, sier Vigdenes.
For å komme fram til denne summen har han regna antall timer med innsats. Han har selv brukt 3000 timer i året, mens foreldrene hans har brukt 1000 timer på å drifte gården.
Vigdenes sier til NRK at han har hatt en pensjonsgivende inntekt på 309.000 kroner. I sin nye turnusjobb i industrien vil han få ei årslønn på 700.000 kroner, og betydelig færre arbeidstimer.
Fraråder ungene å starte
Vigdenes er svært skuffet over Stortingsmelding nr. 11, som ble lagt fram 8. mars i år.
Dette er en plan for økt selvforsyning av jordbruksvarer, og opptrapping av bøndenes inntekter.
– Fjøset blir stående tomt, og når jeg ser Stortingsmelding nummer 11, så vet jeg at jeg har gjort rett i å fraråde ungene mine å starte med dette, sier han og fortsetter:
– Jeg må også være så ærlig å si at hadde jeg spolet tilbake livet en gang til, så hadde jeg valgt en gjennomsnittlig jobb.
Han har rett og slett ikke råd til å fortsette som bonde.
– Mener man noe med matberedskap, så må det lønne seg for den som gjør jobben. Hurdalsplattformen er veldig god og retter oppmerksomheten mot de rette tingene. Regjeringa har så langt ikke innfridd. Før eller senere må vi ha en matvareberedskap. Det må skje et skifte, men for min del er det for sent, hvis jeg skal ha en verdig alderdom.
Lover å tette inntektsgap
Landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) mener Stortingsmelding nummer 11 varsler et takstskifte i jordbrukspolitikken.
– Dette er ei melding som sier at vi skal tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper innen 2027, som er et veldig offensivt mål. Det vil gi grunnlag for økte inntekter i jordbruket, når den blir vedtatt i Stortinget, sier Pollestad og legger til:
– Vi mener det bør bli mer lønnsomt å produsere mat i Norge, rett og slett fordi vi skal øke selvforsyningen av mat.
I regjeringas plan er det lagt fram en ny måte å beregne inntektene til jordbruket på, slik at flere bønder skal kjenne seg igjen i tallene som blir brukt, sier Geir Pollestad.
Fjøset står der
Noen geiter på gården skal han fortsatt ha, for at det ikke skal gro igjen.
– Fjøset står her, og hvis det blir lønnsomt å drive her så er det fullt mulig. Da får ungene mine ta det valget om de vil det eller ikke da, sier Vigdenes.
– Hvilken forventninger har du til næringskomiteens innstilling torsdag?
– Det er veldig åpent, men det jeg forventer er at det er ærlige tall som kommer på bordet. Pengene som faktisk kommer på konto, når man henviser til bondens inntekt.
For Vegard Vigdenes er det for sent. Han fikk seg jobb i industrien.
– Jeg skal jobbe turnus, og har halvparten av tida fri og jeg kommer til å tjene fem ganger mer enn i dag.
Publisert 11.04.2024, kl. 10.04 Oppdatert 11.04.2024, kl. 10.19