Arkeologer fant dyrefigur fra vikingtid på Island

1 week ago 5


Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning - les mer.

Denne dyrefiguren er sannsynligvis en leke fra vikingtid. (Foto: NIKU)

Men de er ikke helt enige om hvilket dyr den skal forestille.

Dyrefiguren ble funnet i gulvlaget til et langhuset, som er fra 900-tallet. Denne perioden er for oss kjent som vikingtid, men islendingene kaller den landnåmstid.

Uklart hvilket dyr det er

Hvilket dyr figuren forestiller, er ikke helt klart. Arkeologene heller mot at det er en gris, villsvin eller bjørn. 

Noen holder en knapp på at det skal forestille forløperen til islandshund. Islandsk fårehund stammer nemlig fra de skandinaviske spisshunder som vikingene tok med seg til Island på 800-tallet.

Figuren er fem centimeter lang, 2,7 centimeter høy og skåret ut av brungul palagonitt-tuff, en vulkansk bergart. Den har fine detaljer. Selv om det ene øret er litt skadet, står den fortsatt støtt på alle fire.

Vi kan se for oss at figuren har vært en høyt skattet leke, som kanskje også ble dypt savnet av sin eier.

– Det er sjeldent å finne leker på utgravninger, men helt logisk siden barn også fantes på denne tiden, sier utgravningsleder Ragnheiður Traustadóttir fra Antikva ehf.

Ras forseglet bosetning fra vikingtid

Gården Fjörður i Seyðisfjörður helt øst på Island har i løpet av de siste fem årene blitt undersøkt av arkeologer. 

Stedet har siden 900-tallet vært utsatt for jord-, leire- og snøskred. Det arkeologiske arbeidet blir utført i forbindelse med skredsikring.

Dronebilde av utgravningsfelt

Huset som undersøkes i år er fra 900-tallet og bygget av de første bosetterne på Seyðisfjörður. Landnåmsboka fra 100-tallet forteller om denne første bosetningen. (Foto: Antikva ehf.)

Et forhistorisk jordskred datert til år 1150 har forseglet bosetningsaktivitet fra både middelalderen og landnåmstiden. 

Disse lagene har forseglet spennende arkeologiske funn og strukturer som langhus, vevstue, fjøs og ikke minst fire før-kristne graver som ble undersøkt i 2021 (niku.no).

Landnåmstid og Landnåmabok

Landnåmstid betegner den første bosetningen av nordmenn på Island. Perioden er fra slutten av 800-tallet og begynnelsen av 900-tallet, altså fra vikingtiden. 

Landnåmabok er den delen av de islandske sagaene som forteller om disse eldste bosetterne. Den ble skrevet på 1100-tallet og lister opp hele 3.000 personnavn og 1.400 islandske stedsnavn. 

NIKU deltar i utgravningsarbeidet

Undersøkelsen utføres av Antikva ehf., under ledelse av Ragnheiður Traustadóttir. Dette er et islandsk selskap som spesialiserer seg på antikviteter, kunst og samleobjekter

Arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har hele veien deltatt i prosjektet. De har vært med på både det arkeologiske feltarbeidet og med den digitale dokumentasjonen.

Kart over Island

Fjörður i Seyðisfjörður ligger på østkysten av Island. (Utsnitt fra Google maps)

I 2021 deltok arkeologer fra avdeling for Digital arkeologi på undersøkelsen av en gårdshaug (niku.no) og utgravingen av fire rikt utstyrte graver fra den første bosetningstiden på Island. 

Også i 2022 og i årets undersøkelse av langhuset der dyrefiguren ble funnet, har NIKUs folk bistått med digital spisskompetanse.

Fantastiske funn i gulvlaget

Gulvlagene i langhuset som graves denne sesongen, har levert et fantastiske funnmateriale. 

Arkeologene har funnet mer enn 600 gjenstander fra vikingtiden/landnåmstiden bare denne siste sesongen.

Utgravingsfelt

Bosetningen på Fjörður i Seyðisfjörður var dekket av historiske ras. Undersøkelsen skjer i forbindelse med rassikring av området. (Foto: Aktikva ehf.)

Blant annet nærmer det seg nesten 100 spillebrikker fra det strategiske spillet Hnefatalf. 

Av andre funn listes det opp spinnehjul og perler, smeltedigler og støpeformer for metallstøping, bryner, dyrebein, lamper og gryter i kleberstein.

Spillbrikker fra vikingtiden

Et utvalg av de nesten 100 spillebrikkene som har blitt funnet i gulvlaget og i avfallslaget utenfor langhuset fra 900-tallet. (Foto: Antikva ehf.)

– Det er trolig den mest spennende gravningen jeg noen gang har vært med på, sier Knut Paasche. 

Han er avdelingsleder for Digital arkeologi ved NIKU. Han er en av de heldige som har vært med på disse undersøkelsene.

Kanskje det mest spennende i år, i tillegg til dyrefiguren, er en sølvmynt som går helt tilbake til 900-tallet. Den er ennå ikke renset og undersøkt av myntspesialist.

Utgravd mynt

Denne mynten er et av funnene det knytter seg mest spenning til. Hvor i verden er den fra? Snart skal den skal renses og undersøkes av myntekspert, og da får vi kanskje svaret. (Foto: Antikva ehf.)

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Read Entire Article