Forrige gang Kina la frem utslippsmål var i 2021. Da lovte Kina at landets klimautslipp skal slutte å stige før 2030. Det ble også gjentatt en tidligere erklært målsetting om såkalt karbonnøytralitet innen 2060. Dette sa ikke Xi noe om i sin videotale til FN onsdag.
En tredel av utslippene
Kina sto i 2023 for utslipp på rundt 11,9 milliarder tonn CO₂. Det utgjør 32,2 prosent av verdens samlede utslipp, viser tall fra Global Carbon Project. Hver enkelt kineser slapp i gjennomsnitt ut 8,2 tonn CO₂.
Nettopp fordi Kina står for så stor del av verdens utslipp har det vært stor spenning rundt de nye målene.
– Kina vil innen 2035 redusere de totale klimagassutslippene med sju til 10 prosent, og etterstrebe å gjøre det bedre, sa Xi i sin tale.
Utvide vind- og solkraftproduksjonen
Xi presenterte videre disse målene:
- Kina vil øke andelen av ikke-fossilt drivstoff i det totale energiforbruket med 30 prosent.
- Kina har satt som mål å øke volumet av skog til over 24 milliarder kubikk.
- Kina har som mål å gjøre elektriske kjøretøyer dominerende på det kinesiske markedet.
- Kina har som mål å utvide vind- og solenergiproduksjonen med seks ganger over 2020-nivået.
Kina er nå i ferd med å bygge verdens største solpark som vil dekke 610 kvadratkilometer, et område som er dobbelt så stort som Oslo by, på Tibetplatået.
Kina satser stort på energi fra sol.
Foto: STR / AFP / NTBKina henter i dag over dobbelt så mye energi fra sol og vind som alle andre land til sammen, viser en rapport som ble lagt fram i juli i fjor.
Kina henter nå 887 gigawatt fra sol og 521 gigawatt fra vind. President Xi Jinpings mål fra 2020 om å hente minst 1200 gigawatt fra sol og vind innen 2030 er dermed for lengst nådd.
Skuffet klimaminister
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen satt i salen da Kina presenterte sine nye mål i FN.
Han er glad for at Kina vil forplikte seg til energiomstilling, men han er likevel skuffet.
– Det er dessverre et betydelig svakere mål enn det vi hadde forventet i forkant, og de tar ikke det lederskapet på klima på den måten man burde forvente Kina er med og bidrar til, sier han til NRK.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har deltatt på møter i FN i New York denne uken.
Foto: Anders Tvegård / NRKHan sier de nedjusterte målene, kommer til å få konsekvenser for verdens klimaarbeid.
– Kina utgjør en så stor andel av verdens utslipp at vi ikke har en sjanse til å nå våre felles mål, om ikke Kina også er med og bidrar.
Hadde forventet mer
WWF Verdens naturfond er skuffet over den kinesiske presidentens løfte om utslippskutt.
– Det er lite imponerende av verdens største utslipper, sier generalsekretær Karoline Andaur.
– Vi hadde forventet at Kina skulle gå foran og sette et mer ambisiøst klimamål. Sterke og tydelige politiske signaler er en viktig katalysator for å drive klimadugnaden videre, sier hun.
Generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond i forbindelse med en politisk markering foran Stortinget i sommer.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTBAndaur sier at Kina ofte leverer langt bedre enn det landet forplikter seg til.
– Det er all grunn til å tro at den faktiske dekarboniseringen av Kinas økonomi også denne gangen vil overgå målet som er satt på papiret, sier Andaur.
Mangler mange land
Ifølge Parisavtalen skal alle land melde inn nye og strengere utslippsmål hvert femte år.
I år er det målene for utslipp i 2035 som skal meldes inn. Fristen var opprinnelig satt til februar i år, men da hadde bare en håndfull land meldt inn sine mål.
Fortsatt har de fleste land ikke meldt inn sine mål. Ifølge en oversikt fra Climate Watch er det bare 47 land som har meldt inn, mens 150 land ikke har sendt inn.
Før det pågående minitoppmøtet i New York ba FNs generalsekretær António Guterres verdens land om å kunngjøre sine klimamål for 2035.
Målet hans var å skape momentum før FNs klimakonferanse. Den startet i Belém i Brasil i begynnelsen av november.
– Det er avgjørende at vi får en drastisk reduksjon av utslipp de neste årene hvis vi vil holde 1,5-gradersmålet i live, sa FN-sjefen.
Det store bildet: Hva hvis vi ikke klarer 1,5-gradersmålet?
De siste årene har temperaturen i verden nærmet seg grensen på 1,5 graders oppvarming farlig raskt.
Selv om få nå tror at vi kan klare det ambisiøse målet fra Parisavtalen for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, er ikke alt håp ute.
Sveip videre for å forstå hva temperaturøkningen betyr, og hva vi kan gjøre med det.
Javier Ernesto Auris Chavez / NRK
1,5 grader
At temperaturene i verden stiger med 1,5 grader fra førindustriell tid, høres kanskje lite ut.
Men allerede ser verden konsekvenser som hyppigere og kraftigere ekstremvær, og isbreer som smelter og vil bidra til økt havnivåstigning. Her i Norge merker Norsk klimaservicesenter en økning i styrtregn.
I 2023 var temperaturen 1,45 varmere enn førindustriell tid.
To grader
For hver grad temperaturen stiger, blir konsekvensene verre.
Dersom temperaturen stiger med to grader fra førindustriell tid, sier forskningen blant annet at nesten alle tropiske korallrev på grunt vann vil forsvinne. Ekstrem varme som tidligere bare skjedde én gang i tiåret, kan vi vente oss omtrent annenhvert år.
To graders oppvarming truer også matsikkerheten i deler av verden. FNs klimapanel sier Arktis kan oppleve én isfri sommer hvert tiår med denne oppvarmingen
Tre grader
Hvis verden klarer å gjennomføre klimakuttene de har lovet, slipper vi å oppleve en global oppvarming på tre grader. Ifølge UNEP er tiltakene nok til å stanse oppvarmingen ved 2,6 grader.
Tre graders oppvarming er et dramatisk scenario der mange opplever dødelige hetebølger årlig. Det anslås 96.000 heterelaterte dødsfall bare i Europa. Sjansen for at vi når såkalte vippepunkter med store, irreversible endringer i klimasystemet, er også betydelig større.
Truls Alnes Antonsen / ©
Er det bare å gi opp, da?
Stadig færre tror vi kan klare å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Det betyr ikke at det ikke nytter å gjøre noe. For hver desimalgrads oppvarming verden klarer å unngå, vil gjøre konsekvensene ett hakk mindre alvorlige.
Verdens ledere har lovet å innføre store klimakutt. Selv med dagens politikk, vil verden fortsette å varmes opp. Men jo mer vi klarer å gjøre, jo mindre blir konsekvensene.
Publisert 25.09.2025, kl. 07.12 Oppdatert 25.09.2025, kl. 08.31