1000 nye soldater hver dag – betalt av oljeavhengighet

Hver dag rekrutteres så mye som 1000 nye soldater i Russland til å kjempe ved frontlinjen i Ukraina.

Det enorme antallet holder liv i den russiske angrepskrigen – og er en av nøklene til at Vladimir Putin har klart å snu en krig som lenge så ut til å ende i kollaps.

Flere av soldatene melder seg ikke av patriotisme, men for penger. Nye rekrutter lokkes med summer som i russisk sammenheng er livsendrende – penger som kan gi dem og familiene deres et helt nytt liv.

I The New York Times-podkasten The Daily beskrives hvordan mobiliseringen i krigens tidlige fase skapte kaos og folkelig misnøye, men nå er erstattet av en pengedrevet frivillig hær.

Ekstreme summer

Summene er ekstreme: rundt 65.000 dollar bare i signeringsbonus, 3.000 dollar i månedslønn – ti ganger mer enn før – og detaljerte takster for alt fra å ta ut et mål på slagmarken til å miste en fot. Selv dødsfall utløser store summer til familien, ofte mellom 50.000 og 100.000 dollar.

En av de som er omtalt i podkasten, er Vladislav. Før krigen jobbet han på en fabrikk for 300 dollar i måneden. Nå har han mistet foten i kamp – men kunne ramse opp, nesten mekanisk, hvor mye familien har krav på: titusener av dollar fra staten, regionen og forsikringsordninger. Han sier rett ut at det var verdt det, fordi familien nå har en trygghet han aldri kunne gitt dem i fredstid.

Dette viser hvor transaksjonell krigen har blitt.

Levestandarden øker

Mange i Vesten hadde trodd at Russland, etter år med krig og sanksjoner, ville bli tvunget i kne av økonomisk kollaps. Tallene har frem til nå pekt i en annen retning.

For mens man har forsøkt å kvele den russiske økonomien, har krigsmaskinen holdt den i høygir – og gitt mange russere en høyere levestandard enn før krigen.

En analyse fra Bank of Finland viste tidligere i år at «på tross av de enorme menneskelige kostnadene ved krigen, er levestandarden for gjennomsnittsrusseren nå på sitt høyeste nivå på ti år».

Reallønningene har vokst kraftig, særlig i regioner med militærindustri, og sparekapitalen har økt markant. Mange russiske husholdninger har altså bygget seg en økonomisk buffer – midt under sanksjonene. Velstanden er riktignok skjevt fordelt: Eldre og de som bor nær fronten sliter mer, mens byer med våpenindustri og statlig aktivitet har hatt kraftige inntektsløft. Det kan være en viktig grunn til at sanksjonene frem til nå ikke har rokket ved Putins posisjon. Økonomisk stabilitet demper som kjent både misnøye og protestvilje.

Penger fra Vesten

Men hvor har pengene kommet fra? Svaret vil kanskje overraske de som tror Vesten har sluttet å handle med Russland.

Siden invasjonen startet har Russland solgt olje og gass for 883 milliarder euro – mer enn tre ganger så mye som Ukraina har fått i støtte fra sine allierte, ifølge BBC.

Bare EU-land alene har handlet for over 209 milliarder euro – penger som går rett inn i den russiske krigskassen, samtidig som de gir Ukraina våpen og penger.

For det er nemlig ikke bare Kina og India som holder liv i Putins inntekter. Sør-Korea kjøpte i august mer russisk kull enn noensinne, EU kjøper fortsatt halvparten av Russlands LNG, og Slovakia og Ungarn får fortsatt russisk råolje i rørledninger. Sanksjonene har ikke stoppet pengestrømmen – de har bare omdirigert den.

Motoren i krigsøkonomien

Olje og gass utgjør fortsatt en tredel av Russlands statsinntekter og over 60 prosent av eksporten – selve motoren i krigsøkonomien. Og motoren går fortsatt: I august 2025 dro Russland inn 564 millioner euro om dagen på ikke-fornybar energi, riktignok den tredje måneden på rad med nedgang.

I tillegg har Russland bygget opp en «skyggeflåte» av aldrende tankskip registrert i skatteparadiser, eid av stråselskaper og forsikret av små aktører utenfor Vesten. En fjerdedel av oljen som ble sendt ut i august gikk med skip som allerede står på sanksjonslister. Det såkalte G7-pristaket har vist seg lett å omgå – Russland selger til rabatter, men i enorme volum, og tjener likevel mer enn nok.

Boomen er over

Mye tyder imidlertid på veksten er over. Etter noen år med krigsdrevet boom bremser Russlands økonomi kraftig. Veksten faller fra nesten 5 prosent til rundt 1–2, oljeinntektene synker, sivile næringer står stille, og høye renter stopper investeringer. Store selskaper kutter og utviklingsplaner legges på is.

Russlands ørste økonomiske risiko er fallende oljeinntekter, som hittil i år har stupt med 18 prosent på grunn av lavere globale oljepriser. Dette har tvunget regjeringen til å heve anslaget for årets budsjettunderskudd fra 0,5 prosent til 1,7 prosent av BNP.

Analytikere tror underskuddet vil dekkes inn ved å tømme deler av landets oljefond, selge statsgjeld til lokale banker og kutte i sosiale utgifter og investeringer – men militærbudsjettene skjermes, og ligger på rundt 8 prosent av BNP.

Ifølge DN skal Putin selv ha understreket overfor forsvarstoppene at forsvarsutgiftene kan ikke øke uendelig. Russlands evne til å føre en langvarig krig henger sammen med økonomien.

Donald Trump har varslet at han vil forsøke å ramme Vladimir Putins krigsøkonomi ved å presse oljeprisen ned, blant annet ved å true India – nå den nest største kjøperen av russisk olje etter Kina – med 25 prosent strafftoll. Men han har selv erkjent at økonomisk press kanskje ikke vil virke.

Kunne kuttet inntektene

Det uavhengige forskningsmiljøet Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA) anslår at dersom G7 hadde senket pristaket til 30 dollar fatet (fortsatt over Russlands produksjonskost på 15), ville Russlands oljeinntekter vært redusert med 40 prosent – 153 milliarder euro – siden sanksjonene ble innført.

Men EU har ikke engang innført forbud mot LNG, og russisk olje fortsetter å komme inn på vestlige markeder via «raffineringssmutthullet», der raffinerier i India og Tyrkia har produsert drivstoff for minst 6,1 milliarder euro til land som egentlig har sanksjonert Russland.

Det ser nesten se ut som at EU frykter høyere energipriser mer enn de frykter å finansiere krigen.

EU godkjente i sommer sin 18. sanksjonspakke mot Russland, for å ytterligere ramme russisk olje og gass. Pakken innebærer et pristak som ligger 15 prosent under markedspris, men kritikerne mener det ikke kommer til å utgjøre særlig stor forskjell.

Holder liv i økonomien

Så mens Vesten fordømmer krigen og støtter Ukraina, betaler den samtidig for Putins krigsmaskin.

Dette er den ubehagelige realiteten: Mens vi sender våpen og penger til Ukraina med den ene hånden, fyller Vesten Putins krigskasse med den andre. Sanksjonene har foreløpig ikke stoppet ham – de har bare gjort krigen dyrere for oss og mer lukrativ for ham.

Så lenge pengestrømmen fra Vesten holder liv i den russiske økonomien, kan Putin kjøpe seg både soldater, stillhet – og tid.

Spørsmålet er ikke om Russland har råd til å fortsette. Spørsmålet er om vi har råd til å la ham gjøre det.