Norsk teknologi på avveie – og det er lagt ifra første gang

5 hours ago 3



En gjennomgang av perioden fra 2005 og frem til i dag viser at PST har etterforsket totalt 41 tilfeller av brudd på eksportkontrolloven.

Det skriver seniorrådgiver i PST, Eirik Veum, til NRK.

Da er ikke den siste pågående etterforskningen som involverer Kongsberg Discovery medregnet. PST meldte om denne etterforskningen dagen etter at NRK avslørte at høyteknologisk undervannsutstyr fra Kongsberg har endt opp i Russland.

PST opplyser vider at ingen av de 41 sakene de har etterforsket, har endt med fellende dom. Flere saker har blitt avgjort med påtaleunnlatelse og vedtatt forelegg.

– En del av sakene har imidlertid blitt henlagt etter endt etterforskning. Vi ønsker ikke å konkretisere dette ytterligere, skriver Veum.

en mann som folder armene

Eirik Veum i PST.

Foto: Terje Pedersen / NRK

Med eller uten PST på nakken, her er noen ferske eksempler og et par gamle saker med norsk utstyr på avveie til steder det ikke bør ende opp:

1 Kongsberg/Toshiba-skandalen, 1987

Sommeren 1987 tordnet amerikanske senatorer mot Kongsberg Våpenfabrikk (KV) og anklaget firmaet for forræderi mot hele den vestlige verden. Bakgrunnen for de sterke utfallene var KVs salg av numeriske styringssystemer til Sovjetunionen i begynnelsen av 1980-årene, gjengis det i beskrivelsen til en forsvarsstudie fra 1988.

Fire datastyringsenheter ble levert til japanske Toshiba i 1982 og 1983. Derfra gikk ferden videre til Leningrad (i dag Saint Petersburg). Som følge av salgene ble Sovjetunionen i stand til å produsere mer stillegående ubåtpropeller enn de ville gjort uten.

Saken førte til svekket tillit internasjonalt for Kongsberg, som valgte å endre navn. Først i 1995 tok igjen bruk det tradisjonelle Kongsberg-navnet.

Se dagsrevyreportasje om Kongsberg/Toshiba her.

Kongsberg/Toshiba ble bredt dekket i 1987. Her er en reportasje i Dagsrevyen.

2 Nigeriabåtene, 2014

Dagbladet avslørte i en serie artikler hvordan norske myndigheter solgte flere marinefartøy til et britisk sikkerhetsselskap. Fartøyene endte opp i en privatdrevet marinestyrke eid av en tidligere nigeriansk opprørsleder, som skulle jakte pirater og drive inn skatter.

Skipene tilhørte tidligere Forsvaret og het KNM «Geir», «Hauk», «Jo», «Stegg», «Terne» og «Tjeld». Nå var de altså på avveie til det Dagbladet omtalte som «et av verdens mest lovløse og korrupte land».

En by med snø

Norske skip som hadde tilhørt Forsvaret, endte opp i Nigeria.

Foto: NRK

Saken vakte kraftige reaksjoner. Blant annet på Stortinget der FrPs Helge Tjorheim syntes saken virket å være brudd på eksportlovgivningen.

– Dagbladets artikkelserie viste til at Forsvaret ikke hadde sjekket nøye selskapet de solgte fartøyene til, sa han.

Saken førte blant annet til en dom. Tidligere orlogskaptein Bjørn Stavrum i Forsvarets logistikkorganisasjon ble dømt til fengsel i fire år og åtte måneder, for blant annet grov korrupsjon, grovt underslag og ulovlig militæreksport.

Han nektet straffskyld for korrupsjon, underslag og økonomisk utroskap da rettssaken startet.

De syv skipene ble beslaglagt av nigerianske myndigheter.

3 Nammo-våpen på Gaza, 2025

Et lokalt journalistteam filmet eksplosivteknikere i det Hamas-kontrollerte innenriksdepartementet da de ryddet bort våpen. NRK hadde da i lengre tid samarbeidet med journalistteamet.

Da opptakene ble sendt til Norge, oppdaget NRK en skulderholdt rakett-kaster på bildene. NRKs undersøkelser viste at det er snakk om våpen produsert av norsk-finske Nammo. Det var produsert i USA, og hadde en bruksanvisning på hebraisk.

Norsk våpenindustri har ikke lov til å selge våpen til Israel. Men våpenkonsernet Nammo har en rekke datterselskap i utlandet. Blant annet i USA, som ikke har forbud mot å selge våpen til Israel.

Saken vakte sterke reaksjoner. Både partier og Norsk Folkehjelp krever innstramming av kontrollen med våpen fra norske våpenkonsern. AUF krevde at regjeringen kontakter USA om saken.

AUF-leder Gaute Børstad Skjervø ser på bilder av Nammo-våpen på Gaza

AUF-leder Gaute Børstad Skjervø ser på bilder av Nammo-våpen på Gaza

Foto: Lokman Ghorbani / NRK

4 Bildeler på avveie til Russland, 2025

NRK avdekket at bildeler fra norske Kongsberg Automotive (KA) havnet i Russland. Bildelene omfattes av sanksjoner mot Russland. Likevel ble de videresolgt av kunder av det norske selskapet.

KA beklaget at sanksjonerte produkter fra dem har havnet i Russland, og sa at det ikke skal skje igjen.

Russland bruker sivile biler og lastebiler som en del av krigføringen i Ukraina. Til dette trenger de reservedeler. Derfor er det eksportforbud på en del lastebiler, biler og bildeler til Russland, som en del av de økonomiske straffetiltakene.

En av de største kjøperne av reservedeler fra Kongsberg, som havnet i Russland, var et tyrkisk selskap.

Helsingforskomiteen politianmeldte Kongsberg Automotive for brudd på Russland-sanksjonene.

Aage Borchgrevink

Aage Borchgrevink sa til NRK i forbindelse med avsløringen at salget av bildelene er med å holde krigen i gang.

Foto: Sara Johanna Ringhagen / NRK

5 Kongsberg/Mostrello, 2025

Over flere år har Kongsberg Maritime solgt strategisk viktig utstyr til Mostrello, som er et selskap på Kypros. De har systematisk videresolgt teknologien til Russland.

Det kunne NRK høsten 2025 avsløre, som ledd i et stort internasjonalt samarbeidsprosjekt med flere redaksjoner.

I Russland knyttes utstyret til et militært undervannsprogram som har til hensikt å spore Nato-ubåter i Barentshavet. Med andre ord kan det norske utstyret være i bruk for å beskytte Putins atomvåpen.

Kongsberg svarte NRK at handlene var blitt gjort i henhold til daværende eksportregelverk.

Dette er altså saken nevnt helt øverst i saken, som PST har startet etterforskning av.

Rune Myreng om bord Myreng Fisk 2

Skipper Rune Myreng har Barentshavet som arbeidsplass. Selv om han har arbeidssted på vann, og ikke under vann, kunne han i forbindelse med avsløringen fortelle NRK at han ser stadig mer til det russiske militæret i havområdet.

Foto: Hanne Wilhelms / NRK

Hei!

Undersøkelsene til denne saken har vi gjort sammen med kolleger i hele Europa, og det har ledet oss til havbunnen i Barentshavet. Har du tips etter å ha lest denne, vil vi gjerne høre fra deg!

Vi har tidligere skrevet om kabelskadene på Svalbardkabelen, og sammen med Brennpunkt og skandinaviske kolleger laget dokumentarserien "Skyggekrigen".

Vi har også skrevet om kinesisk interesse for Arktis, der vi blant annet fortalte om en cruiseturist fra Kina som dukket opp i militær uniform i Ny Ålesund på Svalbard.

Vi har også skrevet om hvordan prestisjeprosjektet i Ramsund, som skulle gi toppforhold for spesialsoldater, gikk på en smell og ble kraftig forsinket.

Vi tror åpenhet om militær opprustning er viktig i en usikker tid, og hører gjerne fra deg om stort eller smått.

Du kan kontakte oss på epost, med kryptert melding på Signal, eller via NRKs SecureDrop - dersom du trenger ekstra sikkerhet. 

Reportasjeleder: Gyda Hesla. 

Redaktør undersøkende nord: Robin Mortensen. 

Publisert 01.11.2025, kl. 16.46 Oppdatert 01.11.2025, kl. 17.46

Read Entire Article