Du trenger ingen ting

Du kan droppe den avanserte pulsklokka, glemme de svindyre joggeskoa og de hippe treningsklærne.

Mens vi er i gang: Ignorer Strava, blås i puls, skritt og kreatin. Det eneste du trenger er noen plagg og et par slitte joggesko.

Emma Gatewood sleit ut åtte par da hun, som første kvinne i verden, gikk The Appalachian Trail alene som 67 år gammel.

Hva vi skal? Vi skal ut. Vi skal praktisere menneskets aller eldste metode for å ta seg fram i verden, selve urprinsippet; å sette en fot foran den andre, vi skal ut og gå.

Men hvorfor gå, når det finnes så mange praktfulle framkomstmidler på hjul? Vi kan velge og vrake mellom automobiler, sykler, trikk, buss, mopeder, hjuldampere, rulleskøyter eller segway.

Hvorfor i all verden ta beina fatt? Vel, det finnes gode grunner til å satse på føttene.

Her skal du få fire - og et tips på tampen.

Lufte vettet

Når du går – går tankene og. Bevegelse setter fart på tankevirksomheten. Assosiasjonsevnen styrkes, dagdrømmene florerer, kreativiteten våkner til live.

Har du et uløst problem eller et nagende dilemma, kan det hende at løsningen ligger i å sette kroppen i gang. Kanskje det går seg til?

Søren Kirkegaard påstod at han gikk seg til sine beste tanker og Steve Jobs ivra for gå-møter. Vi ikke bare tenker, vi snakker annerledes når vi går.

Styrke fysikken

I vår moderne stillesittende hverdag (bl.a takket være nevnte Jobs) visner beina hen. Kraften i kroppen din - enten du er trent eller ei - er ferskvare.

En muskel som ikke brukes skrumper inn - eller rettere sagt, den går i dvale. Du kan vekke den til live ved å ta den i bruk. Og det er faktisk aldri for seint.

Ta ett skritt om gangen. Gå når du kan, ta noen flere steg i dag enn du gjorde i går - og sånn holder du det gående. Den som gjenoppdager gleden ved å ta seg fram på to, ser seg ikke tilbake. Belastningsskader? Aldri.

Stimulere hjernen

Et sted bak pannebrasken har du en liten sjøhestlignende luring kalt Hippocampus, den steller blant annet med hukommelsen din. Lagt merke til at husken svekkes med alderen? Slapp av, det er helt naturlig - og dessuten kan du gjøre noe med det.

Fysisk aktivitet bremser minskningen av Hippocampus, ergo svekkelsen av hukommelsen avtar. Den som går, husker bedre. Den som beveger seg beveger husken.

Løfte humøret

Mang en medisinsk sakkyndig anbefaler pasienter å komme seg ut og gå tur. Men det er ikke bare deprimerte som har godt av en vandring under åpen himmel.

Alt er gratis: Impulsene fra naturen, sansninger fra omgivelsene, og mestringsfølelsen. Under arbeidet med boka Jeg må ut, lærte jeg at barn som går eller sykler til skolen, er gladere enn de som blir kjørt. Den som bruker kroppen, får en bedre start på dagen.

Det kan henge sammen med en annen snedig struktur i hjernen, nemlig amygdala, den regulerer bl.a. emosjoner og sosial adferd. Bevegelse og musikk kan dempe aktivitet i amygdala og dermed bidra til å demme opp for redsel og engstelse.

Så var det tipset:

Vi tar gjerne gåing for gitt, sikkert fordi det er noe vi bare gjør hele tida. Det er så vanlig, så hverdagslig, noen vil si kjedelig. Det er fort gjort å glemme at det å gå på to er en uhyre komplisert affære. Det er mange muskler, ledd og hjerneforbindelser som skal spille på lag for å holde oss gående, oppegående.

Men du trenger ikke krysse Nordpolen eller gå Norge på langs eller legge ut på pilegrimsvandring. Du trenger ikke engang planlegge turen din, du kan la føttene bestemme veien du tar.

Lar du tilfeldighetene råde, kan en hverdagsvandring bli en aldri så liten oppdagelsesferd. I byen din eller i bynær natur. Sidegatene og stiene og omveiene venter på deg. Etter en tur ser du garantert lysere på tilværelsen, litt lysere.

Og husk, du trenger ikke alt det utstyrsprodusentene forsøker å prakke på deg. Du er nemlig i besittelse av det aller viktigste, to bein som går.

Da Emma ble spurt om hvorfor hun la ut på verdens lengste sammenhengende vandresti aldeles aleine, var svaret kort og fyndig: Fordi jeg hadde lyst.

Vi spør hverandre om hvordan det går, vi spør ikke om vi går.

Det burde vi kanskje gjøre.