Blått tronskifte

En kritthvit Porsche Taycan som kan gjøre 0–100 på ned mot 2 sekunder smyger seg sakte opp Holbergs gate i Eiganes bydel i Stavanger. Bileieren sakker farten, stillheten i nabolaget brytes av to bestemte tut. Et vink og tommel opp ut av vinduet.

Sylvi Listhaug og Frps førstekandidat i Rogaland Kristoffer Sivertsen takker for heiarop.

– Oi, her var det mange fine hus, mumlet Listhaug da hun ankom bydelen i Sylvi-bobilen litt tidligere

Eiganes er den valgkretsen i Stavanger med størst forskjell på Høyre og Frp i 2021.

Mens Ap og Høyre er opptatt av lillavelgerne i sentrum, har Frp gjort kraftig innhogg blant borgerlige villavelgere.

Kulturkrasj da, spiselig nå

Da Harry møtte Preben, kalte de det.

Kulturkrasjen da Høyre og Frp regjerte sammen fra 2013 var for åpenbar til ikke å være tema også internt.

Høyre nådde frem til urbane og utdannede som likte langsiktighet og ansvarlighet. Frp nådde frem til distriktsvelgere, i liten grad med høyere utdanning. De som likte enkle, raske løsninger og store bokstaver. Høykultur mot rairai.

Nå er Frp spiselig for Høyre-folk flest.

Du ser at Listhaug nå kan møte dyrere armbåndsur og mer strøkne skjorter når hun håndhilser på velgere.

Før årets valg sier flere enn 100.000 av Høyres 2021-velgere at de vil stemme Frp. På noen målinger så mange som 150.000.

Frp går frem i egne kjerneområder, men også i Høyres bastioner. Over alt på Høyres bekostning.

I små og mellomstore byer med et slags borgerskap å snakke om, er det plutselig stuerent å stemme Frp. Det er in i næringslivet å kreve raske, kraftige løsninger. En helt ny kurs.

Eller som en næringslivstopp sukket nylig: «nå er det for få av oss som snakker om ansvarlighet og langsiktighet».

Dersom det nå langt inn i regionale NHO-konferanser, styrerom og de øvre samfunnssalg er et rop om større, vedvarende endringer, vil det prege norsk samfunnsliv og endre borgerlig side for lang tid fremover.

Enten Frp kommer i posisjon eller opposisjon, er partiet rigget for generasjonsskifte og mål om videre vekst.

Listhaug kan drømme om å bli det brede, tydelige, liberalistiske folkepartiet til høyre for Høyre.

Med Frp i regjering er det ingen tvil om at Norge skal fortsette oljeleting og oljeborring, lover Sylvi Listhaug når hun er på besøk hos Aibel. Bedriften er en ledende totalleverandør i bygging og vedlikehold av installasjoner på sokkelen. Kristoffer Sivertsen, Rune Midtun og Gunn Margot Bendiksen er også med.

Lars Nehru Sand / NRK

Drill, baby drill!

Hjelmen er på. Sylvi Listhaug må finne noen hansker og et par vernebriller i en eske.

Så er hun klar til å se verdens største ubemannede plattform som er under bygging i Haugesund.

På en knagg bak henne henger den formelle jakken hun nettopp hadde på seg i et møterom. Verftsdirektøren hos Aibel i Haugesund har fortalt om oljeindustri og lete-behov. Han har vist film om hvordan båtbygger-verftet omstilte seg da «Oljå» kom.

Frp-erne snakker om «Drill, baby drill», og at elektrifisering er dyrt og dumt.

At sluttbildet i omstillingsfilmen har en vindturbin i hjørnet, og at bedriften også tjener på elektrifiserings-prosjekt, forbigås i stillhet.

Senere på dagen er det vekstbedriften Sildakongen som forteller henne om strømpris, formuesskatt og forutsigbare rammevilkår.

I Rogaland forsyner Frp seg av nesten hver tredje Høyre-velger fra 2021, ifølge en måling gjort for Stavanger Aftenblad.

Her har Frps innvandringspolitikk, som gjorde Listhaug til rikskjendis, vært underordnet.

«Lavere skatt», «Mindre stat», «Stopp sløsing», eller «Drill, baby drill» er det viktigste.

Klimaforliket mellom Ap og Høyre legges merke til. Arbeidende kapital kan Høyre dra lenger ut av fylket med. I Rogaland er det hardt arbeid og privat kapital som gjelder.

– Folk e lei!

Vestlandsbiltur med Listhaug innebærer peking på kuer og kommentarer om storferaser, høylytt sukking over bompengeprosjekt og sløsing på rød asfalt i bygatene, og lange tankerekker om mentalitet og verdiskaping.

– Ikkje noke e så Vestlandet!

Valgkamp-bobilens automatgir jobber som best den kan for å få Frp-lederen opp en bro, over en fjord og inn i en tunnel. Sengen bak er langt fra redd opp.

I kjøleskapet har hun bunkret Frp-eplesaft påskrevet «Eple er like bra for kroppen, som Oljå er for Norge».

Frps suksess kan være like bra for borgerlig side, som fossil industri er for klimakutt.

Et historisk sterkt Frp vil kreve politiske gjennomslag som minker de andre partienes vilje til samarbeid.

Frps fremgang setter mange Høyre- og Venstre-velgere på gjerdet.

Men Listhaug virker mest opptatt av maksimere skattekamp og klimakritikk selv om det ikke samler. Hun vil profittere på sløseripopulisme og frihetsbudskap selv om det ikke får flertall.

Hun leder et parti som har blitt en hit i sosiale medier, vinner av skolevalg og nyter godt av en generasjon som digger individualisering og optimalisering.

Frp har klart å bli et selvstendig alternativ både til regjeringen og til Høyre.

Sylvi Listhaug har sin egen teori om hva som er på gang:

– Folk e lei! Dei vil ha ei tydelig endring og ein ny kurs!

Fra valgkamp til virkelighet

Kanskje blir hun ikke statsminister. Men all oppslutningen kan brukes til å stille makt bak kravet om en topartiregjering. Til større gjennomslag enn forrige gang Frp satt i regjering. Om enda mer fotavtrykk i saker hvor Frp står alene.

Det kommer en tid etter Tiktok-videoer og bobilturné. Frp har lovet mye og snakket høyt. Det er ikke sikkert de kan levere gjennomslag som står i stil.

Det er ikke sikkert velgerne kjøper at det er andres skyld at politikken vannes ut. Selv et sterkt Frp må bli enig med Venstre og KrF for å få flertall.

Frp har ikke flertall alene, selv om de skulle bli rekordstore.

I valgkampen er Frp i stor grad et one woman show. Hvor samlet vil partiet være når motstand og kompromissmakeri står på agendaen?

Listhaug har ingen garanti for videre eller varig vekst. Men hun ser ut til å ha en plan.

Etter en reise i Frp-land sitter man igjen med noen hovedinntrykk:

Frp når frem til flere og andre grupper mennesker enn de har gjort før.

De nye Frp-velgerne ønsker store endringer.

For dem er ikke Høyre et troverdig alternativ.

Særlig ikke med Erna Solberg som partileder.