Ten­åringene forbauser og bekymrer – forsker glad ingen er norske

De rosende ordene sitter løst når unge talenter presenterer seg på den store verdensscenen, men ikke alle lar seg rive med.

– Jeg synes ikke det er kult når jeg ser barnestjerner komme opp, for jeg ser de potensielle nedsidene av det.

Det sier Christian Thue Bjørndal, førsteamanuensis ved Institutt for idrett og samfunnsvitenskap ved Norges idrettshøgskole (NIH), til NRK.

Han har skrevet doktorgrad med fokus på talentutvikling i norsk håndball, og leder for øyeblikket et forskningsprosjekt om elevers læring og utvikling på spesialiserte idrettsungdomsskoler.

Han er blant dem NRK har presentert en liste for over noen av de fremste tenåringene som allerede er i verdenstoppen i sin idrett.

Her kan du se noen av tenåringene som nå preger sine idretter verden rundt:

– Spisses og intensiveres tidligere

NIH-forsker Bjørndal mener en slik liste gir inntrykk av at det er mange tenåringer i verdenstoppen, men synes ikke det er godt å si om det er flere eller færre sammenlignet med tidligere.

– Men det skjer en del endringer i organiseringen av barne-, ungdoms- og eliteidrett – både internasjonalt og nasjonalt – som gjør at de kommer opp eller presses frem tidligere, sier han.

– Hva slags endringer er det snakk om?

– Man ser en tendens til økt profesjonalisering og kommersialisering tidligere. Det er forskjell fra idrett til idrett, forskjell fra land til land og kontekst til kontekst. Helt generelt ser man en tendens hvor det spisses og intensiveres tidligere.

Jan Wojtaszek er leder for talentutvikling ved Olympiatoppen. Han forteller at tenåringer i verdenstoppen ikke er noe nytt, og noe som alltid har kommet. Samtidig registrerer han at det er en del unge som kommer opp nå.

Han blir ikke overrasket over at det er mulig for tenåringer å bli såpass gode.

– Det er veldig mange som ønsker å bli veldig god, veldig fort. Det er mange gode miljøer og talenter der ute som kan passe til de ulike idrettene. Jeg blir ikke overrasket, men håper bare de blir ivaretatt på en god måte, sier Wojtaszek til NRK.

– Hjernen er ikke fullmoden

Fagpersonenes største bekymringer for tenåringene, er hovedsakelig skaderisikoen for en kropp i utvikling og det mentale presset.

Bjørndal trekker spesielt frem fotball som en idrett der skaderisikoen ved å spille på toppnivå er så høy at det ikke er bærekraftig for unge talenter.

Wojtaszek forteller at de, sammen med særforbundene, i tillegg til skadeforebygging, har fokus på blant annet helse og vekst, puberteten og modning når de tenker langsiktig for unge utøvere.

– Vi må også passe oss for å ikke bygge for mange murer, men at vi rett og slett lytter til ungdommen òg.

– Det er nye generasjoner. Vi må være på ballen og være med i tiden, sier Wojtaszek.

Bjørndal peker på at unge har færre ressurser psykologisk enn en voksen person – som har fått lengre tid til å modnes og utvikles – har.

– Vi vet at hjernen ikke er fullmoden før i midten av 20-årene, sier forskeren og fortsetter:

– I noen av de idrettene som disse utøverne representerer, så er det et vanvittig press på bakgrunn av kommersialiseringen som man fint kan argumentere for at barn og ungdom ikke bør utsettes for.

Fra et lærings-, ferdighets- og modningsperspektiv, er NIH-førsteamanuensen ikke bekymret for at de skulle blitt dårligere utøvere hvis de hadde blitt bremset litt på veien.

Han peker på konkrete eksempler fra amerikansk idrett:

Ingen norske

På listen NRK har vist til ekspertene, er det ingen norske utøvere.

– Jeg tenker det er kjempebra, for vi har ganske god dokumentasjon av studier som viser at det finnes ingen sammenheng når du ser på prestasjoner tidlig og sent. Det gjelder i flere av disse idrettene, sier Bjørndal.

Han poengterer at man kan bli litt blendet når man ser listen «over det som virker som et stort antall barnestjerner», og at det er enda flere på toppnivå som har hatt slakere utviklingskurver.

– Det at det ikke finnes noen norske der er egentlig bra. Det er ikke noe problem, men vi ser at den norske modellen blir satt under press hver gang man får noen som lykkes tidlig, fortsetter Bjørndal.

Wojtaszek i Olympiatoppen støtter Bjørndals syn på at det er positivt at det ikke er noen norske tenåringer på listen.

– Jeg er selvfølgelig enig med ham i det, og det viser jo forskning. Men det er også mulig å bli god tidlig. Så lenge det blir gjort fornuftig og utøverne blir ivaretatt, så tror jeg ikke det er kjempefarlig, sier Wojtaszek.

Norsk unggutt i nærheten

Selv om det ikke er noen norske som akkurat nå er på NRKs liste over tenåringer i verdenstoppen, er det flere som er i nærheten.

Blant dem er friidrettskometen Håkon Moe Berg, som fylte 19 år i sommer. Han sjokkerte med NM-gull foran Narve Gilje Nordås på 1500 meter, har den 18. beste tiden på distansen i verden i år og kvalifiserte seg til VM i Tokyo – hvor han røk i forsøksheatet.

På en trening før VM, tok NRK en prat med Ola Sakshaug – trener i Team Trøndelag med hovedansvaret for Moe Berg – om hvordan det er å trene en tenåring som nærmer seg verdenstoppen.

– Det er egentlig utelukkende positivt å få en fra gruppa opp i verdenstoppen. Han kommer tidlig. Det kommer kanskje et par år før vi hadde sett for oss, men han er godt plantet på jorda, sier Sakshaug og fortsetter:

– Han har veldig mange fine ungdommer rundt seg, og er i et fint miljø med likesinnede. Noen er litt yngre, noen like gamle, og noen eldre. Det tror jeg er viktig, når han bryter gjennom så tidlig. At han ikke er isolert i en mindre toppidrettsgruppe. Han er fortsatt i det samme miljøet.

Den metoden kan Wojtaszek ved Olympiatoppen stille seg bak.

– Der har du et nøkkelpoeng. Vi jobber også med å ikke dra noen ut fra de gode miljøene de kommer fra, men beholde de mest mulig der, sier han.

På økten NRK er med på, har Moe Berg jobben som hare for lagkameratene.

Trener Sakshaug synes det er viktig at de som har ansvaret for stortalentene har et forhold til hvor gamle de faktisk er og ikke forserer noe.

– Man skal ikke hige etter å få folk for gode for tidlig, sier Sakshaug.

Samtidig sier han:

– Vi skal ikke bli sånn «Å, han springer så fort, det er negativt». Det trenger ikke å være negativt. Så lenge du gjør det på en fornuftig måte, så må det være lov å springe fort òg. Men det skal ikke være målet. Du skal gå trappetrinnene dine.

– Urovekkende utvikling

– Det jeg helt sikkert tror for framtiden, er at vi må følge med i tiden. Det er nye generasjoner, ungdommen internasjonaliserer seg på nye måter, og de får kunnskap dobbelt så kjapt som før. Vi må følge med, sier Wojtaszek.

Bjørdal tror utviklingen av tenåringer i verdenstoppen er helt avhengig av hvordan man regulerer internasjonale konkurranser, og tillater at unge utøvere slipper til.

– Hvis det blir frislipp, tror jeg det fort kan komme enda flere veldig unge, veldig gode utøvere, sier han og avslutter:

– Jeg tenker at det på en måte er en slags urovekkende utvikling. Så skal jeg være den første til å spise mine egne ord hvis denne lista med utøvere sitter der om 10–15 år og fortsatt er i verdenstoppen og føler at de ikke forhastet altfor mye på veien og har blitt trygge voksenpersoner som har det bra med seg selv og andre.