Direktør mener nødetatene må vurdere å bruke flere operatører etter Telenor-trøbbel

Telenor beklager på det sterkeste, men skriver at de «gjennom mange år har levert stabile og trygge løsninger til nødetatene».

Bør Telenor være alene om å levere tjenester til nødetatene? Foto: Emilie Holtet, NTB

Onsdag hadde Telenor store tekniske problemer, etter et strømbrudd i en mobilsentral.

Det skal ha skjedd i forbindelse med vedlikehold av sentralen, sa digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) da hun redegjorde om hendelsen for Stortinget, torsdag kveld.

Problemet oppsto klokken 10.25, og var ikke løst før rundt klokken 16.40. Folk slet lenge med å komme gjennom til nødetatene på telefon. Også togtrafikken ble lamslått.

– Det er helt uakseptabelt at dette skjer nå for fjerde gang siden slutten av august. Mennesker som har behov for hjelp, skal få det når de ringer nødetatene, sier direktør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighetNasjonal kommunikasjonsmyndighetNasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er utøvende tilsyns- og forvaltningsmyndighet for tjenester innenfor post og elektronisk kommunikasjon i Norge. Nkom er underlagt Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Samferdselsdepartementet har ansvar for saker som gjelder postområdet. (Nkom), John-Eivind Velure til Aftenposten.

– Det er Telenor som leverer tjenestene til nødnumre i Norge. Har Nkom tanker om det?

– Det er en problemstilling vi har tatt opp og vil ta opp videre.

Må vurdere det

Spørsmålet om hvorvidt nødetatene bør bruke flere operatører, er ikke et ja/nei-spørsmål, mener Velure.

– Å bruke tjenester fra flere gir økt kompleksitet, men man gjør seg heller ikke avhengig av én operatør. Vi mener man må vurdere fremover om man kan ha flere leverandører for å forhindre at dette skjer igjen.

Han viser videre til operatører som Telenor, Ice og Telia alle må forholde seg til de samme lovkravene.

Nkom driver for tiden tilsyn med Telenor etter feilene tidligere i høst. Den siste feilen blir nå del av tilsynsarbeidet, sier direktør John-Eivind Velure. Foto: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

– Dette er også krav i stadig endring. I dag har vi en helt annen avhengighet til elektronisk kommunikasjon enn for bare ti år siden. Vi er gjennomdigitaliserte, og alle funksjoner i samfunnet er avhengige av elektroniske tjenester.

Det betyr også at kravene til disse i praksis blir strengere enn de har vært tidligere, understreker Velure.

Han er ikke den eneste som reagerer på Telenors trøbbel.

Ekstremt sårbart

– Det er kritisk. Det er all grunn til å stille spørsmål til hvordan det er mulig.

Det sier professor Haakon Bryhni fra Center for Resilient Networks and Applications (CRNA).

Professoren sier at første bud for å unngå slike hendelser er å ha flere sentraler med automatisk oppkobling til reservesentraler. Videre må man ha reservestrøm, for eksempel back-up-batterier, for å dekke kortere strømbrudd. Blir strømmen borte lenge, trengs dieselaggregat.

– Det er grunn til å tro at det har vært feil på noen av disse systemene, sier Bryhni.

På Stortinget sa minister Tung at også disse reserveløsningene ble slått ut under vedlikeholdsarbeidet. Årsaken til dette er fremdeles ukjent.

– Så kritiske tjenester må være så godt styrket med reservestrøm og reservekommunikasjon at skulle det være utfall av strøm, skulle det ikke ha noe å si for tjenesten. Denne hendelsen viser at det er ekstremt sårbart, sier Bryhni.

Telenor: – Vi er på ingen måte fornøyde

Aftenposten har stilt Telenor en rekke spørsmål. De kan foreløpig ikke si noe om årsaken til problemene, utover at de oppsto under vedlikehold av en sentral. De kan av sikkerhetshensyn heller ikke svare på hvor mange slike mobilsentraler de har i Norge.

I 2019 sa Forsvarsmateriells senioringeniør Kennet Nomeland at Telenor på landsbasis «kanskje» hadde seks mobilsentraler i større byer.

Til Aftenposten skriver dekningsdirektør i Telenor, Bjørn Amundsen, at de «beklager på det sterkeste til alle som er blitt berørt.

– Jeg kan forsikre om at vi tar dette på det største alvor. Nå skal vi snu enhver stein for å sikre at dette ikke skjer igjen, sier han.

– Telenor vil ha full beredskap frem til alle tjenester fungerer slik som de skal og vi har full kontroll på rotårsak. Nå skal vi snu enhver stein for å sikre at dette ikke skjer igjen, sier Bjørn Amundsen. Foto: Martin Fjellanger

Han skriver videre at det skal være batteri-back-up med reservekraft i tilfellet strømbrudd ved slike sentraler.

Hvis dette ikke fungerer, finnes det alternative sentraler med samme oppsett som håndteringen skal kunne overføres til.

Amundsen kan foreløpig ikke svare på hvorfor disse ikke slo inn i dette tilfellet.

– Hvordan vurderer Telenor egen innsats med å «tilby elektronisk kommunikasjonsnett- og tjeneste med forsvarlig sikkerhet for brukere i fred, krise og krig», slik loven krever?

– Telenor har gjennom mange år levert stabile og trygge løsninger til nødetatene og vi er på ingen måte fornøyd med de hendelsene vi har hatt de siste månedene. Vi gjør alt i vår makt for å sikre at denne type feil ikke oppstår igjen.