Hva betyr Trumps comeback for krisene i Midtøsten?

Trump lover fred i Midtøsten. Mange frykter at han kan forverre situasjonen.

Forsidene til de iranske avisene 7. november viste et bilde av Trump i fengselsdrakt og håndjern, med overskriften: «Morderens tilbakekomst.» Foto: Vahid Salemi, AP/NTB

Den 7. november publiserte iranske dagsavisen Hamshahri et kunstig bilde av Donald Trump i oransje fengselsdrakt og håndjern under overskriften: «Morderens tilbakekomst.» Den konservative avisen Javan skrev at det var «tilbake til åstedet.»

Donald Trumps retur til Det hvite hus vil endre USAs utenrikspolitikk betydelig. Det har også skapt bekymring i Midtøsten.

Mye har skjedd siden Trump forlot kontoret i 2021. Det er full krig i Ukraina. I Midtøsten er Israel i krig på flere kanter. Gazastripen er nærmest jevnet med jorden.

Trump har lovet å skape fred begge steder.

Den nyvalgte presidenten har flere ganger hevdet at Hamas aldri ville ha angrepet Israel hvis han hadde vært president. Dette fordi han hadde en streng politikk mot Iran, som støttet Hamas.

Donald Trump er kjent for å være en uforutsigbar politiker, spesielt i utenrikspolitikken. Han har imidlertid ikke forklart hvordan han vil oppnå fred i Midtøsten. Men hva betyr Trumps comeback for krisene i regionen?

Israels «beste venn»

Israels statsminister Benjamin Netanyahu kalte Trump i 2019 for «den beste vennen Israel noensinne har hatt i Det hvite hus».

Han omtaler Trumps retur til Det hvite hus som en mulig «ny start for USA og et kraftig nytt engasjement for den mektige alliansen mellom Israel og USA».

Mairav Zonszein i International Crisis Group kaller Trumps valgseier et stort fremskritt for Netanyahu. De to var tett alliert i Trumps første periode i Det hvite hus.

President Donald Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu håndhilser på Israel-museet i Jerusalem, tirsdag 23. mai 2017. Foto: Sebastian Scheiner, AP/NTB

Israelsk ytre høyre og bosetterne på Vestbredden hyller også Trump-seieren.

Trump bidro i sin første periode til Abraham-avtalen som normaliserte forholdet mellom Israel og flere arabiske land.

Han flyttet USAs ambassade til Jerusalem. USA anerkjente også Israels kontroll over områdene de har okkupert på Golanhøydene.

Hva vil skje med Gazakrigen?

Trump fremstilte seg for amerikanske velgere som en sterk leder og forhandler.

Å avslutte krigene i Gaza og Libanon vil trolig være høyt prioritert på hans agenda, sier enkelte analytikere.

Trump ønsker ikke at disse konfliktene skal være et stort problem når han tiltrer som president. Det er sannsynlig at han vil presse Israel til å avslutte dem raskt.

I en telefonsamtale før valget ba Donald Trump Netanyahu om å avslutte krigen i Gaza før innsettelsesdagen.

Trump skal også ha sagt følgende om krigen i Israel og Palestina: «Få det overstått, og la oss komme tilbake til fred og slutte å drepe folk».

– Jeg tror krigen vil fortsette som den er, med Israel som prøver å svekke Iran og deres allierte før Trump tiltrer. Deretter kan Trump ta æren for å skape fred, sier Reza Talebi til Aftenposten. Han er forsker på internasjonal rett ved universitetet i Leipzig og har tidligere tjenestegjort i det iranske luftforsvaret.

Det samme sier Seth J. Frantzman til Aftenposten. Han er adjunkt ved Foundation for Defense of Democracies og har arbeidet som forfatter og journalist fra Jerusalem.

– Trump vil sannsynligvis støtte Israels operasjoner i Gaza og Libanon, men også sette en tidsramme, sier Frantzman.

Han mener at dette gir Israel nok tid og frihet til å operere i Gaza før de blir presset til å avslutte krigene.

Palestinere går gjennom et ødelagt nabolag i Gaza by midt i den pågående konflikten mellom Israel og Hamas. Foto: Dawoud Abu Alkas, Reuters/NTB

Palestinere frykter at han kan tillate Israel å annektere deler av Vestbredden og Gaza. Det er noe som kan bety slutten for muligheten for en tostatsløsning, sier den palestinske politikeren Mustafa Barghouti til CNN.

Det er uklart hvordan Trump vil balansere sitt ønske om å vise sterk støtte til Israels ledelse med forsøk på å få slutt på krigen, hevder Barghouti.

«Maksimum press» på Iran

USAs erkefiende Iran står midt oppi krigene i Midtøsten. Etter at Trump ble valgt tirsdag, falt Irans valuta til et historisk lavt nivå. De neste fire årene kan bli de verste i Iran siden revolusjonen i 1979, mener Talebi.

Iranske myndigheter sa på sin side at valget ikke betydde så mye.

– Det er ikke noen stor forskjell på hvem som blir president i USA. USAs og Irans politikk forblir uendret, sa regjeringens talsperson Fatemeh Mohajerani til iranske medier.

Mens Trump var president, trakk USA seg ensidig ut av atomavtalen fra 2015. Deretter innførte han strenge sanksjoner mot Iran. Han beordret også likvideringen av den iranske generalen Qasem Soleimani.

– Trump vil trolig se på Iran som en tydelig trussel som må kontrolleres, ikke med krig, men med strenge sanksjoner, spesielt mot Irans oljeeksport, sa den amerikanske diplomaten James Jeffrey til Middle East Eye. Han er tidligere USAs spesialutsending til Syria og anti-IS-koalisjonen

Etter at Biden overtok Det hvite hus har Iran økt anrikningen av uran. De har også økt oljeeksporten og styrket støtten til militante grupper i regionen. For første gang har de også angrepet Israel direkte to ganger.

– En ny Trump-administrasjon vil trolig ha en mye strengere holdning mot Iran, sa Michael Mulroy, tidligere ansatt i Forsvarsdepartementet under Trump, til The National.