Fikk vite at datteren ble byttet om på fødestuen: – Ble så fra meg

Karen Rafteseth Dokken og hennes advokat Sølvi Nyvoll Tangen. Foto: Emma Bø / VG

Karen Rafteseth Dokken fikk med seg feil datter hjem fra fødestuen. Tirsdag forteller hun sin historie i retten.

• 

• Emma Bø

Tirsdag 12. november kl. 13:41

– Hun fortalte at hun ikke var min datter, og at barnebarna ikke var mine. Jeg ble så fra meg.

I retten forteller Karen Rafteseth Dokken om beskjeden hun fikk fra datteren Mona. Hun hadde allerede fått vite av hennes to andre døtrene at Mona trolig var blitt byttet om på fødestuen:

– Det var jo helt utrolig, det hadde aldri vært i mine tanker at Mona ikke var datteren min. Det var en veldig påkjenning, selvfølgelig, sier Dokken, mens tårene triller.

– Det var et sjokk.

Karen Rafteseth Dokken får trøst av sin biologiske datter, Linda Risvik Gotaas i retten. Foto: Emma Bø / VG

Dokken sier hun aldri tenkte at Mona ikke kunne være hennes datter. Hun stusset ikke på utseendet eller at hun ikke lignet på søstrene.

Men et spørsmål fra Mona i oppveksten, hadde satt henne ut:

– Hun spurte om hun var adoptert.

Karen svarte at det var hun ikke. Hun var overbevist om at Mona var hennes egen datter.

Har saksøkt Staten

I 1965 fikk Karen Rafteseth Dokken med seg feil jentebarn hjem fra fødestuen i Eggebønes i Herøy kommune.

Linda Risvik Gotaas og Mona ble byttet om på fødestuen, og vokste opp i andre familier enn sine biologiske. Mona ønsker ikke å omtales med etternavn eller bilde.

Denne uken går saken for Oslo tingrett. Karen, Linda og Mona saksøker Staten og Herøy kommune for brudd på deres rett til privat- og familieliv.

Linda Risvik Gotaas og biologisk mor, Karen Rafteseth Dokken. Her hjemme hos Karen i Leikanger i 2023. Foto: Janne Møller-Hansen / VG

De krever en fastsettelsesdom på at Staten har brutt menneskerettighetene deres, og en erstatning.

VG har tidligere fortalt den sterke historien til Karen Rafteseth Dokken og Linda Risvik Gotaas.

Gransking på 80-tallet

Det skulle gå 16 år, før noen mistenkte ombyttingen. Da familien til Linda Risvik Gotaas skulle flytte til Tanzania i 1981, tok de blodprøver av familien. Det har hun tidligere fortalt VG.

Blodprøvene viste at Linda umulig kunne være den biologiske datteren til moren, konkluderte fastlegen.

Moren tok kontakt med distriktslegen i Herøy i 1983, og spurte om hvem hennes biologiske barn var og hvordan det gikk med barnet, ifølge dokumenter fremlagt i retten.

Etter flere års saksbehandling, korrespondanse og undersøkelser fikk moren et brev fra Helsedirektoratet:

Moren opplevde at hun ble bedt om å la saken ligge – og ingen andre ble orientert. Heller ikke Mona og hennes familie.

– Ville ikke tro min egne ører

Karen Rafteseth Dokken fikk først i nyere tid vite om undersøkelsene og den andre morens korrespondanse på 80-tallet.

– Jeg ville ikke tro min egne ører. Jeg kunne ikke tro det var sant.

– Jeg har sluttet å tro på hele rettsstaten Norge.

Hun forteller at hun aldri hadde blitt kontaktet av myndighetene eller distriktslegen. At de jobbet med saken allerede på 80-tallet, sier hun at hun ikke klarer å legge fra seg:

– Jeg har aldri følt meg så ubetydelig.

– Forståelig at de gjorde det slik

Tirsdag legger også Staten og Herøy kommune frem sitt syn på det som har skjedd.

Advokat Asgeir Nygård fra Regjeringsadvokaten, mener det ikke er sannsynlig at det var den statlig ansatte jordmoren som feilaktig byttet jentebarna.

Sykehjemmet var frem til 1970 driftet av Herøy sanitetsforening. Staten og kommunen mener det trolig var private ansatte ved sykehjemmet, som feilaktig byttet de to jentebarna.

Da den ene moren tok kontakt med helsemyndighetene på 80-tallet, mener Staten at hun kun ba dem informere henne om hennes biologiske datter hadde det bra:

– Man nøyde seg med å svare ut det den biologiske moren ønsket. Det kan argumenteres for at Helsedirektoratet burde gjort mer, men det er forståelig at de gjorde det slik rammen for saken var, sier Nygård.

– En stor feil

Han mener det ikke er holdepunkter for at undersøkelsene som ble gjort av de fem andre kvinnene, var ulovlig eller kritikkverdig.

– 40 år senere mener Staten man kan si at dette var en akseptabel håndtering, oppsummerer Nygård.

Heller ikke Herøy kommune mener kommunen har brutt de tre kvinnenes rett til privat- og familieliv:

– Det skjedde en stor feil, den skulle aldri ha skjedd og det har hatt store konsekvenser for de involverte, starter advokat Reidar Andersen.

Han mener likevel at kommunen kan ikke ta rettslig ansvar for det som har skjedd, sier han.

Les også: Datteren ble forbyttet ved fødselen – nå tar mor staten til retten