Vi har alle disse stoffene i blodet. De ser ut til å påvirke guttenes pubertet.

Puberteten er i søkelyset blant forskere verden over. Det ser ut til at puberteten starter tidligere, også hos norske barn. Men mye data omfatter jentene. Nå er det nye funn som også kan gi noen svar om guttenes pubertet.

Hvilke faktorer kan påvirke pubertetsstarten?

Det har norske forskere ved Universitetet i Bergen, Haukeland universitetssjukehus og Folkehelseinstituttet sett nærmere på.

– Én av hovedhypotesene er at miljøgifter kan påvirke pubertetstimingen, sier stipendiat Ingvild Halsør Forthun ved Klinisk institutt, Universitetet i Bergen.

I en fersk studie har de sett på nivået av en gruppe miljøgifter i blodet og målt hvor langt guttene er kommet i puberteten. Analysen ble gjort på 300 gutter i alderen 9–16 år.

De bruker data fra «Vekststudien i Bergen 2» fra 2016. Før det har man ikke så omfattende studier på pubertetsstart i Norge.

«Evighetskjemikalier»

Miljøgiftene som ble analysert, er per- og poly- fluoralkyl stoff (PFAS). De består av kjemikalier som blir brukt i blant annet klær, kosmetikk og matemballasje. Det er en stor gruppe med over 10.000 forskjellige stoffer.

De har lang nedbrytningstid, derav betegnelsen «evighetskjemikalier». Og de finnes overalt i omgivelsene våre. Mat og drikkevann er vår hovedkilde til PFAS.

I fjor analyserte forskerne innholdet av PFAS i blodet til over 1000 barn i Bergen. Studien er den største av sitt slag i Norge og er gjort fra barna var 6 til 16 år.

Her fant de at én av fem barn (22 prosent) hadde PFAS-nivå over sikkerhetsgrensen, og at de yngste barna hadde høyest nivå. Guttene hadde også høyere PFAS-nivå sammenlignet med jentene.

I den nye studien har de altså sett på guttenes PFAS-nivåer og pubertet.

Mens det i tidligere studier i stor grad har vært selvrapportering, sitter de nå på unike data på grunn av flere objektive mål, ifølge forskeren:

• ultralyd av testikkelvolum
• testosteronnivå (blodprøve)
• kjønnsbehåring

– Vi kan ikke snakke om årsak-virkning, men vi ser en tydelig sammenheng mellom høyere PFAS-nivå og senere pubertetsstart, sier hun.

For guttene er alderen 9- 14 1/2 år innenfor normalen av pubertetsstart. Etter det defineres som «forsinket», forklarer Halsør Forthun.

Forskerne delte guttene inn i tre grupper, de med lavt, middels og høyere nivå av PFAS.

– Guttene med høyest nivå av PFAS kom i gjennomsnitt ti måneder senere i puberteten. Det er en tydelig forskjell, sier Halsør Forthun.

I tillegg til mindre testikkelvolum, fant forskerne lavere testosteronnivå og senere kjønnsbehåring ved høyere PFAS-nivåer.

– Er det noe man kan gjøre for å unngå høye nivåer av disse miljøgiftene?

– Så å si alle mennesker har PFAS i blodet. Babyer er født med PFAS i blodet overført fra mor i svangerskapet og blir ytterligere eksponert gjennom amming. Det finnes i klær, kosmetikk, mat og grunnvann, til og med i støv, så det er vanskelig å unngå. Man kan se etter svanemerkede produkter, de skal være fri for PFAS.

Men det viktigste er restriksjoner fra myndighetshold, mener hun.

– Flere land har gått sammen om et forslag om forbud mot PFAS-stoffer. Man bør ikke vente på enda flere studier, sier Halsør Forthun.

Hva med jentene?

Forskergruppen holder nå på å analysere dataene for PFAS og pubertet hos jenter for å se om utviklingen er den samme som hos guttene.

Annen forskning har vist at PFAS-nivå henger sammen med tidligere menstruasjon for jentene.

– Åtte- eller niåringer som går inn i puberteten, er ikke lenger uvanlig, sa barneendokrinolog og professor Jovanna Dahlgren til Svenska Dagbladet tidligere i år.

Sammenhengen mellom tidlig pubertetsstart for jenter og kjemikaliegruppen ftalaterftalateren gruppe kjemikalier som brukes for å gjøre plast og gummi myk. var her nevnt som én av hypotesene.

– Vi blir eksponert av en cocktail av miljøgifter. Det er derfor nødvendig å analysere flere grupper av miljøgifter samtidig for å se hvordan de påvirker hverandre, sier Halsør Forthun.