Studenter på flukt fra Belarus frykter for livet hvis de tvinges tilbake, men Norge vil ikke hjelpe. Politikere i Rødt, MDG og Venstre raser.
søndag 20. oktober kl. 07:58Kortversjonen
- Norske opposisjonspolitikere kritiserer regjeringens manglende hjelp til belarussiske opposisjonelle som frykter hjemlandet.
- Rødt, MDG og Venstre ber justisministeren om å tilby beskyttelse og humanitære visum.
- Litauen og Polen har allerede lignende tiltak, og politikerne oppfordrer Norge til å følge etter.
VGs artikkel om de opposisjonelle belaruserne som har fått avslag på hjelp til pass i Norge, har engasjert bredt,
Studentene Vitali, «Anna» og Mikita har vært del av et opprør mot det autoritære regimet i hjemlandet Belarus. De bor i Norge og frykter for livene sine dersom de må reise hjem.
Nå krever Belarus at alle må til hjemlandet for å fornye passene sine. Hvis studentene ikke gjør det, vil de miste rettighetene sine.
Norge har mulighet til å hjelpe dem med en egen ordning for slike tilfeller, men UDI har avvist dem. Nå føler de seg tvunget tilbake til landet de flyktet fra.
– Saken til Vitali og de andre VG har omtalt gjør meg regelrett forbanna!, sier Tobias Drevland Lund, Stortingsrepresentant og innvandringspolitisk talsperson i Rødt, og føyer seg med det inn i en rekke av politikere som vil endre dagens praksis for opposisjonelle.
MDGs Rasmus Hansson sendte et skriftlig spørsmål om saken til justisminister Emilie Enger Mehl allerede for et år siden, da Belarus`president Lukasjenko påla alle belarusere å komme hjem dersom de skulle fornye pass.
Da fikk MDG det de betegner som et lite tilfredsstillende svar fra justisministeren.
- Regjeringen har visst lenge at dagens uklare praksis setter belarusere i Norge i en umulig situasjon. Likevel har regjeringen fortsatt ikke gjort noe, sier en oppgitt Hansson til VG.
«Deportering og forfølgelse»
I høst har Litauen bedt Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reise sak mot president Aleksandr Lukasjenko og flere andre politiske og militære ledere i Belarus.
De mener Lukasjenkos regjering og sikkerhetsstyrkene i landet i over fire år har vært involvert i «deportering, forfølgelse og andre umenneskelige handlinger» mot sivile i Belarus.
Etter VGs publisering har Venstres Guri Melbye og Tobias Drevland Lund fra Rødt også sendt spørsmål til justisministeren.
Sistnevnte kaller det en «fallitterklæring fra et demokrati som Norge at vi ikke tilbyr politiske flyktninger fra Belarus en trygg havn her».
– Belarus er et brutalt diktatur og vi vet at det er livsfarlig for opposisjonelle til Lukasjenkos jernregime å være i landet. De utsettes for tortur, trusler og fengsling, kun fordi de tror på en demokratisk fremtid for landet sitt, sier Melbye til VG.
« Taler med to tunger»
Guri Melbye viser til at både Litauen og Polen tilbyr å kunne søke humanitære visum og spesielle oppholdstillatelser for belarusere i denne situasjonen, og at Sverige og Tyskland varsler om at lignende ordninger er på trappene.
– I Norge står vi på stedet hvil. Regjeringen taler med to tunger når de på den ene siden innfører nye sanksjoner mot Belarus for regimets rolle og involvering i Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina, men på den andre siden ikke tar grep her hjemme for å beskytte mennesker som har flyktet fra Belarus på grunn av Lukasjenkos inhumane behandling av politiske dissidenter, sier Venstre-lederen til VG.
- Andre land løser dette. Det gir ikke mening at Norge ikke greier det. Det kan være midlertidige pass, løsninger i samarbeid med land som allerede har lagd ordninger, eller noe annet, sier MDGs Hansson.
– Poenget er at regimet i Belarus er like brutalt som det russiske. Å sende folk som er stemplet som opposisjonelle tilbake dit, må være helt uaktuelt.
Justisdepartmentet har fått anledning til å svare i denne saken. De viser til at de har fått skriftlige spørsmål på Stortinget, og sier at de ikke kan kommentere saken før de har svart på spørsmålene.
Belarusere: - Føles styrkende
Engasjementet fra politikerne gleder Vitali, «Anna» og Mikita.
– Det føles styrkende å se en slik reaksjon når man snakker offentlig om et problem! Dette står i sterk kontrast til situasjonen i Belarus, hvor offentlig oppmerksomhet kun fører til ytterligere undertrykkelse og alvorlige konsekvenser, sier Vitali til VG.
– Jeg håper alle søknader vuderes på nytt, og at det etableres en anstendig praksis for belarusere.
Mikita er redd for å glede seg for tidlig.
– Håp på det beste, forbered deg på det verste. Jeg fortsetter å vurdere alle mulige utfall her. Dette har vært en emosjonell berg og dal-bane, sier belaruseren.