Aller best for den ukjente trønderen

Torbjørn Heggem i en tøff duell med Slovenias Jaka Bijol. Norge vant i Ljubljana. Foto: Borut Zivulovic / Reuters

KOMMENTAR: Det kunne ha blitt drømmedebuten. Heldigvis unngikk han et mareritt.

Drillo sa det slik da han satt sammen med TV 2-reporter Ingrid Halstensen før kampen:

– I dag stiller vi med en ny bakre firer. Jeg er veldig spent på hvordan det går.

Han la til:

– Det er et par spellere jeg knapt kjenner.

Den ene han siktet til var nok Torbjørn Heggem, Astor-gutten med fortid i Rosenborg, Ranheim, svenske Brommapojkarna og nå den engelske Championship-klubben West Bromwich.

Torbjørn Heggem fikk tillit fra start i midtforsvaret før bortekampen mot Slovenia. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

En eventyrlig ferd fra oktober for fem år siden, da han var 20 år gammel og ble satt opp i midtforsvaret på Ranheims andrelag mot Tiller, en kamp Ranheim 2 tapte 3-1.

Nesten som Rune Bratseth, vår soleklart beste forsvarsspiller gjennom alle tider.

Egil «Drillo» Olsen og Rune Bratseth ledet Norge til VM i 1994. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB

21 år gammel spilte Bratseth fortsatt i 4. divisjon for Nidelv. Tilfeldigvis ble egenskapene hans oppdaget under en menighetscup, slik at han ble plukket opp av Rosenborg.

Derfra gikk veien til landslaget og tyske Werder Bremen, hvor han ble en av verdens mest ettertraktede midtstoppere i sin tid.

Bratseth var godt oppe i 30-årene da han ledet Norge i USA-VM i 1994 mot Mexico, Italia og Irland.

Det er slike begivenheter vi lengter tilbake til.

Etter Bratseth kom flere. Henning Berg og Ronny Johnsen. Den siste store var Brede Hangeland.

Etter Hangeland kom det aldri en norsk forsvarssjef av stort format, en som var attraktiv for de aller største ligaene.

Vi har fortsatt ikke det.

Gang etter gang har sviktende forsvarsspill hindret norsk suksess de siste årene.

Og Drillo hadde, som han som oftest har, mye rett i sin skepsis. Igjen måtte Norge stille med en ny forsvarskonstellasjon og igjen var det ikke bombesikkert bak.

Heggem, som i hovedsak har spilt venstreback på klubblaget denne høsten, skulle med minimal øving passe på midtforsvaret sammen med Leo Østigård.

Egentlig kunne vi ikke forvente all verden.

Torbjørn Heggem kom for sent inn i duellen. Slovenia fikk straffe og utlignet. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Men det begynte så bra. Antonio Nusa sørget for 1-0 til Norge med fotballmagi etter bare tre minutter.

Norge fortsatte med god spillemessig kontroll, før Heggem kom på etterskudd i en duell og stanget hodet inn i Jan Mlakar. Det ga gult kort til Heggem, straffe til Slovenia og 1-1.

Benjamin Sesko jubler etter å ha satt inn 1–1 på straffe. Foto: Borut Zivulovic / Reuters

Heggem var ikke den eneste med ansvar for baklengsmålet, men bildet av den tapte duellen kunne gjerne ha blitt symbolet på en ny tapt mulighet, på nok en skuffende landslagsopptreden.

Om resultatet hadde stått seg.

En perfekt pasning fra Sander Berge ga Erling Braut Haaland den muligheten han trengte. Rett før pause sørget han for 2-1 til Norge.

Haaland jublet, og blant lagkameratene som kunne smile var den ukjente trønderen i midtforsvaret som debuterte fra start.

Haaland-goalen rett før pause sørget for stemningsskifte. Kritikerne som gjorde seg til kjenne på sosiale medier etter den tapte duellen, kunne igjen vri fokuset.

Heggem kunne gå utpå banen til andreomgangen med senkede skuldre.

Jens Petter Hauge satte inn Norge fjerde mål mot Slovenia. Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Rett skal være rett. Det var ingen drømmedebut for Heggem. Det var ingen ny norsk forsvarssjef, den vi så sårt trenger, som åpenbarte seg i Ljubljana.

Heggem er fortsatt ingen Bratseth.

Sju minutter etter pause holdt det på å gå virkelig ille. Heldigvis slapp Heggem å se et nytt baklengsmål etter det som kunne blitt en stygg tabbe mot Benjamin Sesko.

Da Nusa igjen viste magiske evner rett før timen, var seieren i boks. Jens Petter Hauge sørget for utklassingssifre med sin 4–1-scoring med åtte minutter igjen.

Norge sikret seg tre poeng, håpet om gruppeseier lever fortsatt og prosjektet til Ståle Solbakkens er fortsatt ikke dødt.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli. Foto: Glen Musk

Solbakken, som to ganger har hisset seg opp til pressen de siste dagene, kan puste lettet ut. Haaland, som har havnet i hardt vær for ikke å prate så mye, kunne glede seg over å ha ledet laget til seier som kaptein.

Men hvem var denne seieren aller best for?

Jeg holder en knapp på Torbjørn Heggem, som spilte seg tydelig opp på slutten.

Mannen Drillo knapt visste om, mannen ingen hadde spådd en landslagskarriere for et års tid siden slapp med skrekken. Han er blitt nok en erfaring rikere etter en strålende høst i engelsk fotball.

Det ble heldigvis ikke den tapte duellen til Heggem folk vil huske etter denne kvelden i Slovenia.