.png?#)
Muntlig spørsmål fra Tage Pettersen (H) til barne- og familieministeren. Besvart: 27.11.2024 av barne- og familieminister Kjersti Toppe
De siste tre årene har boliglånsrenten, husleien, matvarepriser og alt annet blitt dyrere, og ifølge SSB lever mer enn 100 000 familier med vedvarende lave husholdningsinntekter. Før sommeren viste beregninger fra forskningsinstituttet SIFO at før utgifter til strøm, oppvarming og bokostnader er tatt med, har de årlige utgiftene til en norsk familie med to voksne, et skolebarn og et barnehagebarn økt med over 160 000 kr fra starten av 2021 til begynnelsen av 2024. Likevel leser vi ut fra Støre-regjeringens budsjett at barnetrygden reduseres neste år. Det gjør den fordi regjeringen foreslår å videreføre den på samme kronenivå og ikke justere den i tråd med prisveksten. Dermed legger regjeringen opp til at barnetrygden skal dekke færre vinterklær, fotballsko, skolesekker eller matpakker enn den gjorde i fjor. Jeg adresserer dette fordi økt barnetrygd treffer dem som trenger det mest. Dette var også en av konklusjonene til regjeringens eget ekspertutvalg om barn i fattige familier. Solberg-regjeringen var den første regjeringen som var med på å øke barnetrygden siden 1996, og Høyre har i alle våre alternative budsjetter siden vi gikk ut av regjering, prioritert en fortsatt økning. I vårt alternative budsjett, som vi legger fram i dag, øker vi barnetrygden igjen. Totalt prioriterer vi om lag 2,6 mrd. kr mer til barnefamiliene i barnetrygd enn det Støre-regjeringen gjør, og vi gjør det fordi vi vet at økt barnetrygd bidrar til å redusere barnefattigdommen. Kan statsråden forklare bakgrunnen for at Støre-regjeringen mener at det er en riktig prioritering i dyrtiden å redusere barnetrygden? Og da ber jeg statsråden kommentere barnetrygden spesielt, og ikke nødvendigvis alle andre gode eller mindre gode tiltak i budsjettet.
De siste tre årene har boliglånsrenten, husleien, matvarepriser og alt annet blitt dyrere, og ifølge SSB lever mer enn 100 000 familier med vedvarende lave husholdningsinntekter. Før sommeren viste beregninger fra forskningsinstituttet SIFO at før utgifter til strøm, oppvarming og bokostnader er tatt med, har de årlige utgiftene til en norsk familie med to voksne, et skolebarn og et barnehagebarn økt med over 160 000 kr fra starten av 2021 til begynnelsen av 2024.
Likevel leser vi ut fra Støre-regjeringens budsjett at barnetrygden reduseres neste år. Det gjør den fordi regjeringen foreslår å videreføre den på samme kronenivå og ikke justere den i tråd med prisveksten. Dermed legger regjeringen opp til at barnetrygden skal dekke færre vinterklær, fotballsko, skolesekker eller matpakker enn den gjorde i fjor.
Jeg adresserer dette fordi økt barnetrygd treffer dem som trenger det mest. Dette var også en av konklusjonene til regjeringens eget ekspertutvalg om barn i fattige familier. Solberg-regjeringen var den første regjeringen som var med på å øke barnetrygden siden 1996, og Høyre har i alle våre alternative budsjetter siden vi gikk ut av regjering, prioritert en fortsatt økning. I vårt alternative budsjett, som vi legger fram i dag, øker vi barnetrygden igjen. Totalt prioriterer vi om lag 2,6 mrd. kr mer til barnefamiliene i barnetrygd enn det Støre-regjeringen gjør, og vi gjør det fordi vi vet at økt barnetrygd bidrar til å redusere barnefattigdommen.
Kan statsråden forklare bakgrunnen for at Støre-regjeringen mener at det er en riktig prioritering i dyrtiden å redusere barnetrygden? Og da ber jeg statsråden kommentere barnetrygden spesielt, og ikke nødvendigvis alle andre gode eller mindre gode tiltak i budsjettet.
