Muntlig spørsmål fra Erna Solberg (H) til statsministeren. Besvart: 14.05.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre
Når det er uro ute, bør vi gjøre hva vi kan for å sikre ro her hjemme - at vi har trygghet for landet, men også sosial trygghet for folk. Nå er vi altså i en situasjon hvor det har vært fire år med rød-grønn regjering i Norge. Når det gjelder den sosiale tryggheten her hjemme for noen av de gruppene som har det aller vanskeligst, må jeg få lov til å si at jeg er bekymret. Det er mange som opplever at det er vanskeligere nå enn det var for fire år siden.
Et eksempel er at flere venter på helsehjelp, et annet er at flere går på trygd, et tredje er at fra 2020 til i dag har det blitt 1 400 flere i vårt samfunn som ikke har et fast sted å bo, som altså er bostedsløse - det er kanskje de som sliter mest i vårt samfunn. Der vi mellom 2012 og 2020 klarte å halvere antallet som er bostedsløse, har vi nå sett en skarp økning på 40 pst. på noen få år.
Du får ikke livet ditt på rett kjøl uten et fast sted å bo, og en av de mest skremmende tingene er at det er en betydelig økning i antallet barn blant bostedsløse i Norge, etter at det under den forrige regjeringen var mål nummer én at ingen barn skulle oppleve dette. Det er barn som må flytte ofte, og som gjerne må flytte fra venner og klassekamerater.
Min bekymring er at det ikke virker som regjeringen har noen bekymring for dette. Istedenfor å være opptatt av dette, hører vi fra venstresiden at man skal ta de rike, gruse høyresiden og rope i kor om formuesskatten og de aller, aller rikeste. Men når vi virkelig skal snakke om ulikhet i denne salen, bør vi snakke om å løfte de svakeste. Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvorfor er regjeringens politikk på ulikhet bare å ta de rike, og ikke å løfte de svakeste?
Når det er uro ute, bør vi gjøre hva vi kan for å sikre ro her hjemme - at vi har trygghet for landet, men også sosial trygghet for folk. Nå er vi altså i en situasjon hvor det har vært fire år med rød-grønn regjering i Norge. Når det gjelder den sosiale tryggheten her hjemme for noen av de gruppene som har det aller vanskeligst, må jeg få lov til å si at jeg er bekymret. Det er mange som opplever at det er vanskeligere nå enn det var for fire år siden.
Et eksempel er at flere venter på helsehjelp, et annet er at flere går på trygd, et tredje er at fra 2020 til i dag har det blitt 1 400 flere i vårt samfunn som ikke har et fast sted å bo, som altså er bostedsløse - det er kanskje de som sliter mest i vårt samfunn. Der vi mellom 2012 og 2020 klarte å halvere antallet som er bostedsløse, har vi nå sett en skarp økning på 40 pst. på noen få år.
Du får ikke livet ditt på rett kjøl uten et fast sted å bo, og en av de mest skremmende tingene er at det er en betydelig økning i antallet barn blant bostedsløse i Norge, etter at det under den forrige regjeringen var mål nummer én at ingen barn skulle oppleve dette. Det er barn som må flytte ofte, og som gjerne må flytte fra venner og klassekamerater.
Min bekymring er at det ikke virker som regjeringen har noen bekymring for dette. Istedenfor å være opptatt av dette, hører vi fra venstresiden at man skal ta de rike, gruse høyresiden og rope i kor om formuesskatten og de aller, aller rikeste. Men når vi virkelig skal snakke om ulikhet i denne salen, bør vi snakke om å løfte de svakeste. Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvorfor er regjeringens politikk på ulikhet bare å ta de rike, og ikke å løfte de svakeste?