Muntlig spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til helse- og omsorgsministeren. Besvart: 20.11.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

I samfunnet er det stort rom for mangfold, og at alle skal kunne være seg selv, er viktig og noe vi i Kristelig Folkeparti er glad for. Heldigvis er det stor aksept for annerledeshet, rom for personer med ulike kjønnsuttrykk. Jeg har også stor respekt for dem som opplever tematikken personlig, og som kan oppleve hvor krevende og vanskelig der er. Samtidig - og nesten motstridende - er det et like stort søkelys på at alle skal passe inn i stadig trangere og smalere kjønnsroller. Det tror jeg påvirker samfunnet og alle dem som vokser opp, nettopp når det gjelder at trange kjønnsroller er mye mer enn det mange har vært villige til å ta inn over seg. I ytterste konsekvens og i økende grad ser en at flere og flere yngre blir satt på den tanken at det er noe som ikke stemmer. I juni 2020 lanserte Helsedirektoratet ny faglig retningslinje for helsetilbud til personer med kjønnsinkongruens, som la opp til mer behandling desentralisert. Det var flere som var skeptiske til dette, deriblant regionale helseforetak, bl.a. fordi en la opp til behandling av høykompetente og tverrfaglige tilbud som ikke egner seg for desentralisering. Endringene i 2020 la også opp til at det er et mer flytende og relativistisk syn på kjønn som ligger til grunn for behandlingstilbudet. Helsedirektoratet har våren 2024, altså nesten fire år etter siste endring, ombestemt seg og landet på at de støtter helseforetakenes mening om at behandling av kjønnsinkongruens skal defineres som utprøvende behandling. I Oslo har Helsestasjon for kjønn og seksualitet måttet stoppe å gi hormonbehandling fordi Statsforvalteren har mottatt klage på behandlingen, da slik spesialisert behandling bare skal gis nasjonalt på Rikshospitalet. Så at behandlingen nå defineres som utprøvende, må få konsekvenser for slike tilbud. Mitt spørsmål til helseministeren er: Hva slags grep er det statsråden har tatt for å sikre at denne endringen bidrar slik at ingen barn og unge får en behandling som kan gi irreversible og potensielt sett store skader?

Nov 21, 2024 - 17:00
 0
Muntlig spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til helse- og omsorgsministeren. Besvart: 20.11.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
I samfunnet er det stort rom for mangfold, og at alle skal kunne være seg selv, er viktig og noe vi i Kristelig Folkeparti er glad for. Heldigvis er det stor aksept for annerledeshet, rom for personer med ulike kjønnsuttrykk. Jeg har også stor respekt for dem som opplever tematikken personlig, og som kan oppleve hvor krevende og vanskelig der er. Samtidig - og nesten motstridende - er det et like stort søkelys på at alle skal passe inn i stadig trangere og smalere kjønnsroller. Det tror jeg påvirker samfunnet og alle dem som vokser opp, nettopp når det gjelder at trange kjønnsroller er mye mer enn det mange har vært villige til å ta inn over seg. I ytterste konsekvens og i økende grad ser en at flere og flere yngre blir satt på den tanken at det er noe som ikke stemmer. I juni 2020 lanserte Helsedirektoratet ny faglig retningslinje for helsetilbud til personer med kjønnsinkongruens, som la opp til mer behandling desentralisert. Det var flere som var skeptiske til dette, deriblant regionale helseforetak, bl.a. fordi en la opp til behandling av høykompetente og tverrfaglige tilbud som ikke egner seg for desentralisering. Endringene i 2020 la også opp til at det er et mer flytende og relativistisk syn på kjønn som ligger til grunn for behandlingstilbudet. Helsedirektoratet har våren 2024, altså nesten fire år etter siste endring, ombestemt seg og landet på at de støtter helseforetakenes mening om at behandling av kjønnsinkongruens skal defineres som utprøvende behandling. I Oslo har Helsestasjon for kjønn og seksualitet måttet stoppe å gi hormonbehandling fordi Statsforvalteren har mottatt klage på behandlingen, da slik spesialisert behandling bare skal gis nasjonalt på Rikshospitalet. Så at behandlingen nå defineres som utprøvende, må få konsekvenser for slike tilbud. Mitt spørsmål til helseministeren er: Hva slags grep er det statsråden har tatt for å sikre at denne endringen bidrar slik at ingen barn og unge får en behandling som kan gi irreversible og potensielt sett store skader?