Woke-kapitalismen

Foto: RINGO CHIU / Reuters / NTB

Det er bare én ting å gjøre hvis noen krever å få vite hva bedriften din mener om abort.

Dette er en kommentar

Kapitalismen er blitt woke.

Det som startet som et krav om at næringslivet måtte ta et ansvar utover rene profitthensyn, har utviklet seg til å bevegelse som krever svar fra bedriftene som om de var politiske partier.

Det er særlig betent i spørsmålet knyttet til den såkalte kulturkrigen, som seksuelle minoriteter, rasisme eller kjønnsuttrykk. Eller det som i USA er selve alle moraldebatters mor: abort.

Woke-kapitalismen har gått amokk, som et Frankensteins monster. Det skaper igjen en motreaksjon som i verste fall kan underminere hele ideen om at næringslivet har et samfunnsansvar.

Egentlig var det enkelt.

The business og business is business, sa den liberalistiske økonomen Milton Friedman. Nei, argumenterte andre. Bedriftene er en del av samfunnet og må ta ansvar utover rene profitthensyn. Det er dessuten god business å tenke bærekraft i et lengre perspektiv.

Oljefondet er illustrerende for utviklingen.

Da fondet fikk etiske retningslinjer i 2004 var det dyp skepsis i både Finansdepartementet og sentrale politiske miljøer.

I dag har ikke fondet bare et etisk rammeverk, men er en pådriver for ESGESGForkortelsen står for Environmental, Social and Governance. På norsk miljø- , sosiale- og forretningsetiske forhold. i flere selskaper (noe fondets direktør for eierskap og etterlevelse, Carine Smith Ihenacho, jevnlig skriver om som spaltist i E24).

Men i woke-kapitalismens tid kreves det mer.

Selskapene skal ha meninger om alt fra krigen i Gaza til abortloven i USA.

Det gir to problemer.

For det første er ikke bedrifter politiske partier. Deres formål er ikke å samle folk som er enige, men å selge varer og tjenester. En av de vakre tingene med markedsøkonomien er nettopp at svært ulike mennesker kan handle med hverandre.

En dypt konservativ muslim og en sekulær liberaler skal bli enige om pris, ikke om hvem som har skapt verden.

Det andre problemet er at de overdrevne kravene skaper en motreaksjon. Det startet som en ulmebrann for noen år siden. Nå er det full fyr.

Bare spør forvalteren Blackrock og sjefen Larry Fink, som er blitt en skyteskive.
For USAs høyreside er kampen mot den politisk korrekte kapitalismen en felles kampsak. Selv rundt det norske oljefondet snakkes det om hvordan balansegangen mellom hjemlige krav og oppfatningen ute – særlig i USA – kan bli mer krevende fremover.

Problemet ble godt illustrert av Lasse Kristoffersen under topplederdebatten på Arendalsuka denne uken.

Toppsjefen i Wallenius Wilhelmsen deltar aktivt i samfunnsdebatten og skapte nylig temperatur med en kronikk som kalte Norge for en ansvarsløs klimaprofitør.

Men da han ble oppfordret av amerikanske ansatte til å kaste seg inn i landets betente abortdiskusjon, ble det vanskelig. Selv om Kristoffersen i Arendal levnet liten tvil om sine klare meninger, endte han med å sitte på hendene.

Det var ingenting å vinne på å kaste seg inn i den amerikanske kulturkrigen.

Det var en lur beslutning.

Toppledere bør delta i samfunnsdebatten, men hvis noen med mikrofon spør hva selskapet ditt mener om abort, er det bare én ting å gjøre: Ta bena fatt og løp i motsatt retning.