Dollarsmell for bilimportør: – En smertegrense for alt

John Gunnar Standal importerer biler fra USA, men dyr dollar legger en kraftig demper på virksomheten. – Tror vi kan glemme den kronekursen vi hadde før.

Bømlo-baserte John Gunnar Standal importerer amerikanske biler til Norge gjennom selskapet JGS Amcar. Her er han med en 1929 Chevrolet pickup som han kjøpte i California for noen år siden. Foto: Privat

Siden 1999 har Standal importert amerikanske biler på hobbybasis, i tillegg til å jobbe som elektriker i Nordsjøen.

Han er basert på Bømlo og i Apple Valley i California, og merker tydelig effekten av den råsterke dollaren.

– Det er en historisk dyr dollar. Det blir fryktelig mye dyrere å handle biler, for du får jo også momsen på toppen. I tillegg steg fraktprisene til himmels under pandemien, og de har ikke kommet ned igjen, sier Standal til E24.

– Det er lite lønnsomt å kjøpe og frakte biler til Norge for tiden. Slik kronekursen har utviklet seg så kunne det nesten ha vært bedre business å selge bilene tilbake igjen til USA.

Dollaren har styrket seg på bred basis den siste tiden. Analytikere peker på at USAs økonomi er sterk og at påtroppende president Donald Trump er antatt å føre en vekstvennlig politikk.

Dollaren startet fjoråret på 10,16 kroner, men denne uken nådde den helt opp i 11,50 kroner. Dollaren har aldri vært så sterk mot kroner, med unntak av de kaotiske dagene etter coronasjokket i 2020 hvor dollaren nådde helt opp i 12 kroner.

– For dyrt

Før importerte Standals firma JGS Amcar mest eldre biler. Nå er det mest ti år gamle biler å få tak i, men også nyere elbiler, forteller han. Blant annet har han en elektrisk pickup av typen Ford F-150 Lightning på vei til Norge.

– Men det blir lite aktivitet med dyr dollar?

– Veldig lite. Under pandemien kunne jeg sende seks containere med tre biler i hver til Norge på et år. Da satt folk med penger de ikke fikk brukt, og skulle absolutt ha bil. Det var et veldig trøkk.

– Nå blir det for dyrt, inntil 90 prosent sier nei når de får regnestykket på bordet. Så nå klarer jeg kanskje å samle en eller to containere i året. Det siste året har jeg vel kjøpt bare tre biler.

– Sterk vekst

Valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets tror en av forklaringene på den sterke dollaren er forventninger om vekstvennlig politikk i USA.

– USAs økonomi har utmerket seg med sterk vekst, sterk produktivitetsvekst og høye renter, og tikket av mange av de boksene som valutamarkedet ser som positive for en valuta, sier han.

– Samtidig ser man også at man vil gå inn i en periode med økt geopolitisk uro, med den holdningen Trump har til handelspartnere. Eventuelle tiltak for å utvise ulovlige innvandrere kan også potensielt ha negative effekter for USAs økonomi.

Samtidig ses dollaren på som en trygg havn, og kan holde seg sterk selv om uroen skulle øke. Men på sikt er det likevel bekymring for at USAs høye gjeld kan svekke økonomien, påpeker valutastrategen.

– Det kan gi høyere rente samtidig med svakere valuta. Utfallsrommet for dollaren har økt i begge retninger, men foreløpig tror markedet på sterkere dollar uansett hva som skjer.

Østnor sier at det er en tendens til korreksjoner etter store bevegelser i valutamarkedet.

– Og vi har sett en stor bevegelse nå. Det trengs ikke de store skiftene for å se en endring i dollaren.

– Tror det kan bli enda verre

Standal har opplevd sterk dollar tidligere, rundt årtusenskiftet.

– Jeg begynte å importere biler rundt 1999, og da var det jo en periode med dollar på rundt ti kroner. Det var ikke noen hyggelig kurs. I hele den tiden jeg har holdt på med dette så er vel snittet for dollaren på kanskje syv kroner. Men slik blir det neppe fremover, sier han.

– Jeg tror det kan bli enda verre. Jeg tror vi kan glemme den kronekursen vi hadde før. Kronen kommer aldri til å bli sterk som den var. Den tiden er forbi, med dagens politikk og oljeaktiviteten som etter hvert vil avta.

– Er folk villige til å betale det ekstra som trengs for å sikre seg en amerikansk bil?

– Det er en smertegrense for alt. Det er plenty med folk som ønsker å handle bil, men det blir ofte for dyrt når de ser hva det vil koste å få den inn, sier han.

Han sier det er krevende å få noe overskudd på importvirksomheten, slik som prisveksten og dollarkursen har utviklet seg.

– Hadde ikke dette vært en hobby, så hadde jeg avviklet bedriften for lenge siden.

Følger ikke læreboken

Mange mener at en svak krone er positivt for norsk eksportindustri, men Østnor mener at økonomien bare i begrenset grad har dratt nytte av svekkelsen.

– Når det gjelder import så følger ikke kronesvekkelsen læreboken. Svak krone skal i teorien gjøre våre eksportører mer konkurransedyktige, slik at de kan øke sine markedsandeler globalt. Men det skjer i liten grad, med unntak av noen sektorer, som turismen, sier Østnor.

– Ellers ser vi det i liten grad, og det er trolig på grunn av den norske næringsstrukturen. Vi har for eksempel ingen egen bilindustri som kunne ha dratt nytte av svak valuta, legger han til.

– På marginen positivt

Østnor sier at norsk eksport er delt omtrent i tre:

• oljenær eksport, som ikke er styrt av valutakursen, men mer av det som skjer i råvaremarkedene
• tradisjonell industri, hvor produksjonskapasiteten ligger ganske fast selv om valutakursen svinger, og sjømatsektoren hvor det er reguleringer som bestemmer kapasiteten
• den resterende tredjedelen av eksporten har også strukturelle trekk som gjør at den ikke drar så mye nytte av en svak krone. Trevare- og møbelindustri og andre bransjer har høyt kostnadsnivå, så volumene går ikke nødvendigvis så mye opp selv om kronen svekkes, påpeker Østnor

– Men den svake kronen gir høyere inntektsvekst for eksportørene, målt i kroner. Effekten av dette blir egentlig at det tyter ut i høyere inntektsvekst, sier valutastrategen.

Østnor peker på at USA utgjør rundt 8-9 prosent av norsk import, selv om noe mer av importen også er priset i dollar.

– I sum vil en kronesvekkelse på marginen være positivt for aktiviteten i Norge. Men det er også en importregning, så de positive effektene av kronesvekkelsen er nok mindre enn mange tenker, sier han.