Voldtektsdømt mann ble frikjent etter at forsvarer fant nye bevis

Sommeren 2020 var en da 17 år gammel gutt på fest i Lillestrøm. Der hadde han seksuell omgang med en jente. Ett år og to måneder senere anmeldte hun ham for voldtekt, og for dette ble han i fjor vår dømt til 3 år og 6 måneders fengsel i Eidsivating lagmannsrett.

Den nå 22 år gamle mannen forklarer selv at omgangen var frivillig. Advokat Victoria Holmen overtok som forsvarer mellom tingretts- og ankebehandling, og mente saken ikke var tilstrekkelig etterforsket. Hun ba derfor om utsettelse, uten å få medhold.

Etter at lagmannsrettens dom forelå, startet hun i stedet sin egen etterforskning. Hun sendte dommen til en mengde av festdeltakerne, og spurte om noen av dem satt på informasjon som kunne opplyse om de involvertes bevegelser i det aktuelle tidsrommet. Det var det.

Fant video

Et vitne viste seg å ha en video som var uforenelig med et helt sentralt punkt i forklaringen til fornærmede. Videoen ble sendt til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, som ekspressbehandlet saken. Like før jul kunne dermed Victoria Holmen reise til Halden fengsel og hente den løslatte klienten. Han hadde da rukket å sone ni uker.

Påtalemyndigheten har vist til at tidsstempler i videoer er usikre, og opprettholdt tiltalen. Nå har Borgarting lagmannsrett behandlet saken på nytt, og der blir mannen nå frikjent for straff – om enn under dissens. Noe originalt er det denne gangen to meddommere som utgjør mindretallet som vil domfelle.

Fagdommerne mener det verken er strafferettslig eller sivilrettslig grunnlag for domfellelse, og viser til at «en viktig del av skadelidtes forklaring om hendelsesforløpet er uforenlig med tekniske bevis». Et flertall, bestående av fire meddommere, dømmer likevel mannen til å betale 248.000 oppreisning til kvinnen, basert på sivilrettslige beviskrav.

Forsvarer Victoria Holmen sier den sivilrettslige delen av dommen vil bli anket til Høyesterett.

Etterlyser lovendring

– Ja, det sivile kravet ankes til Høyesterett – jeg kan umulig se for meg at Høyesterett vil la dette passere. Vi la frem et alibi som ble stemplet av Kripos som pålitelig. Dommen vil være et svært viktig eksempel på hvordan beviskravet i praksis håndteres av domstolene i voldtektssaker, der viljen til å dømme er sterk. Må man i praksis motbevise anklagen før man kan frifinnes, sier Holmen.

Hun etterlyser en oppfølging av det forslaget som Straffeprosesslovutvalget i sin tid fremmet, om å innføre et såkalt «ensrettingsprinsipp» for den enkelte straffesak. Dette vil avskjære adgangen til å pådømme et sivilt krav for et forhold som tiltalte er frifunnet for.

– Jeg håper at denne saken får fart på denne prosessen. Det meste ved denne saken er interessant for rettsstaten Norge – allerede det som skjer på etterforskningsstadiet. Men det viktigste for min klient er selvsagt hva lagmannsretten skriver om det sivile kravet: «Lagmannsrettens vurdering av ansvarsgrunnlaget rokker ikke ved frifinnelsen, og er ikke ment - hverken direkte eller indirekte - å rokke ved frifinnelsen og at X er uskyldig», sier Holmen.

Videobeviset

Det sentrale tekniske beviset bak tiltalen, er en tekstmelding kvinnen har sendt til en venninne. Meldingen lyder «Kan fu Plis kome», og ble angivelig sendt mens voldtekten pågikk på badet på festen.

Videoen som senere dukket opp, hadde en elektronisk tidsangivelse bare to minutter før denne tekstmeldingen. Videoen var filmet inne på det badet der voldtekten, ifølge kvinnens forklaring, skal ha funnet sted to minutter senere. Påtalemyndigheten argumenterte for at slike tidspunkter kan manipuleres. Borgarting skriver:

«Selv om det teoretisk sett kan være usikkerhet knyttet til tidsinnstillinger på telefoner, og det kan være mulig i ettertid å endre eller manipulere tidspunkter, kan det ikke ut fra (Kripos) undersøkelser og forklaring sluttes at det har skjedd med de bevisene som er innhentet. Tvert imot tilsier undersøkelsene at tidsstemplene er riktige. Noe annet er heller ikke hevdet av påtalemyndigheten. Flertallet er derfor ikke i tvil om at de angitte tidsstemplene må legges til grunn i bevisvurderingen.»

Borgartings dom finner du her.