Villaksen er ikke tjent med et system som overestimerer effekter av lakselus

OPPDRETT: Oppdrettsnærningen har i flere år slitt med lakselus. Foto: Harald Henden / VG / NTB

En forbedring av dagens system for havbruksforvaltning vil komme både villaks og oppdrett til gode

Dette er en kronikk

Både villaks og oppdrett er tjent med at flere forskningsresultater inkluderes og presisjonen forbedres i det norske Trafikklyssystemet (TLS) som brukes i forvaltningen av havbruksnæringen. Det kommer frem av en omfattende gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget til det norske styringssystemet nylig publisert i det høyt rangerte fagfellevurderte vitenskapelige tidsskriftet Reviews in Aquaculture.

Lakselus er en marin parasitt som lever av fiskens skinn, slim og blod, og som har sameksistert med vill laksefisk i millioner av år. De siste tiårene har parasitten fått økt oppmerksomhet ettersom oppdrettsanlegg gir gunstige forhold for parasitten til å reprodusere.

I 2017 innførte Norge et nytt regelverk, Trafikklyssystemet , med mål om å sikre bærekraftig vekst gjennom å regulere produksjonskapasiteten i oppdrett av laksefisk basert på estimerte effekter av lakselus fra oppdrett på sjøoverlevelsen hos vill Atlantisk laks.

Antatt dødelighet hos villaks er ikke målt – men estimert.

Selv om det i teorien høres fornuftig ut å regulere en næring basert på påvirkning av lus er det i praksis svært utfordrende, ettersom dødelighet hos villakspopulasjonen som følge av lus fra oppdrett ikke kan måles og vanskelig kan skilles fra andre faktorer som påvirker sjøoverlevelsen av villaks.

Trafikklyssystemet er derfor avhengig av å estimere dødelighet ved hjelp av såkalte observasjonsdata (lus registrert på fisk i samme geografiske område) samt modellerte data (modellert lusebelastning på virtuell utvandrende unglaks).

Usikkerheter og antagelser bidrar til at effekter av lus overestimeres.

I vår nylig publiserte artikkel (van Nes S, Imsland AKD og Jones SRM (2024)) har vi gjort en omfattende gjennomgang av litteraturen som danner grunnlaget for TLS.

Studien beskriver blant annet betydelige usikkerheter i datagrunnlag og antagelser som legges til grunn i dagens system som samlet bidrar til at effekter av lakselus fra oppdrett på vill Atlantisk laks sannsynligvis overestimeres.

Studien konkluderer videre med at presisjonen og nytten av systemet som veileder for bevaring av villaks kan forbedres betydelig ved mer fullstendig bruk av allerede tilgjengelige forskningsresultater, og ved å sikre at dataene og forutsetningene i systemet best gjenspeiler dagens vitenskapelige kunnskapsnivå

LAKSELUS. Foto: Marit Hommedal / NTB

Mer enn halvparten av lusa faller av eller dør.

Tilgjengelige forskningsresultater om lakselus biologi er et godt eksempel på avgjørende kunnskap som bør inkluderes for økt presisjon. Mens et betydelig antall publiserte studier demonstrerer at mer enn halvparten av lusa faller av eller dør før den rekker å gjøre skade på fisken den har infisert, legger dagens system til grunn at all lus som infiserer en laks overlever i hoveddelen av sine vurderinger. Videre viser tilgjengelige forskningsresultater at laksunger av Atlantisk laks har høyere toleranse for lakselus enn det som legges til grunn i TLS. Ekskludering av deler av dette kunnskapsgrunnlaget i dagens system bidrar til at sannsynlige dødelighetseffekter av lus overestimeres.

Behovet for forbedring og økt presisjon underbygges av store datasett

I den nye studien gis også en gjennomgang av omfattende datasett beskrevet i publiserte studier som demonstrerer manglende sammenheng mellom lusenivåer på fisk i oppdrettsanlegg og infeksjonsnivået på villfisk i omkringliggende områder. Dette indikerer at andre variabler enn lus i oppdrett også er avgjørende for lusenivå på villfisk.

Videre demonstreres begrenset eller manglende sammenheng mellom systemets estimerte effekt av havbruk (lus) på ville bestander av Atlantisk laks og observert (reell) utvikling i ville laksebestander. Dette indikerer at den miljømessige effekten av systemet slik det praktiseres i dag er begrenset, og at kunnskap om andre variabler enn lus fra oppdrett er avgjørende for en god forståelse av utvikling/overlevelse hos ville laksebestander.

Illustrasjon av miljømessig effekt av Trafikklyssystemet (Figur 7 i van Nes mfl., 2024). Luseregulering bidrar til kontrollerte/lavere lusetall på fisk i oppdrett, men miljømessig effekt målt på villfisk og på ville bestander er begrenset eller mangelfull. Samtidig er en uønsket effekt at strengere lusegrenser kan medføre hyppigere avlusningsbehandlinger som påvirker fiskevelferd og overlevelse hos oppdrettsfisk. Tilpasset fra Fig 17. i Larsen og Vormedal, 2021 https://doi.org/10.1016/j.aquaculture.2020.736000.

Villaksen er ikke tjent med et system som overestimerer effekter av lakselus

Et system som overestimerer negative effekter av lakselus fra oppdrettsanlegg kan virke mot sin hensikt for bevaring av villaks, ettersom andre avgjørende variabler som påvirker sjøoverlevelsen hos laks dermed kan undervurderes eller overses.

Derfor er økt presisjon og forbedringer av TLS avgjørende både for å øke verdien av systemet for bevaring av laks og for akvakulturforvaltningen.

Artikkelforfatterne har fått finansierng fra Salmon Tracking 2030, Norwegian Seafood Research Fund, Grant/Award (Number: FHF901890)

SalmonTracking 2030 er en organisasjon som finansieres av havbruksselskapene i produksjonsområde 3 og 4. Satsingen har også delfinansiering på enkeltprosjekt fra bl.a. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).